Først var det Beyoncé, så var det Skrillex, og nå har jammen meg også Sony prøvd å overraske fansen. Jeg snakker selvfølgelig om den aktuelle trenden hvor musikkartister, og nå også spillselskapere, tar publikum på senga ved å lansere et nytt produkt helt ut av det blå.
Resultatet av Sonys forsøk er Entwined, et kunsterisk og ubestemmelig interessant spill, som ble annonsert og lansert under årets E3. Her får spilleren ta et dypdykk i en vakker, men håpløs romanse, og resultatet er et slående pent eventyr, som dessverre gjør seg dårlig i spillform.
Alltid sammen
Det å skulle karakterisere, spesifisere og plassere Entwined i bås er ingen enkel oppgave, men med pistol mot tinningen ville jeg pekt på spillet som en hybrid mellom et gammeldags arkadespill og et nymotens eventyrspill, noe ala Journey. Sammenligningen med thatgamecompanys to år gamle spillperle er meget passende på flere punkter: Som tidligere nevnt er også Entwined et slags kunstspill, et eksperimentelt prosjekt hvor audiovisuell eleganse og enkle spillmekanikker med andre ord går hånd i hånd.
Det hele styres med to stikker som begge kontrollerer hver sin figur, figurer som i dette tilfellet er en gyllen oransje fisk og en blåkledd fugl. Et noe merkelig valg av hovedpersoner kanskje, men det er altså disse to personlighetene som har fått ansvaret for å styre skuta i Pixelopus’ første spill. Det er også en veldig god grunn til dette, nemlig det faktum at forskjellene mellom de to ikke kunne vært større.
Der fuglen svever bekymringsløst over himmelen holder fisken seg stort sett under havoverflaten, og disse ulikhetene blir plutselig problematiske når de to forelsker seg i hverandre. Det er her spillets historie ligger, og med to enkle setninger får man egentlig vite det som trengs: «always together, forever apart.» De kan ikke være sammen og det er selvfølgelig krise!
Historien brettes på ingen måte ut noe mer enn dette, og fremfor noe annet er det premisset og tematikken som står i rampelyset – og dette er noe man virkelig kan kjenne seg igjen i. Som den håpløse romantikeren jeg er lar jeg meg gripe av dyrenes desperate kamp, og det at hverken hovedfigurene eller spillet forklarer plottet noe dypere er med på å forsterke opplevelsen.
Man forventer en skikkelig Romeo og Julie-smørje, men istedenfor masse klissete kjærlighet og melodramatikk fra Shakespeare forklares handlingen i Entwined via symbolikk, bildebruk og, ikke minst, måten man spiller på.
For evig
Våre hovedpersoner kan som sagt ikke være sammen, og de bruker derfor heller tiden på å fly og svømme rundt i en diger ring mens de lengter etter hverandre. Hver av de ni banene blir presentert som et liv, en tiltenkt tidsalder hvor fugl og fisk gjør sitt ytterste for å møtes langs livets landevei – eller i enden av nivået som det også kalles.
Underveis beveger figurene seg stadig framover i tredimensjonale omgivelser, og langsetter veien dukker oransje, blå og grønne blinker opp. Disse må man prompte fly gjennom med riktig figur: oransje for fisken, blå for fuglen og grønn for å sette de to sammen.
Spillet begynner lett og rimelig, med enkle mønstre og overkommelige utfordringer. Hver stikke må roteres rundt sin egen akse for å plassere rett figur på rett sted til rett tid. Det er enkelt nok å forstå seg på styringen, men jo lenger ut i spillet man kommer jo fortere flyr man gjennom omgivelsene, og plutselig blir alt mye vanskeligere – med stadig mer kompliserte mønstre og bevegelige blinker utvikler den rolige flyturen seg til en irriterende og gjentakende prøvelse.
De to spakene er rett og slett ikke skapt for slike øvelser, og når det begynner å gå riktig fort kan man bare takke farvel til fintfølelse og presisjon.
Adskilt
Ikke for det, spillet er både engasjerende og vanedannende når man først har kommet i gang. Spillet har et fabelaktig ytre, og sammen med et helt utrolig lydspor er det en fest for både øyne og ører å spille Entwined. Selv ble jeg absolutt ikke mett på det audiovisuelle uttrykket etter én gjennomspilling, og jeg begynte straks om igjen da historiemodusen takket for seg etter drøyt halvannen time.
Det er likevel ikke til å legge skjul på at opplevelsen surner jo lenger man holder på, og spillets hovedmekanikk er rett og slett ikke god eller polert nok til å holde løpet ut.
Sirklene man flyr gjennom er for øvrig også ganske poengløse når man tenker seg om, da det som fører deg videre i hvert nivå er det man plukker opp mellom hver sirkel. Mer enn noe annet er de bare der for å teste deg langs veien, og bommer man på et mønster skyves man langt tilbake i nivået igjen. Hadde det enda vært en sammenheng mellom mønstrene man flyr gjennom og musikken som spilles, ala et musikkspill, hadde jeg forstått deres eksistens, men slik det er nå er de der bare for å fylle en kvote. En kvote som tydelig må fylles for å kunne kalle seg et spill.
Mot slutten av hvert liv kommer imidlertid de to figurene sammen, og da skjer det noe magisk: De vokser seg store og gror sammen for å skape en smellvakker drage, og den papiraktige origamistilen kommer helt til sin rett når vesenet åpner vingene og svever utover den aktuelle nattehimmelen.
Hvert nivå avsluttes med et splitter nytt landskap under vingene dine, og dette er virkelig fantastiske omgivelser. Her flakser man over et perlehvitt isøde, gjennom et pariserhjul midt i storbyen og oppover en vulkan som har utbrudd. Dette kunne lett vært spillets beste deler, og jeg storkoser meg stort sett hvert øyeblikk jeg får tilbringe i disse omgivelsene, men oppgavene man skal utføre er altfor få og tiden blir derfor kort. For kort til at man føler at man får utrettet noe fornuftig.
Konklusjon
Entwined er et nokså godt spill, som antagelig hadde gjort seg enda bedre i et helt annet medium. Spilldelen av opplevelsen er grei, og når man først kommer i gang er det lett å bli hekta, men hovedmekanikken holder rett og slett ikke stand gjennom hele eventyret. Det blir vanskeligere og vanskeligere jo mer man spiller, og ikke nødvendigvis av riktige årsaker.
Det er likevel spennende og tidvis fornøyelig å spille Entwined, ikke bare fordi det er et svært pent spill, men også fordi ideen og premisset bak er veldig interessant. Historien som ligger i underkant er rørende, og med på å bidra til opplevelsen er bruk av symbolikk, metaforer og masse deilig musikk.
Når alt kommer til stykket er kanskje ikke Entwined et feilfritt eller i det hele tatt et spesielt godt spill, men det er en opplevelse jeg likevel ikke ville vært foruten.
