Etter noen års opphold er det endelig på tide å ta turen til Horizon-festivalen igjen, med raske biler, en vakker åpen verden og alt som følger med.
Selv om det kanskje ikke var store forbedringene som skulle til etter forrige gang, er Forza Horizon 5 en iterasjon som stiller med alt som trengs under panseret. Det er ikke bare et racingsspill i toppklassen, det er faktisk en av de beste spillopplevelsene jeg har hatt i hele år.
Bilfest i kjent stil
For dem som ikke er kjent med denne delen av Forza-serien, går den ut på at du kjører i en blanding kappløp og andre konkurranser i en storartet bilfestival. Målet er å hevde deg over de andre sjåførene og bli en slags superstjerne i bilverdenen. Ved å delta i de forskjellige konkurransene vinner du penger, samtidig som du får en stadig voksende fanskare i ryggen. Pengene kan brukes til å skaffe flere biler, eller oppgradere de du har fra før. Aktivitetene knyttes sammen av en åpen verden, en riktig diger en i denne omgangen. Verdenen er i tillegg stappfulll av sideaktiviteter og samlegjenstander som kan samles i eget tempo. Det er en litt mer tilbakelent type bilspill enn flaggskipserien Forza Motorsport, men for min del er den også mye morsommere å spille.
Denne gangen blir bilfesten arrangert i Mexico, etter å ha tatt turen innom både USA, Frankrike, Australia og Storbritania i de tidligere spillene. Mexico slår meg umiddelbart som en mer interessant setting for et bilspill enn de tidligere lokasjonene vi har vært innom, og her får vi muligheten til å besøke både sanddekte sletter, tett jungel og en aktiv vulkan. Alt dette blir presentert med et detaljnivå som overgår det meste vi har sett fra åpne spillverdener før.
Hvilken rekkefølge man vil gjøre de forskjellige arrangementene i bestemmer man helt selv, men det nye denne gangen er at noen av aktivitetene er knyttet opp til et progresjonssystem kalt Horizon Adventure. Her blir man presentert korte historiebiter som for det meste er designet for å gi deg hakeslepp og beundre omverdenen (som suser forbi i uforsvalig høy fart). De er likevel ofte veldig underholdende å spille gjennom, og et godt avbrekk fra de andre arrangementene.
Valgmuligheter i alle retninger
I tillegg til den enorme mengden av biler som står til disposisjon, stiller man relativt fritt til å definere hva slags bilopplevelse man vil ha. Vanskelighetsgraden kan skreddersys ned til små detaljer. Både ferdighetsnivået på datastyrte motstandere, og et godt utvalg av verktøy kan tilpasses for å gjøre styringen så vanskelig eller lett man ønsker.
Om man vil ha et lett og lekent arkade-racingspill eller noe som likner mer på simulator-storebroren Forza Motorsport er med andre ord helt opp til hver spiller. I en sjanger som gradvis har blitt mer nisje med årene er dette noe jeg virkelig verdsetter med Horizon-serien. De er som regel veldig lett å sette seg inn i, men valgmulighetene sørger for en imponerende dybde (hvis man vil ha det).
En annen ting som er forbedret i denne omgangen er mulighetene man får til å lage sitt eget innhold. De fleste av bilene har allerede fått et godt utvalg av brukerproduserte lakkeringsjobber og tuningoppsett. Mulighetene for å lage egendefinerte konkurranser og kappløp skal også være oppgradert her, men vi har ikke fått teste så mange av disse før anmeldelsen. I prinsippet passer brukerprodusert innhold som hånd i hanske med denne typen racingspill, så jeg er spent på å se hva spillerne finner på i månedene som kommer.
Hvor mye dette blir brukt av spillere etter lanseringen vil tiden vise, men potensielt kan det brukergenererte innholdet være med på å holde spillet i live i lang tid fremover.
Teknisk mesterverk
Det vil nok ikke vil komme som en overraskelse for dem som har snust på serien før at den åpne verdenen er skikkelig imponerende laget. Playground Games har overgått seg selv med sin fremstilling av de Mexicanske landskapene, og jeg kunne lett anbefalt spillet for utforskingen alene. Bilmodellene lever definitivt også opp til resten av presentasjonen, med alle detaljene og refleksjonene man forventer. Det er et spill som virkelig inviterer til å stoppe opp og ta inn alle detaljene, og for kreative sjeler er det også inkludert en robust fotomodus.
I tillegg til den nydelig grafikken har lydbildet fått seg et betydelig løft. Både motorlydene og miljølydeffekter er merkbart oppgradert fra hvordan de var i Forza Horizon 4, og det er med på å forsterke innlevelsen enda et hakk. I min bok er dette spillet en av de største tekniske prestasjonene spillmediet har servert noen gang. Det er også blitt gjort en rekke mindre oppgraderinger som kommer frem etterhvert som man spiller. Underlaget man kjører på kan for eksempel påvirke veigrepet i større grad enn før. I tillegg har værsystemet blitt litt mer omfattende. Det sørger for mer variasjon, i form av både både sandstormer, tungt regnvær og tåke.
Med alle de imponerende elementene satt til side er det likevel noen problemer å spore. Av og til kan biler finne på å ramle gjennom kartet, eller i verste fall forsvinne sporløst i løse lufta. Flerspillerdelen har noen tilbakevendende tilkoblingsproblemer, men det ville ikke overraske meg om dette er noe utviklerne tar tak i kjapt. Flerspillerøkter i den åpne verdenen virker til å være spesielt utsatt akkurat nå, men i noen tilfeller opplevde vi også at medspillerne ble usynlige under et løp. Utover det hadde jeg en episode hvor fremgangen i den ene modusen ble låst etter at et oppdrag ikke avsluttet som det skulle, men det kunne løses ved å spille gjennom oppdraget på nytt.
Forhåpentligvis er alle disse problemene mulig å ordne opp i. Til tross for det, syns jeg det er verdt å påpeke at de er der akkurat nå. Etter snaut 20 timer med spilling er helhetsinntrykket likevel så overveldende positivt at noen tekniske skavanker ikke overskygger de gode sidene på noen måte.
Konklusjon
Forza Horizon-serien kan være litt vrien å anmelde. På den ene siden har spillene alltid har holdt seg trygt og godt til det samme rammeverket. For hvert nye spill har det kommet små forbedringer som hever den totale pakken et lite hakk, men det er som regel ganske små ting som skiller hvert innslag fra det forrige. De har aldri tatt et stort kvantesprang for å forbedre seg - med det er kanskje mest fordi de ikke har trengt å gjøre det. Playground Games fremstår som både selvsikre og fullstendig klar over hvor godt formelen deres sitter, og for meg viser ikke denne formelen det minste tegn til å stagnere ennå.
Etter 5 spill med oppbygging sitter vi igjen med et heidundrende godt spill som leverer både kvalitet og underholdning over all forventning. Det er både stort, vakkert, variert og veldig, veldig gøy.
Hvis du er ute etter andre gode spill på Xbox Game Pass kan vi anbefale Psychonauts 2 og Back 4 Blood.
Forza Horizon 5 er ute 9. november til Xbox Series S/X (testet), Xbox One og Windows. Spillet blir tilgjengelig for alle som abonnerer på Xbox Game Pass fra dag én.
