Mobilspill er ofte små og enkle, slik at de kjapt kan plukkes frem og legges bort igjen. I jungelen av spill til iPhone og iPod Touch finnes det imidlertid noe for enhver smak og anledning. Vi har tatt en titt på åtte avanserte og tidkrevende spill. Samtlige er testet på siste (og raskeste) versjon av iPod Touch, tilsvarende iPhone 3GS.
Defender Chronicles
Det florerer av Tower Defence-varianter, men Defender Chronicles tilfører sjangeren en del interessante aspekter. Isteden for å vise brettet ovenfra, foregår det hele fra siden. Din oppgave er å hindre angripere fra å nå brettets utgang(er), som typisk er plassert ved toppen eller foten av et fjell. Fiendene har en eller flere stier å følge, og det blir din oppgave å plassere ut forsvarsstyrker i form av bygninger som rommer fotsoldater, bueskyttere, magikere med mer. Enhetene har ulike styrker og svakheter, og pengene du tjener underveis kan benyttes til å bygge flere bygninger eller å oppgradere noen av de eksisterende.
Et enkelt brett tar gjerne ikke mer enn 10 til 20 minutter å fullføre, men de knytes sammen av en historie. Gjennom denne følger du en helt, som også bidrar direkte i kampene. Etter hvert som du spiller, vil heltens erfaringsnivå stige, og du kan da velge hvilke egenskaper som skal forbedres. I praksis står valget mellom å effektivisere heltens egne angrep eller de øvrige enhetenes. Helten kan dessuten gjøres mektigere ved å kjøpe magiske våpen og rustninger.
Når historiedelen er fullført, får du anledning til å spille gjennom på ny, med en ny helt, eller du kan fortsette å spille brettene etter eget ønske. Flere vanskelighetsgrader sørger for utfordring i skrekkelig mange timer. Fortjenesten stiger i takt med vanskelighetsgraden, men de mektigste gjenstandene er relativt dyre, så du må kanskje fullføre et titalls brett før du får råd til noe det er verdt å skrive hjem om.
Utvalget brett kunne gjerne vært større, men hvilke fiender du møter vil variere, og dermed også opplevelsen. I rettferdighetens navn skal det også sies at utviklerne har vært flittige med oppgraderinger, og at nye brett dukker opp fra tid til annen. Historien er temmelig banal, men spillet er lettilgjengelig, utfordrende og svært vanskelig å legge fra seg. Rett og slett et meget godt kjøp.
Defender Chronicles kommer fra Chillingo Ltd og koster i skrivende stund 17 kroner.
9/10
Dungeon Hunter
Navnet er kanskje ikke videre originalt, men det er heller ikke konseptet. Dungeon Hunter er enda en Diablo-klone. Det bemerkelsesverdige er at den fungerer aldeles ypperlig i lommeformat. Kontrollene holdes enkle og oversiktlige, og hovedpersonen gjør det du ber ham om, når du ber om det. Dessuten holder spillet relativt høy standard både grafisk og på lydsiden.
Spillfiguren styres ved hjelp av et fiktivt styrekryss nede i venstre hjørne av skjermen. På høyre side finner du en angrepsknapp som utfører basisangrepet ditt. Over denne igjen ligger en knapp for sekundærangrep. Hva den skal gjøre, velger du selv, avhengig av hvilke egenskaper hovedpersonen din innehar. Selv uten fysiske knapper, er det enkelt å treffe riktig i kampens hete.
Verdenen er delt inn i en rekke mindre brett, og hovedhistorien leder deg fra sted til sted. Overalt venter nye oppdrag, monstre, skatter og bedre utstyr. Etter hvert som du går opp i erfaringsnivå kan du også utvikle spillfigurens ferdigheter og egenskaper, slik vi er vant med fra tilsvarende titler.
Dungeon Hunter har kanskje noe begrenset levetid. Gjenspillingsverdien er ikke all verden, og variasjonen kunne vært bedre. Vanskelighetsgraden kunne også vært høyere, og du får fort så mye penger at de ikke er noen begrensende faktor.
Dungeon Hunter kommer fra Gameloft og koster i skrivende stund 29 kroner.
