Bare smil
Ellers var det unison skryt å få fra podiet under presentasjonen. Fra både Ubisoft, Konami og Team Ninja. For alle er 3DS den konsollen man virkelig har ventet på. Da stilles det utvilsomt store forventinger til spillene vi skal få levert på Nintendos nye kjæledegge. Det har blitt murret litt om at det ikke er mange av de 25 spillene som kommer mellom slippdatoen og juni som virkelig frister. Vi var så heldige at vi fikk testet flere av dem bak scenen.
– Dette er ikke bare lanseringen av en ny konsoll, det er starten på en helt ny æra for spilling, proklamerte Nintendos Europa-sjef Saturo Shibata før vi fikk fritt leide til konsollene.
Det som slår meg etter min testrunde er hvor fantastisk bra denne brilleløse teknologien fungerer. Man kan til og med stille styrken på 3D-effekten for å tilpasse opplevelsen for ulike brukere. Akkurat det tror jeg vil vise seg genialt, for folk har rett og slett radikalt ulikt syn.
Jeg kjørte selvsagt full pupp, med det falkeblikket jeg har, og lot meg raskt overbevise. Potensialet er gigantisk. 3D-effekten fungerer jevnt over meget bra og innbyr til spilling. Den samme effekten har også evnen til å maskere det som ellers ville bli sett på som regelrett stygg grafikk. Fokuset til spilleren dras vekk fra kantete linjer og miljøer av varierende kvalitet, og over på de mange fordelene 3D gir spillerne.
Dessuten føles konsollen veldig behagelig i hendene. For meg er vekten ideell og balansen i konsollen føles optimal. 3DS fremstår også som mer eksklusiv enn sine forgjengere. Plastikkpreget er skjøvet til side for et langt mer solid og sammenskrudd rammeverk. Dette er en teknologisk godbit!
Hva med spillene?
Likevel er det jo én ting som definerer en konsoll mer enn noe annet. Spillene. Akkurat på dette punktet virker det som om Nintendo kan få en treg start på sin nye æra. De av dem som feiler, gjør det ofte på et knotete kontrollsystem eller at spillet mer eller mindre overser mulighetene som det å spille i 3D gir.
Resident Evil: The Mercenaries ser eksempelvis fantastisk ut, og virker spennende. Når du setter deg ned med det åpenbarer det seg imidlertid et kontrollsystem som ikke holder mål, et kontrollsystem som gjør en bedre jobb med å så frustrasjoner enn å kverke fiender.
Det samme gjelder et spill som Kid Icarus: Uprising. Man lar seg imponere stort over 3D-effekten, og hvor raskt og smidig det visuelle kjører mens du spiller. Her er kontrollmulighetene bredere og noe bedre enn i Resident Evil. Likevel synes jeg man er langt ifra i mål. Jeg sier ikke at Nintendo og tredjepartsutviklere skal følge Apple hakk i hæl, det ville uansett vært selvmord, jeg sier bare at man kan gjøre en enda bedre jobb i å utnytte alle de nevnte verktøyene 3DS gir utviklere.
LEGO Star Wars III: The Clone Wars er et godt (les: dårlig) eksempel på dette. Her er det bare statiske miljøer som drar en fordel av 3D, ellers er spillet ganske likt det vi har fått levert tidligere i den serien. Man kjører en formel som man vet virker, men jeg synes ikke det er verken modig eller offensivt på en så spennende konsoll som 3DS.
Fotballkrutt
Selv om det var en del skuffelser da jeg gikk rundt og testet det som bare er korte smakebiter, det må understrekes, var det da også noen oppturer. Under demonstrasjonen så Pro Evolution Soccer 2011 3D stygt og kjedelig ut. Jeg fyrte det opp selv litt etter, og ble virkelig oppslukt. Endelig klarer man å gi oss et unikt fotballspill på en bærbar konsoll. 3D-effekten suger deg inn og en ny kameravinkel forsegler potensialet til at dette kan bli en topptittel.
Konami har nemlig flyttet kameraet ned på banen, med et slags løst og lavt «Be A Pro»-kamera som følger spillerne i større grad. Dermed får man utnyttet 3D-effekten på en skikkelig måte, og oversikten man får på banen er fenomenal. Uheldigvis for den nøytrale tilskuer ble det kjedelige 0-0 mellom Real Madrid og Barcelona i mitt første forsøk, men jeg ble likevel frelst. Som en bonus har Konami maktet å få til en spillerlikhet som er skremmende kul å se på en bærbar, dette tror jeg blir stort.
Selv om de er helt sentrale, lener ikke Nintendo 3DS seg bare på spillene. Vi har vært innom fotomulighetene og funksjoner som Streetpass og Spotpass. Videre er det verdt å nevne at vi får en kjapp eShop med flere klassiske spill, og en skikkelig nettleser. Det blir spennende. Vi testet også noe som heter AR Games. Her bruker man kameraene på toppen av konsollen for å spille i miljøet du befinner deg i. Alt du må gjøre er å legge et såkalt AR-kort (et vanlig papirkort) ned på bordet foran deg og sikte inn kameraene. Da åpenbarer det seg et lite minispill, som for eksempel å bekjempe et monster eller skyte på blinker i 3D.
Det høres ganske morsomt ut, men fremstår noe knotete i praksis. Det stilles strenge krav til hvilken avstand du har mellom kortet og konsollen, og ikke minst til lyset. En liten skygge kan være nok til at spillet stopper opp, og da sier det seg selv at AR Games blir ganske så stakkato.
En fellesnevner for alt som involverer 3D-funksjonen er også at det forventes at du holder konsollen i en stabil posisjon foran deg for full nytelse. Dette er ikke like viktig i alle spill, men i en tittel som Pro Evolution Soccer 2011 settes det eksempelvis strenge krav til at du holder konsollen i samme posisjon hele tiden, hvis ikke flyter 3D-effekten helt ut og du mister oversikt. Dette ligger i den brilleløse teknologiens natur, og det er slett ikke så kritisk som det kanskje kan høres ut. Alt i alt skal nemlig Nintendo ha tonnevis med roser for teknologien med sin 3DS.
Konklusjon
Jeg tror Nintendos satsning på 3D er helt riktig. Apple har vokst seg store på håndholdt spilling og har blitt en stor utfordrer på dette markedet. Da er det smart av Nintendo å kjøre en unik og spennende innfallsvinkel på bærbar spilling. Teknologien og totalpakka vi får levert med 3DS når den lanseres i Norge 25. mars er det absolutt ingenting å si på. Dette er rett og slett en lekkerbisken, fra 3D-effekten i spillene til konsollens ytre finish.
Som vi så ofte sier er det imidlertid gameplay som er kongen, og akkurat her svikter de tidlige spillene en smule. Noen synder til og med så grovt at de like gjerne kunne blitt gitt ut på en vanlig DS, 3D-effekten i disse spillene er ikke mer enn lett kosmetisk. Til tross for denne kritikken tror jeg vi vil få kvalitetsspillene på lengre sikt, noe Pro Evolution Soccer 2011 3D overbeviste meg om på sekunder. Når konsollens mange verktøy utnyttes tror jeg nemlig det ikke er noen bærbar konsoll som er ute i dag som kan konkurrere med 3DS. Med de riktige spillene har Nintendo skutt både gullfuglen- og kalven. Igjen!
