LOS ANGELES (Gamer.no): I 2014-spillet South Park: The Stick of Truth fikk vi en god dose galskap og morsomme kamper i et spill som føltes som en utvidet episode av den kjente og kjære TV-serien.
Skaperne Matt Stone og Trey Parker jobbet tett med utviklerne den gang, og med South Park: The Fractured But Whole står de igjen i spissen, og lover like mye banal humor og satire, og enda dypere kampsystemer enn i forgjengeren.
På leting etter den rette stripperen
I demonstrasjonen jeg fikk servert av The Fractured But Whole tok jeg kontroll over The New Kid – figuren man styrer både i dette spillet og forgjengeren. Målet i demoen var å finne en spesiell stripper i en strippeklubb, som trolig hadde informasjon om en forsvunnen katt. Fordi hvorfor ikke.
På strippeklubben var det varierte gåter å løse, med langdistanse-promping, kasting av kinaputter og andre hjelpemidler. Demoen startet på kundetoalettet, hvor det sto en mann og svarte naturens kall. Her kunne jeg sette meg på do og gjøre mitt fornødne, prate med mannen, eller prompe på han for å få en reaksjon. Sistnevnte virker som en sentral mekanikk i spillet. Man kan prompe på forskjellige figurer for å se hvordan de håndterer det. Dette hadde ikke noen reell funksjon i demonstrasjonen, men det var utvilsomt morsomt å gjøre på alle og enhver.
Litt ut i demoen skulle jeg avhøre et par VIP-kunder på strippeklubben. Dette gjorde jeg ved å havne på bakrommet med dem hvor de forventet en forførerisk lapdance. Dette utspilte seg gjennom et minispill som gikk ut på å «twerke» på de voksne mennene. Det de ikke visste var at jeg skulle prompe på dem også, slik at situasjonen ble så uutholdelig at de ikke klarte å holde ut og måtte fortelle om stripperen jeg så etter.
Etter litt frem og tilbake (bokstavlig talt) fikk jeg informasjonen jeg trengte, men VIP-kundene var misfornøyde med behandlingen de hadde fått. Dermed måtte jeg og superhelt-kompanjongen min, Captain Diabetes, bekjempe dem.
Rutenett hinter til dypere kamper
I motsetning til det rene turbaserte kampsystemet i Stick of Truth, har The Fractured But Whole lagt til et rutenett du kan bevege deg på. Et visst antall ruter er tilgjengelig for deg og superhelt-gjengen din, mens fiendene har sitt eget rutenett. Spillet er fortsatt turbasert, men rutenettet gjør det mulig å planlegge taktikken din på en mer omfattende måte: Avhengig av hvor du beveger deg, kan ulike angrep påvirke flere, eller færre, av fiendene på forskjellige måter.
For eksempel brukte jeg et avstandsangrep som traff begge VIP-kundene samtidig på grunn av hvordan de stod i forhold til meg. Captain Diabetes har et angrep som, hvis fiendene er plassert riktig på rutenettet, sender en fiende flyvende inn i en annen slik at begge tar skade.
Slike tilfeller gir meg håp for at kampsystemet vil holde seg forfriskende gjennom hele spillet. Strategiske fordeler og ulemper varierer ut fra plassering i forhold til fiendene, hvor mange du har i laget ditt, omgivelser og hindre på kampområdet og lignende.
Jeg syns kampen jeg fikk prøve var morsom, og kommentarene som ble slengt fra fiendene var i kontekst med historien rundt kampen. På grunn av detaljer som det føler jeg at alle mekanikker har en overhengende sammenheng i spillet, som igjen gjør de spillmekaniske elementene svært passende til South Park-konseptet.
Gåteløsing og «crafting»
Utenfor kampene er det ikke bare promping og filmkutt som gjelder. I demoens tilfelle måtte jeg, etter seansen på VIP-rommet, finne en måte å forgifte klubb-DJ-en på slik at jeg kunne overta mikrofonen hans og rope stripperen jeg så etter ut på scenen.
For å koke i hop en passende sterk cocktail, bar det inn på ymse bakrom og lagre i klubben for å finne de ekleste ingrediensene jeg kunne. På kjøkkenet stod det et glass med noe hvit guffe i på en hylle, og for å få denne ned måtte jeg kaste en kinaputt på en propantank, for så å kaste en langdistansepromp på flammene slik at de satte fyr på skapet der glasset stod. Løsningen var ikke veldig åpenbar, så det kan se ut som litt hjernetrim må til i de omgivelsesbaserte gåtene i spillet.
En annen plass måtte jeg flytte en stige til en fryser for å klatre opp på matlageret til strippeklubben, hvor jeg fikk samlet inn rottebæsj til spesial-drinken. Da drinken var ferdig mikset, avsluttet med en liten promp i glasset som prikken over i-en, fikk vi se den beryktede stripperen entre scenen før demonstrasjonen endte.
Konklusjon
Mange av setningene jeg har skrevet i denne sniktitten er setninger jeg aldri hadde trodd jeg skulle skrive. Spillet ser ut til å være fullt av humor helt på grensen, funksjonell nær- og langdistansepromp, dype kamper og en satirisk og underholdende historie. Det hele renner rett og slett over av South Park-ånd.
Spillet har fått slippdato 17. oktober, og etter testen jeg fikk av det stiller jeg meg svært positiv til det vi har i vente. Nå gjenstår det bare å se om resten av spillet holder samme nivå, og hvor mye av innholdet som blir sensurert når spillet blir sendt over Atlanterhavet for slipp i vår verdensdel.
Få med deg alle nyheter og inntrykk fra E3-messen på vår samleside.
