Will Wright-spillet SimCity regnes vanligvis som grunnleggeren av bybygger-sjangeren, og det er ikke uten grunn. Spillet introduserte de aller fleste av konseptene sjangeren benytter seg av i dag, og det ble på mange måter malen for alle bybyggerspillene som har kommet senere – inkludert det relativt ferske Cities XL, som vi tok en titt på i forrige uke.
Sjangerens opprinnelse
Men var SimCity egentlig det første bybyggerspillet? Både ja og nei. Vi har flere tidligere eksempler på spill som setter deg i lederstolen for et samfunn, fra tekstbaserte simulasjoner som Hammurabi (som dukket opp for mainframe-systemer allerede i 1969, da kjent som The Summer Game) til grafiske strategispill som Utopia (et Intellivision-spill fra 1982 hvor du fikk i oppgave å utvikle ei øy, samtidig som du kriget mot naboøya). Utopia er forøvrig et interessant spill i seg selv, og mange regner det som det tidligste sanntidsstrategispillet.
I denne artikkelen er det imidlertid et annet spill jeg ønsker å fokusere på, nemlig Colecovision-spillet Fortune Builder. Colecovision var en amerikansk konsoll som ble lansert i 1982, og som nøt en viss suksess tidlig på åttitallet (primært på andre siden av Atlanteren). Konsollen hadde flere spennende spill, selv om flesteparten av utgivelsene var hjemmeversjoner av datidens arkadespill. Spillutvalget var likevel overraskende variert, noe Fortune Builder er et godt eksempel på. Dette økonomiske strategispillet ble solgt side om side med arkadeklassikere som Mr. Do!, Space Panic og Donkey Kong.
Verdiskapning i en virtuell verden
I Fortune Builder er målet, som tittelen tilsier, å skape verdier. Som i SimCity starter du med et tomt og jomfruelig landområde, som du kan utvikle akkurat slik du ønsker det selv. Her har du sletter, fjellområde og en vakker kyststripe, og det eneste som er plassert ned fra før er noen veier – som du kan ignorere eller utvide selv, alt etter hva du planlegger.
Du har mulighet til å bygge fabrikker, oljeplattformer, boligblokker, hoteller, fornøyelsesparker, kasinoer, bensinstasjoner, skisentere, marinaer og mye mer. De ulike bygningene påvirker hverandre på godt og vondt. Det lønner seg for eksempel ikke å plassere et hotell og en fabrikk ved siden av hverandre – da vil støy og forurensning fra fabrikken sørge for at hotellet går dårlig. I stedet er det lurere å plassere et lite kasino i nærheten av hotellet, slik at turistene kan gamble bort pengene i byen din.
Fabrikken bør du på sin side vurdere å plassere i nærheten av en gruve, og hvis du i tillegg sørger for å bosette arbeidere i nærheten vil den sannsynligvis gå svært godt, og føre til penger i kassa. Men husk å bygge veier, slik at folk og varer kommer seg dit de skal. Colecovision-spill kan ikke skilte med det beste av grafikk, men utviklerne klarte likevel å illustrere hvordan situasjonen var i byen din, ved hjelp av små prikker på veiene. Jo flere det er, jo bedre gjør du det.
Begrenset tid
I motsetning til SimCity er ikke Fortune Builder et evighetsspill. Det har et svært spesifikt mål, og det tar ikke veldig lang tid å spille. Poenget er å øke verdien på landområdet ditt til 250 millioner dollar innen fem år. Det er en vanskelig oppgave, men langt fra umulig. Selv om landområdet er det samme hver gang, har spillet en stor gjenspillingsverdi takket være den store friheten du får til å utvikle området på din egen måte, så her er det bare å prøve og prøve helt til du lykkes med målet ditt.
En morsom detalj med Fortune Builder er at spillet støtter to spillere samtidig, ved hjelp av delt skjerm. Dermed kan du og en venn konkurrere på samme landområde, og velge om dere vil stikke kjepper i hjulene på hverandre ved en hver anledning, eller om dere vil forsøke å være litt mer siviliserte.
Satt opp mot dagens bybyggerspill, eller det første SimCity-spillet for den saks skyld, er Fortune Builder naturligvis veldig simpelt. Fokuset på entrepenørvirksomhet, og den begrensede tiden du får å spille på, gjør også at det stiller i en litt annen klasse enn dagens bybyggerspill. Samtidig er det klart at mange av elementene vi i dag tar for gitt i slike spill så dagens lys allerede her. Det sentrale aspektet i denne sjangeren handler tross alt fortsatt om det å plassere ut bygninger og soner slik at de påvirker hverandre på positive (og ikke negative) måter, og dermed skape vekst.
Målet med denne vesle artikkelen om Fortune Builder er forresten ikke å ta bort noe av SimCitys historiske betydning. Uten SimCity hadde sannsynligvis ikke denne sjangeren eksistert i dag, i alle fall ikke slik vi kjenner den. Men jeg synes samtidig at Fortune Builder fortjener å få litt mer oppmerksomhet enn det har, for det gjorde tross alt veldig mye av det SimCity gjorde – bare veldig mye tidligere.
Du kan teste Fortune Builder selv, takket være en nettbasert Colecovision-emulator.
