Selv om ryktene om en mindre kraftig lillebror til Microsofts flaggskipkonsoll, Xbox Series X, har løpt flerfoldige runder på internett det siste året, tok Xbox Series S oss likevel litt på senga da den ble annonsert i september. Med kun to måneder mellom avduking og lansering er det ikke til å stikke under stol at konsollen gir inntrykk av å være noe som er nærmest en ettertanke – et tilbud til en svært spesifikk målgruppe.
Samtidig, etter å ha gått den lille hvite boksen mer i sømmene den siste uken, er det ganske tydelig hvordan den billigere og mindre ytelsessterke konsollen passer inn i Microsofts strategi. Og selv om den har store mangler, og neppe kommer til å utmanøvrere storebror på salgsfronten, er det en mulighet Xbox Series S klare å karre til seg sin egen plass rundt Xbox-familiebordet likevel.
Et kompromiss mellom pris og ytelse
Salgspitchen til Xbox Series S er egentlig ganske enkel: Spill de samme spillene som på Series X, men med lavere oppløsning, for en lavere pris. Selv om Series S på papiret støtter 4K-oppløsning, begrenser ytelsen hva konsollen kan klare. Målet er å nå en oppløsning på 1440p, og så skalere opp til 4K før videosignalet sendes til TV-en.
Bortsett fra det er planen – på papiret – å tilby nesten den samme opplevelsen som på Xbox Series X: spill som kjører i 60 bilder i sekundet, eller opp mot 120 bilder i sekundet i enkelte tilfeller. Slik vi skjønner det blir det likevel et ganske hårete mål som først og fremst vil fungere for et knippe spill, noe som underbygges av at den medfølgende HDMI-kabelen kun støtter 4K og 60 Hz. Konsollen kan sende 120 Hz til TV-en, og et par spill støtter det, men du må altså kjøpe en ny kabel for å dra bruk av dette.
Konsollen har den samme prosessoren som storebror, som er klokket et lite knepp lavere, men en betraktelig svekket grafikkprosessor. Selv om begge er bygget på den ferske RDNA2-mikrochiparkitekturen, klokker Series S' inn på 20 «compute units» og en ytelse på 4 teraflops. Xbox Series X har derimot 52 CUs og yter 12 teraflops. Til sammenligning har PlayStation 5 36 CUs som yter 10,28 teraflops.
I tillegg kan Series S kun skilte med 10 GB RAM mot Series X' 16 GB, og har en NVMe SSD-disk på 512 GB mot Series X' 1 TB. Begge SSD-ene har like bra lese- og skrivehastighet, men minnet har lavere båndbredde. Begge leverer også auto-HDR: en løsning der eldre Xbox-spill på tvers av plattformene får implementert en AI-generer
Sånn sett er både grafikkløsningen og minnet de to flaskehalsene for rå ytelse på Xbox Series S, og der utviklerne må lempe når de optimaliserer spillene for plattformen. Hvor lett dette vil være for spill i tiden fremover er det vanskelig å spå nå, og det er delte meninger. Det vi kan slå fast allerede nå er at utviklere i lang tid har måttet optimalisere spill på tvers av plattformer uansett – og ikke minst på PC, der man har måttet forholde seg til vidt forskjellige konfigurasjoner i lang tid.
Konsollen er svært stillegående – mye mer enn Xbox One X, selv når man sammenligner de samme spillene opp mot hverandre. Jeg har tilgode å høre betydelig viftestøy fra den lille hvite klossen. Samtidig mangler den diskdrev, noe som betyr at dette er en heldigital løsning – de gamle disk-spillene dine får du dermed ikke bruk for her. «Quick resume»-funksjonaliteten lar deg holde et knippe spill åpne i bakgrunnen samtidig, litt som apps på en smarttelefon, og lar deg skifte kjapt mellom dem. Det fungerer.
Utseendemessig er den overraskende liten, faktisk mindre enn en Xbox One X, og du vil neppe få problemer med å plassere den noe som helst sted i mediesenteret. Den kan stå oppreist, eller ligge horisontalt.
Siden Xbox Series S og Xbox Series X ellers deler funksjonalitet, kontroller og grensesnitt, kan du lese mer om dette i vår Xbox Series X-test. I bunn og grunn fungerer de to helt på samme måte, og er like kjappe å navigere.