7/10
Catan
La meg starte med en betroelse. Jeg har aldri spilt brettspillet Settlers of Catan. Jeg vet jeg burde og jeg har som intensjon å gjøre det, men enn så lenge er jeg blant de uinnvidde. Etter noen timer med denne håndholdte utgaven, er det imidlertid lett å forstå hvorfor brettspillet har blitt så populært.
Konseptet i Catan er nokså enkelt. Det konkurreres om å være den mest effektive nybyggeren på ei øy. Suksess måles i seierspoeng, og første spiller som får 10 av disse, vinner. Seierspoeng oppnås i hovedsak ved å bygge byer, men det deles også ut bonuspoeng, for eksempel til spilleren som har bygd den lengste veien.
Øya er bygd opp av 19 små sekskanter, som er plassert slik at de danner en stor sekskantet øy. Disse plasseres tilfeldig, slik at brettet er forskjellig hver gang du spiller. Hver av de 19 sekskantene har en tallverdi og en ressurs knyttet til seg, og disse råvarene må utvinnes spillets gang.
På tross av at Catan er et terningspill, er lite overlatt til tilfeldighetene. Tallverdiene på sekskantene går fra 2 til 12, og to terninger kastes hver runde. Summen av øyne avgjør hvilke av råvarene som skal høstes inn. Dersom du har et hus ved en skog med verdi 2, vil du få tømmer hver gang noen kaster to enere. Siden noen summer er vanligere enn andre (8 gir for eksempel uttelling ved 2+6, 3+5 og 4+4) og det er begrenset plass til å bygge hus, blir det kamp om de beste plassene.
Dessuten vil det være en avveining om man skal satse på å produsere alt man trenger selv, eller om man heller skal satse maksimalt på en eller to råvarer, for så å bytte til seg det man mangler, enten med banken (til en mer eller mindre utrivelig kurs) eller andre spillere.
Catan støtter inntil fire spillere, og du kan kombinere datamotstandere av varierende vanskelighetsgrad og menneskelige motstandere (lokalt) etter eget ønske. Det er utvilsomt mer interessant mot virkelige motstandere, da de datastyrte motstanderne kan ta merkelige avgjørelser, spesielt med tanke på bytting av råvarer, men moro er det uansett.
Catan kommer fra USM og koster i skrivende stund 29 kroner.
8/10
Tiger Woods
Intet hull er trygt når Tiger Woods svinger kølla. Nei, dette er ingen datingsimulator. Den velkjente casanovaen er nemlig også en habil golfspiller, og selv om denne utendørsaktiviteten er konstruert for pensjonerte papirflyttere (ingen diskusjoner) fungerer den også godt på Apples lille plattform.
Der mangelen på fysiske knapper er et problem i mange spill, er det en velsignelse i Tiger Woods. Det føles helt riktig å sikte, svinge og bla i køller med fingrene på skjermen. Når kølle er valgt og retningen bestemt, går du over til selve slaget. Baksvingen gjennomføres ved å dra fingeren nedover, resten av slaget ved å skyve den oppover. Hvordan slaget utføres, avgjøres av hvor lang du velger å gjøre baksvingen og retningen på bevegelsene. Ved å føre fingeren (og dermed kølla) i en svak bue, kan du legge inn skru. Det er altså bare å fade, drawe, slice og hooke etter hjertets lyst.
Gjennom en slags karrieredel utvikler du spilleren, slik at han etter hvert slår lenger, får bedre kontroll, treffsikkerhet og så videre. Oppgraderinger koster penger, og disse vinner du ved å delta i konkurranser. Med syv 18-hullsbaner blir variasjonen helt akseptabel, og selv om hullene går kjapt unna, flyr timene nesten like fort. Dessverre blir det for lite utfordrende etter hvert som du knekker kodene og spillfiguren din blir bedre. Spesielt gjelder dette puttingen. Riktignok har det en flerspillermodus, hvor du kan utfordre andre overmenneskelige golfere, men bedre balanse i enspillerdelen hadde virkelig hjulpet på holdbarheten.
Tiger Woods kommer fra Electronic Arts og koster i skrivende stund 29 kroner.
7/10
