Da var det på tide å hoppe i det endeløse havet igjen, og hva passer vel egentlig bedre som midlertidig kompensasjon for de djevelske kuldegradene som hugger seg inn i sjelen enn en utflukt til et virtuelt tropeparadis? Endless Ocean-serien er som TV-spillenes svar på en real opplevelsesferie, og harry charter-turister må nok se seg om etter noe annet, for denne destinasjonen er av det forfriskende urørte og eksotiske slaget.
I likhet med den første tittelen baseres også oppfølgeren på et lettilgjengelig casual-konsept med lav terskel som sannsynligvis vil føles litt for naivt for blodtørstige krigsspillfantaster, for her skal du verken skyte, sprenge, dukke eller løpe. Endless Ocean 2 tar i stedet varmt imot deg med kvinnelig ballade-vokal og naturskjønne omgivelser mens du introduseres for en sympatisk skipper og hans søte tenåringsdatter, som blir dine lojale partnere i spillet.
Er det no’ kult’a?
Som ferskeste medlem i dykkerklubben er det bare å senke hjerterytmen og omgi seg med de beroligende blånyansene til undervannsuniverset som blir spillarenaen din heretter. Her skal du bedrive semi-spennende hobby-arkeologi, interagere med det biologiske mangfoldet og utforske store farvann med skjulte skatter og potensielle farer. Basen din er en knøttliten strandoase hvor alt av oppdagelser, funn og nye områder loggføres.
Les også:Anmeldelse: Endless Ocean
Den logiske, umiddelbare reaksjonen på Endless Ocean-idéen vil nok for mange være å rynke litt på nesen over tilsynelatende tynn spillbarhet, noe som for så vidt er forståelig. Spillet har jo ikke akkurat aggresjonsterapeutiske egenskaper, ei heller kan det kalles noe utstillingsvindu for spillteknisk entreprenørskap. Men om man gir det en sjanse og lar dets sjarmerende invitt stimulere godviljen om enn for en stakket stund, vil en del kvaliteter også tre frem fra saltvannsblånene.
Først og fremst har Endless Ocean 2 en strammere mekanikk enn forgjengeren og er også mer historiedrevet. Du serveres stadig nye dykkeoppdrag, og enten oppgaven din er å lokalisere bestemte undervannsruiner –og vrak eller skatter og gjenstander, er disse som regel brikker i en større historisk eller mytologisk sammenheng som det faktisk tidvis er interessante å forske videre på. Det gir også en følelse av fremdrift og gir litt mer mål og mening med all dykkingen utover bare det å fungere som meditativ avslapning.
Dog er jo ikke sistnevnte alltid å forakte, og et av særtrekkene med dette spillet er jo nettopp at du mer eller mindre i ditt eget tempo kan flyte rundt og observere omgivelsene uten å måtte tenke på å drepe eller bli drept. Dette kan jo selvsagt slå begge veier, og FPS-misbrukerne vil nok raskt kjenne nervøse rykninger i avtrekkerfingeren, men om du trenger et avbrekk fra virtuell kryssild og samtidig er blant dem som setter pris på utforskningselementet i spill, kan Endless Ocean 2 langt på vei levere varene.
Spillarenaen er nemlig både enorm, variert og i utgangspunktet helt åpen, og det ta meget lang tid før du kan anse deg som lommekjent i det undersjøiske landskapet. I tillegg til de organiske omgivelsene finnes det også vrak, ruiner, huler og så videre som vil kreve anseelige mengder oksygen, i tillegg til velutviklet retningssans, å utforske. Når den noe beskjedne Wii-maskinvaren attpåtil utnyttes såpass godt som her, med fine teksturer, naturtro fargepalett og realistisk animert dyreliv, er det absolutt mulig å kose seg med spillets relativt uskyldige aktiviteter.
Haier er ålreite dyr
Det å innta det våte element medfører som kjent også et aldri så lite nedrykk på næringskjeden, og Endless Ocean 2 er ikke snillere enn at det av og til konfronterer deg med havets mer glupske skapninger. For å avverge eventuelle angrep er du utstyrt med en såkalt "pulsar" som skyter elektriske ladninger. Du har bare et begrenset antall skudd tilgjengelig, så her gjelder det å sikte godt. Du kan også gjøre en unnamanøver ved å riste i Wii-kontrollen om du blir angrepet. Selv om slike situasjoner oppstår heller unntaksvis, tilfører det spillet et slags skyteelement og mer bredde i spillmekanikken. Det finnes også andre hjelpemidler som for eksempel en undervannspenn, bærbar radar og så videre, som også øker spillbarheten og variasjonen.
Utover dette består gjerne konkrete oppgaver i å for eksempel oppspore skjulte innganger, gjerne gjennom tett vegetasjon, finne alternative ruter rundt farlige virvler og så videre. Du har også begrenset med luft, noe som øver et visst tidspress på deg underveis og øker utfordringen en del. Det finnes en rekke belønninger, utstyrsoppgraderinger, sertifiseringer og så videre du får underveis. Spillet er altså ikke uten mestrings –og fremdriftsfølelse, selv om mange aktiviteter ikke akkurat direkte påvirker progresjonen, som for eksempel en søt delfin du kan trene opp til å gjøre kunster. Men underholdende kan det likevel være.
Les også:Anmeldelse: Sega Bass Fishing
Det å utvide sjødyr-leksikonet kan du definitivt gjøre til en vedvarende aktivitet, for antall arter du kan registrere her er saktens nok til å avlegge en doktorgrad i marinbiologi, om du skulle ha tålmodighet. Man kan ane et slags pedagogisk tilsnitt her, men all den tid interaksjon med mangfoldet for det meste er frivillig, er det ingen fare for å fornemme innestengt klasserom-eim.
Konklusjon
Endless Ocean 2 er et spill som krever en dose tålmodighet og riktig sinnsstemning, men likevel må jeg si det var langt bedre enn jeg hadde ventet, tross en noe utvannet spillbarhet. Det beholder dreggfestet og redder seg tørrskodd i land på behagelig atmosfære, genuin oppdagelsesglede og en aldri så liten dose rørende naturromantikk. Det er mer å gjøre enn i forgjengeren, godkjent kontrollsystem, pen grafikk og digert spillareal.