Les mer om grensesnitt og funksjonalitet i vår Xbox Series X-test »
Spillene som er optimalisert nå
I skrivende stund har Microsoft gitt oss tilgang til et knippe spill som er optimalisert for de nye konsollene. Samtlige er allerede utgitte spill, og har også vært tilgjengelig på Windows 10 en god stund. Forza Horizon 4, for eksempel, har fått noen små grafiske forbedringer, men kjører nå med 60 bilder i sekundet med en oppløsning på 1440p på Series S. Til sammenligning måtte man velge mellom 4K-oppløsning og 30 bilder i sekundet, eller 1080p-oppløsning og 60 bilder i sekundet på det som til nå har vært Xbox-konsollenes flaggskip: Xbox One X fra 2017. Helt ærlig er forskjellen nesten umulig å skjelne på kloss hold på et 4K-panel der signalet uansett oppskaleres.
Hoppet opp til Xbox Series X er derimot betydelig større, der 4K-oppløsningen sørger for et sylskarpt bilde, og andre subtile grafiske forbedringer skinner bedre enn på Xbox Series S. Kanskje ikke uventet, men greit å vite.
Ikke alle spille er så like på tvers av Series S og One X som Forza Horizon 4. Gears 5 er et eksempel på et spill som tar opplevelsen til nye høyder, selv på den lille hvite mursteinen. Bildefrekvensen ligger stabilt på 60 bilder i sekundet i kampanjen og 120 bilder i sekundet i Versus-delen. Det virker også som om Series S gjør noen ekstra grafiske grep som ikke One X maktet bak kulissene for å by på blant annet bedre lys.
Men det er en hake: Mens Xbox One X-versjonen kan nå maks 60 bilder i sekundet i en dynamisk oppløsning som veksler mellom 4K og helt ned til 1080p, havner Gears 5 på en dynamisk oppløsning mellom 1440p og det vi tror er 1080p, men muligens et lite knepp lavee. Helt ærlig er det en avveining, og i våre spilløkter har vi ikke sett dette utgjøre stor forskjell mellom de to, annet enn at bildefrekvensen er betydelig bedre på Series S.
På mange måter virker det derfor som om hoppet opp fra Xbox One X til Xbox Series S ikke er veldig merkbart – i hvert fall ikke ennå. De to konsollene gjør en god del av det samme, men mens Series S prioriterer å oppnå de samme bildefrekvensene som storebror Series X, kunne One X skilte med høyere oppløsninger.
Derfor er det er litt skuffende at spill som ble optimalisert for Xbox One X, og som der ga spillere mulighet mellom å velge mellom oppløsning og mer futt i grafikken, eller en høyere bildefrekvens, ikke beholder dette. Samtidig skjønner vi det: Xbox One X og Xbox Series S har forskjellige styrker og svakheter, og det å fokusere på én versjon som fungerer på tvers av Series S og Series X med enkelte justeringer er nok det viktigste fremover.
Vi bør også nevne «Smart delivery»-initiativet, der spill som kjøpes til Xbox One nå i høst vil kunne oppgraderes til Xbox Series S/X-versjoner gratis i månedene fremover. Samtlige Microsoft-publiserte spill vil by på denne muligheten, men på tredjepartsfronten er det opp til hvert enkelt selskap. Mange har slengt seg på allerede, slik som Ubisoft, CD Projekt RED og Crystal Dynamics.
Hu hei hvor det går! Men så lite plass!!!
Det som virkelig utgjør forskjellen mellom gamle Xbox One X og nye Xbox Series S er likevel lastetidene. I arbeidet med disse nye konsolltestene har vi tatt undersøkt hvor lang tid det tar å starte opp spill fra Xbox-menyen, og hvor lang tid det tar.å laste en lagringsfil. Vi har brukt akkurat de samme måleparameterene og lagringsfilene mellom de tre konsollene.
Konklusjonen er entydig: i så å si alle tilfellene vi har testet laster Xbox Series S og Xbox Series X akkurat like kjapt. Det gjelder både spill som er optimalisert for de nye konsollene, og eldre spill som ikke får egne oppdateringer. Her er det snakk om lastetider som kappes med alt fra 10 sekunder til over et minutt. På Red Dead Redemption 2 merket vi for eksempel at det tok et minutt og fire sekunder kortere å laste en lagringsfil på Series S og X enn det gjorde på Xbox One X.
