I fjor var det 25 år siden vi først kunne stifte bekjentskap med Capcoms ikoniske Resident Evil-serie. I år markerer vi et litt mindre, men fortsatt betydningsfult jubileum. Det har nemlig også rukket å gå 20 år siden Capcom slapp nyversjonen av Resident Evil.
Vi begynner å bli godt vant med at gamle spillklassikere slippes i ny drakt, men i 2002 var det et ganske unikt prosjekt. Det gjorde store forbedringer med originalspillet og løftet det til en tidløs klassiker som fortsatt holder koken i dag.
Hoppet over til Nintendo
Overgangen fra PlayStation til den påfølgende konsollgenerasjonen var en av de største vi har sett fra konsollbrasjen. 3D-grafikk og arbeidsprosessene rundt hadde endelig begynt å modnes. PlayStation 2, Xbox og Nintendo GameCube var spennende og kraftige konsoller som gikk forgjengerne sine en høy gang. Sånn sett er kanskje ikke så rart at Capcom ville prøve seg med en nyversjon for å se hva de kunne gjøre med den nye maskinvaren.
Originalversjonen av Resident Evil hadde opprinnelig blitt sluppet til PlayStation og senere blitt lempet over på Sega Saturn, men i den nye konsollgenerasjonen var det tydeligvis ikke PlayStation som fristet mest for Capcom. Til manges overraskelse ble den oppussede utgaven kun annonsert til Nintendo GameCube. Dette var en del av en større eksklusivitetsavtale mellom selskapene. Utviklingen begynte i 2001 under oppsyn fra Resident Evil-veteranen Shinji Mikami, som ofte krediteres som faren til overlevelsesskrekk-sjangeren.
Mikami hadde i sin tid stått for regien av de første 2 Resident Evil-spillene og jobbet som produsent på det tredje innslaget. Med nyversjonen siktet Capcom på å oppdatere opplevelsen for et nytt publikum, samtidig som de ivaretok det spillet allerede gjorde bra. De fastlåste kameravinklene serien var kjent for skulle fortsatt bevares, men med et helt nytt detaljnivå.
Med en utviklingsperiode på ett år skulle man kanskje tro det var begrenset hvor mye man kunne gjøre for å forbedre ting, men resultatet snakket egentlig for seg selv.
Et gåtefult hus
Resident Evil åpner med en videosekvens som setter rammene for historien. Politiet i Racoon City har sendt ut en elitesoldatene S.T.A.R.S. på oppdrag til en mystisk herregård. Nærområdet har blitt rammet av en rekke mystiske drapsepisoder, og S.T.A.R.S. skal finne ut hva som foregår. Noe skjærer seg på helikopterturen opp, og etter en intens jaktscene gjennom skogen befinner du deg i inngangshallen.
Så fort man setter føttene på insiden av døra merker man den ubehagelige stemningen. Stillheten i huset brytes kun av tikkingen fra en klokke og tordenværet som herjer på utsiden. Dørene i hallen er markert med merkelige symboler, og bare noen få av dem kan åpnes.
Møtet med de første zombiefiserte innbyggerne i huset er intentst og skremmende, men sammenlignet med senere innslag i serien går de første timene bedagelig for seg. Du finkjemmer rommene etterhvert som du får tilgang til dem, mens du sanker inn ammunisjon og helsegjenstander. Områdene er stappfulle av gåter, og som regel må de løses gjennom flere steg. Huset er faktisk helt genialt sammensatt.
Du må ofte besøke tidligere områder på nytt for å låse opp gjenstander og utstyr, og resultatet er at du blir utrolig lommekjent i gangene. Det er flere ruter gjennom huset, noen farligere enn andre. På strategiske plasseringer kan du finne trygge rom, hvor du kan legge fra deg utstyr og lagre spillet.
Du kan spille gjennom historien som to forskjellige hovedpersoner, Jill Valentine eller Chris Redfield. Avhengig av hvem du spiller som, får du en litt annerledes historie. De spillbare figurene stiller også med forskjellige fordeler og ulemper som endrer opplevelsen.
Nyversjonen og originalspillet skiller seg fra hverandre på noen områder. Huset har omtrent den samme strukturen i begge utgavene av spillet, men nyversjonen utvidet med flere rom, og et stort område utenfor herskapshuset som ikke var med tidligere. Det ble introdusert et par nye historietråder som jeg ikke vil røpe for nykommere, og særlig en av disse utmerker seg med noen av de uhyggeligste scenene i skrekkspillsjangeren.
Den økte detaljrikdommen var også viktig for å heve opplevelsen. De små, avlukkede områdene i spillet lot Capcom fokusere på å lage detaljerte mijøer og realistiske karaktermodeller. Bakgrunnen i spillet består for det meste av 2D-bilder. De ser kanskje litt for lavoppløste ut for moderne skjermer, men på Gamecube var grafikken et av de mest imponerende for sin tid. De fastlåste kameravinklene ga mye rom for å lage innlevelsesrike scener, med skikkelig imponerende lyssetting. Det var i det hele tatt et utrolig pent spill.
Skummelt, men akkurat teit nok
Selv om originale Resident Evil var et skummelt spill, hadde det en overhengede teit tone. Manuset var godt under B-filmnivå, og det samme kan sies om det ikonisk dårlige stemmeskuespillet. Det hadde en rar, egen sjarm, men jeg tror det var til alles beste at nyversjonen tok noen steg bort fra røttene på dette området.
For all del, mye av dialogen høres fortsatt teit ut i nyversjonen, men sammenlignet med originalversjonen er det flere hakk over. Det føles til tider litt som en skrekkfilmparodi, men stemningen som bygges fra de mørke omgivelsene og musikken er likevel mer enn nok til å skremme spillere. Den lite selvhøytydelige og «cheesy» tonen er en viktig del av Resident Evil, men det betyr ikke at spillene ikke er skumle.
Spilldesignet er som en fjern slektning av Zelda, med mye fokus på utforsking, leting etter nøkler og nye områder som låses opp etterhvert som du finner nye hemmeligheter. Det egner seg godt for flere gjennomspillinger og «speedruns», selv om det naturligvis er mindre skummelt for andre gang.
På tide med et nytt forsøk?
I mange år var denne versjonen av Resident Evil som en slags gullstandard å regne når det kom til oppussinger av spill. Det er et perfekt sted å begynne for nykommere til serien, og et gledelig gjensyn for dem som spilte originalversjonen. Selv om også nyversjonen nå har rukket å bli 20 år gammel holder det seg ganske godt, selv om det skiller seg litt ut blant de mer moderne nyversjonen av Resident Evil 2 og 3.
De siste nyversjonene som har blitt sluppet i Resident Evil-serien har gått for en mer modernisert fremgangsmåte, med et tredjepersonskamera i stedet for de fastlåste kameravinkene og større fokus på realisme. Capcom har ikke utelukket muligheten for å gå tilbake å lage enda en nyversjon av det første spillet. På sett og vis kan det jo gi mening å få muligheten til å spille gjennom hele den originale trilogien i samme stil, selv om det strengt tatt ikke er nødvendig.
Resident Evil ble med nyversjonen et av de beste spillene noen gang, og det er forsatt et spill som er verdt å få med seg. HD-versjonen som er tilgjengelig på alle moderne plattformer er en utmerket måte å spille det på.
Bildene i artikkelen er fra Resident Evil HD, som kan kjøpes på Steam, Xbox One, PlayStation 4 og Nintendo Switch.
