Nye storbudsjetts nettrollespill er det langt og lenge mellom, og nå er endelig Amazons New World her. Vi har satt oss ned i den nye verden, utforsket korrupte soner og lekt oss med pirater, men er New World det beste alternativet for de som ønsker å rollespille med hundrevis av andre?
En helt ny verden
New Worlds univers er sånn helt passe interessant. Se for deg 1500-tallets kolonister fra Europa som seiler vest for å oppdage nye land, men legg til en dæsj magi og overnaturlige fenomen. New World foregår nemlig på en mystisk øy kalt Aeternum, et sted hvor skipbrudne har kommet sammen for å skape samfunn, byer og allianser som kriger over kontroll over det som er å ta.
Her er jungler, fjell, strender, snødekte landskap og mer. Det er en enorm verden vi får å utforske her, og vi har enda til gode å se alt. Heldigvis.
Inntrykket er likevel at det kunne vært så mye mer spennende. For New World gjør lite for å skape mystikk og atmosfære. I MMO-sammenheng er New World ekstremt generisk, og skal man skille seg ut i 2021, når så mange allerede nyter opplevelsene i Final Fantasy XIV, WoW, Guild Wars 2 eller Destiny 2, er det mye å spørre om å skulle forlate disse nokså unike og særskilte opplevelsene for noe som er sånn helt passe.
Realistisk på en god måte
Jeg er ikke en spesielt stor fan nettrollespill, aller mest på grunn av at jeg ikke tåler et konstant trykk av effekter, tall som bølger over skjermen og massive angrep som ikke gjør så mye skade som man skulle tro. Sånn sett er New World perfekt for sånne som meg; her er kampsystemet faktisk så tradisjonelt som man kunne ønske seg. Du angriper meg venstre museknapp, blokkerer med høyre, ruller unna med venstre shift-tast, og bruker en eller annen spesialevne med andre taster. Tallverdiene er lave nok til å forstå og huske dem, og kampene er nokså kjappe og gode nok til at man gjerne går fra en til annen uten å tenke at spillet blir noe kjedeligere av den grunn.
I tillegg er det en god mengde våpen man kan ta i bruk, helt uten at det trengs å oppnå spesielle nivåer eller lignende. Alle kan fekte med sverd, skyte bue eller muskett, og til å med kaste magi helt fra begynnelsen av. Hvor god du er med hver og en er en annen ting, som bestemmes av hvor mange poeng du legger inn i de forskjellige nivå-systemene, være det styrke, smidighet, eller intelligens. Sånn sett kommer du til å være nokså kjent med nivåsystemet hvis du har spilt Dark Souls, for våpen mye skade du gjør med våpen skalerer med nivåene dine i de diverse kategoriene.
Samtidig er det forskjellige nivåer for alle oppgavene du utfører, fra å hogge trær, smi utstyr, plukke bær og fisking. Har du spilt gode gamle RuneScape er det ikke noe som er nytt her, og godt er det, for systemet funker ypperlig, selv om ting blir utrolig kvernete og langstrakt etter de første timene.
Lite direkte morsomt
New World gjør en god jobb med å lede nye spillere inn i dets univers. En god, men kort introduksjon tar oss fra A til B, og vi får en kjempegod oversikt over hva spillet faktisk byr på av systemer i løpet av de første timene.
Jeg skal si at New World gjør noen utrolig kule ting jeg setter svært stor pris på, som få andre spill også gjør. Jeg digger at jeg kan se alt av utstyr jeg har på på en og samme tid, slik at mitt sverd, skjold og bue eller gevær vises på figuren min samtidig. Det er mange kule variasjoner av våpen og rustninger her, og det er nokså enkelt å tilegne seg nye klær med nye design – gitt at man går inn for å nå nye nivåer for å kunne lage det kuleste utstyret.
Jeg digger måten man sikter inn for å fyre av et skudd. Jeg setter pris på at skaden man gjør vises i tall som er farget blått, hvitt eller oransje avhengig av om angrepet er effektivt eller ikke, og jeg synes det er flott at man ser hvor mye mer skade et våpen vil gjøre når du setter poeng inn i forskjellige nivåer.
Samtidig er det så utrolig mye middelmådig ved New World. Musikken er fin, men kjedelig og så fullstendig forglemmelig. Oppdragene er så godt som utelukkende basert på gå-dit-drep-disse, eller gå-dit-hent-dette, med lite variasjon eller spennende og smarte tvister. Når spillet tvinger deg til å løpe hvor hen du skal – riktig, det er ingen hester, ingen kjerrer, ingen drager eller ørner å fly på – tar ting tid, og det blir kjempemye «backtracking»; å løpe tilbake til steder eller områder man har vært før.
Jeg sitter konstant med følelsen av at jeg spiller for å nå et punkt hvor ting blir morsomt, og at jeg fortsetter å spille fordi oppgavene er akkurat interessante nok til å fortsette, selv om jeg aktivt tenker at dette egentlig ikke er noe jeg vil fortsette med.
Midlertidig konklusjon
Det er alltid morsomt med nye nettrollespill. Man vet liksom aldri helt hva som venter der ute i de nye, store og åpne verdenene, og når selve Amazon selv står for det nye kule, er forventningene høye. Men New World gjør enn så lenge lite for å trekke meg fra andre spill av samme typen. Det er helt klart mye det gjør riktig – brukergrensesnittet er for det aller meste enkelt å navigere, nivåsystemet er enkelt og oversiktlig, og kampsystemet funker godt. Men oppgavene, hvordan man beveger seg fra sted til sted, og selv det visuelle – alt virker så uinspirert og midt på treet at det ikke klarer å la være å skuffe.
Jeg skulle så gjerne hatt mer – en visuell stil som ikke virket ti år gammel, figurer med personlighet, spennende fortellinger, musikk jeg vil nynne til og tenker på utenom spillet, oppdrag som trengte noe mer hjernekapasitet for å utføre, og kanskje til og med en hest eller to. New World har ingen av disse egenskapene. Det New World byr på er et onlinespill som gjør det aller meste helt greit, noe veldig bra, og noe nokså dårlig. Om dette inntrykket endrer seg med noen flere timer foran skjermen gjenstår å se, men enn så lenge tror jeg ikke New World er nettrollespillet som kommer til å holde på spillere som kommer fra titler de allerede elsker, eller som kommer til å konvertere nye til sjangeren.