Det er liten tvil om at den lynkjappe NVMe SSD-disken i Xbox Series S gjør underverker her – men igjen er det et stort aber. Av de 512 GB med lagringsplass er det kun … hold deg fast … 364 GB som kan brukes til å lagre spill, applikasjoner og annen data. I en tid der det neste Call of Duty-spillet truer med å ta opp 136 GB av lagringsplassen din alene, er det forsvinnende lite.
Ja, man kan utvide lagringsplassen ved å kjøpe en ekstra, spesiallaget SSD som man kan stappe inn i en egen port bak konsollen, men om du velger å gå den veien det koster det nesten 3000 kroner for 1 terabyte. Man kan også bruke USB 3.0-enheter på over 128 GB som lagringssteder for spill som ikke er optimalisert for Xbox Series S eller X, men da tenker man bakover i stedet for fremover. Dette er et stort minus, og det svakeste punktet for Xbox Series S som konsoll.
Microsofts strategi
Det er her vi begynner å spørre oss selv: hvordan passer Xbox Series S egentlig inn i Microsofts spillstrategi? Xbox-leder Phil Spencer har for lengst indikert at det viktigste for selskapet fremover er å fokusere på å tilgjengeliggjøre spill via deres systemer på så mange måter som mulig. For Microsoft akkurat nå er det viktigste neppe at man spiller på Xbox-maskinvare, men at man bruker Xbox sine systemer, uavhengig av hvilken plattform det er på.
Xbox Series S er – i likhet med både Xbox One X og Xbox Series X – en konsoll som fokuserer på å være kompatibel med så mange eldre spill som mulig. Samtidig betyr mangelen på et optisk diskdrev at du er et hundre prosent bundet til utvalget som du finner i Xbox Store og på Xbox Game Pass. Og når strømmetjenesten Project xCloud, som skal la deg strømme spill fra Xbox Game Pass og spillbiblioteket ditt eller, lanseres for konsollene, er dette nok et ess i ermet for Xbox' forsøk på å etablere seg som den ultimate og eneste spilltjenesten du trenger.
Og det er nok her Xbox Series S kan finne på å smette seg inn i Microsofts strategi. Konsollen kan fungere som en mellomsjiktskonsoll mellom en Chromecast-dings og en Xbox Series X. Den kan bli en konsoll som ser mot mulighetene som åpner seg fremover, i stedet for kun å fokusere på det gamle og kjente. Xbox Series S er dermed litt som lillebroren som trenger seg på storebror når han og vennegjengen skal spille fotball, men som senere kan ende opp med å finne sin egen plass på banen.
Konklusjon
Xbox Series S er en litt merkelig konsoll som på noen områder føles ut som en slags arvtager til Xbox One X, men som samtidig leverer dårligere på enkelte punkter. Vår testing tilsier at konsollen holder det den lover: å by på opplevelser i tråd med Xbox Series X, med like kjapp lasting og bildefrekvens, men i begrenset form når det kommer til oppløsning og enkelte grafiske forbedringer ellers. Det er også skuffende at Xbox One X-versjonene av spill ikke blir tilgjengelig her, og at man må ta til takke med nedskalerte Xbox Series X-versjoner, når det finnes alternativ.
Det er likevel den svært begrensede lagringsplassen som er det største problemet her. Siden spill nå til dags lett bikker 100 GB med data, er det et feilsteg å begrense den tilgjengelige lagringsplassen til 364 GB. I verste fall kan vi se situasjoner der man kan ha maks to-tre spill installert på konsollen samtidig.
Potensialet ligger i fremtiden, og i Microsofts plan videre. Xbox vil tilgjengeliggjøre spilling for alle, også for dem som ikke helt ser verdien i å punge ut 5500 kroner for å få tilgang til det som med Xbox Game Pass og xCloud kan bli den toneangivende spillplattformen for flest mulig fremover. Det er her Series S kan finne sin plass, som en mellomstasjon mellom rene strømmeløsninger og Xbox Series X.
Vi har også testet Microsofts flaggskip.
Les vår test av Xbox Series X »
