I spillmediet er det få science fiction-univers som kan måle seg med det man finner i Halo-spillene. Jeg har tidligere lagt ut i det vide og brede om det stilige og mystiske universet spillene foregår i, men det er først og fremst i spillform vi har fått lov å utforske det til nå (i tillegg til et utall av bøker og tegneserier for de spesielt interesserte).
Etter 9 år med venting kunne det begynne virke som om Microsoft hadde gitt opp drømmen om å lage en TV-adaptasjon, men nå har altså tiden kommet. Vi har fått ta en titt på de første to episodene av serien, og det er mye som virker lovende så langt.
I ukjent farvann
For Halo-tilhengere er det særlig en ting som fort blir tydelig når man begynner på serien. Denne versjonen av Halo foregår i sin egne separate tidslinje, og følger med andre ord ikke kontinuiteten til spillene. Du trenger ikke å vite noe om historien i forkant, som forsåvidt er en fordel for nysgjerrige nykommere og dem som ikke har fulgt slavisk med på alt som har skjedd frem til nå.
Premisset er likevel ikke helt ukjent fra det vi kjenner fra spillene. Vi befinner oss omtrent 500 år frem i tid, og menneskeheten står midt i en konflikt mellom militæret og en gruppe med opprørere i det den fiendtlige romvesengruppen «The Covenant» systematisk begynner å angripe koloniverdnene. Utbryterkoloniene er preget av skepsis mot styremaktene, og et bunnløst hat mot militæret som har undertrykket dem i lang tid. Den menneskelige militærdivisjonen UNSC har utviklet en hær av genetisk modifiserte supersoldater gjennom det de kaller Spartan-programmet, og en av dem er vår alles favorittøffing, John 117 - Master Chief.
I den første episoden av serien blir vi introdusert for den unge opprøreren Kwan Ha, som lever på en av koloniplanetene sammen med andre mennesker. Etter et katastrofisk angrep mot kolonien blir Kwan satt i varetekt av Master Chief og skvadronen hans. Jeg trenger ikke gå mer inn på hvordan historien utvikler seg derfra, men den er preget av mysterier og overhengende spørsmål. Selv for en med god kjennskap til handlingen i spillene er det vanskelig å se hvor historien kommer til å gå videre, og det er kanskje sånn det helst burde være.
Begynnelsen av serien er ikke overdrevent fokusert på actionsekvenser, men tar seg heller god tid til å sette opp tonen og gjøre oss kjent med rollegalleriet.
Gamle og nye bekjentskaper
Rollegalleriet består av en god blanding av kjente karakterer fra spillene og helt nye fjes. Det er selvfølgelig begrenset hvor mye som rekker å skje på de første par episodene, men inntrykket så langt er at serieskaperne har satt sammen en god blanding av skuespillere som fungerer bra sammen. Sjefen selv er spilt av Pablo Schreiber. Han lever kanskje ikke helt opp til den ikoniske prestasjonenen til stemmeskuespilleren i spillene, men det tror jeg ikke noen kan klandre ham for. Schreiber gjør en god jobb med karakteren, og leverer sin egen versjon av Master Chief som fungerer godt.
En sentral del av historien virker til å bli forholdet mellom Master Chief og Kwan Ha, som blir tvunget til å sette forskjellene sine til side, og samarbeide under omstendighetene. Jeg tror det er potensial for å gjøre mye nytt med Master Chief sin rollefigur her. I spillene var han først og fremst laget for å være et bindeledd mellom spilleren og spillverdenenen, så han trengte egentlig ikke så mye karakterutvikling for spillet sin del, men som hovedrollen i en serie må han nesten fungere litt annerledes.
Visuelt sett holder serien seg veldig tett til kildematerialet, med påkostede visuelle effekter, og kostymedesign og rekvisitter som er tatt rett ut fra spillene. Master Chief og de andre Spartan-soldatene ser både overbevisende og kule ut, selv om romvesnene kanskje tidvis er litt stive i bevegelsenene. De som først og fremst er ute etter å "ekte" versjoner av Halo-kjøretøy og våpen vil med andre ord ikke bli skuffet hvis man skal dømme etter de første timene av serien.
Selv om det kanskje vil være en nedtur for noen fans at ikke historien henger sammen med det pågående narrativet i spillene syns jeg denne tolkningen av Halo virker ganske spennende sin egen måte. Tonen føles litt annerledes enn det vi er vant med, men man kan spore glimt av en mystisk og dyp bakgrunnshistorie som forhåpentligvis blir utforsket videre i resten av sesongen. Det ligger mye vekt på skulderne til rollegalleriet, men basert på det vi har sett til nå er jeg overbevist om at det kan bli bra.
Konklusjon
Halo virker ganske lovende så langt, men det gjenstår naturligvis å se hvordan resten av episodene utspiller seg. Det virker som om serieskaperne har fått helt frie tøyler til å fortelle historien de selv ønsker, og utifra de første episodene virker det til å være flere forskjeller mellom historiene som fortelles i kildematerialet og denne adaptasjonen. Mitt håp for serien er at de klarer å fange de menneskelige sidene av Master Chief og fortsette å gjøre interessante ting med rollefiguren.
Det er riktignok en viss fare for å miste noe av det som gjorde universet interessant i utgangspunktet ved å gå for langt i sin egen retning, men de første episodene holdt meg interessert nok til å ville se hvordan det utvikler seg videre. Rollegalleriet virker solid, og det er skikkelig kult å se de kjente karakterene, kjøretøyene og våpnene bragt til live på denne måten. Siden historien er helt frittstående fra det eksisterende Halo-universet er det ingenting i veien for å sjekke ut serien uten forhåndskunnskaper. Så får vi krysse fingrene for at resten av sesongen lever opp til forventingene.
Halo blir tilgjengelig på Paramount+ fra og med 24. mars. Sniktitten er basert på de første to episodene.
