LOS ANGELES (Gamer.no): I sine snart 20 år som sjef for Quantic Dream har David Cage aldri vært redd for å lage spill som er litt annerledes. Med titler som Fahrenheit, Heavy Rain og Beyond: Two Souls har utvikleren gitt oss opplevelser som ofte utfordrer den allmenne oppfatningen av hva som kan kalles et spill.
Med sitt nyeste prosjekt – Detroit: Become Human – vil Cage utfordre oss igjen, denne gangen ved å få oss til å tenke over hva det egentlig betyr å være et menneske. Jeg fikk ta en nærmere kikk på spillet på E3, og selv om konseptet virker spennende, tror jeg neppe det vil overbevise de som ikke likte Quantic Dreams tidligere spill.
Menneske mot maskin
Detroit: Become Human er satt til spillets titulære by. Handlingen foregår i en ganske nær fremtid, der mennesker har utviklet androider – roboter med menneskelig utseende – for å utføre diverse tjenestejobber. På overflaten virker det som om ordningen fungerer greit, men blant menneskene vokser det seg gradvis mistillit og sinne mot maskinene.
Frykten for det ukjente spiller en viktig rolle i spillet, både for menneskene og androidene. Noen av robotene utvikler nemlig følelser og blir selvbevisste, og når de ikke forstår hva som skjer, går mange av dem fra forstanden og tyr til vold mot sine eiere.
I Detroit: Become Human spiller du som flere forskjellige figurer, som alle er androider og som opplever hverdagen på ulike måter. Cage forteller imidlertid at spillet ikke skal handle om roboter og kunstig intelligens, men om oss mennesker og hvordan andre intelligente skapninger vil oppfatte vår verden.
Forskjellige figurer
På E3 blir vi introdusert for Connor – én av de spillbare figurene i Detroit: Become Human. Connor jobber som detektiv i byens politistyrke, og fordi han selv er en androide er det han som kalles inn når andre roboter løper løpsk. I motsetning til Kara, som Quantic Dream viste frem i fjor, er Connor fullstendig uten følelser og bryr seg kun om å utføre oppdragene sine på en mest mulig effektiv måte.
Demoen utvikleren har valgt å vise frem tar for seg ett av oppdragene til Connor, der målet er å avvikle en gisselsituasjon. I utgangspunktet kan oppdraget ende på flere forskjellige måter, og gjennom handlingene du tar underveis vil du til slutt lande på ett bestemt utfall.
Makten spillere har til å bestemme hva som skal skje er både spennende og skummel, spesielt fordi man aldri helt kan vite hvilken retning et valg vil føre mot. Derfor er det viktig å analysere situasjonen grundig, en jobb Connor er som skapt for.
Til enhver tid kan du velge å se spillverdenen slik et menneske ville sett den, eller slik den ser ut for en androide. Med ett enkelt knappetrykk legges et filter over skjermen, som umiddelbart gir deg en haug med nyttig informasjon. Denne funksjonen lar deg også stoppe tiden, slik at du i ro og fred kan gå gjennom sakens forskjellige punkter i grundig detalj.
Alt er ikke svart og hvitt
Et annet av Connors svært hjelpsomme triks er muligheten til å rekonstruere tidligere hendelser. Når du ankommer et åsted kan du lete frem bestemte gjenstander, som lar androiden tilegne seg mer informasjon om både gjerningsmennene og ofrene i saken.
Dette hjelper ikke bare spilleren med å løse problemet, men kan også avdekke helt andre årsaker bak situasjonen enn hva som først er antatt. Etter hvert som du spiller blir skillet mellom godt og ondt mindre tydelig, og selv om det er androider som utfører voldelige handlinger, er det ikke nødvendigvis de som er de slemme i Detroit: Become Human.
I E3-demoen møter vi en robot som har drept eieren sin og deretter tok datteren hans som gissel. Hvis man kun løper rett ut på verandaen og forsøker å avverge situasjonen fremstår selvfølgelig androiden som ond og gal, men bak enhver situasjon lurer en langt større og mer nyansert historie.
Tar du tid til å finne ut mer om både androiden og ofrene kan du få et ganske annet bilde av gisselsituasjonen, og jo mer du graver jo vanskeligere blir det å velge side i konflikten mellom menneske og maskin.
Valg og konsekvens
Når du så kommer til oppdragets ende blir du presentert med en rekke valg, avhengig av hva du har gjort så langt. Mens du i utforskningsfasen fritt kunne bevege deg hvor du ville, er du i denne delen av spillet stort sett begrenset til å trykke på knapper som stemmer med hvilken handling du ønsker å utføre.
Dersom du foretrekker å ha kontroll over figuren din til enhver tid kan dette bli frustrerende, men jeg likte måten Detroit: Become Human blander interaksjonspunkter inn i filmsekvensene. Valgene du må ta er ofte kompliserte, og dersom du bruker for lang tid på å bestemme deg mister du sjansen til å velge selv.
Dette skaper nervepirrende øyeblikk, der du hele tiden må foreta raske kalkuleringer i håp om å komme frem til et ønskelig resultat. I forsøket på å redde den lille jenta kan du enten lykkes eller feile, men innenfor de to utfallene finnes det en rekke variasjoner som påvirker hva som skjer videre i spillet.
Connor kan for eksempel redde jenta og arrestere gisseltakeren; han kan redde jenta, men selv miste livet; eller mislykkes fullstendig, noe som resulterer i at alle dør. Dersom en av hovedfigurene i spillet mister livet er ikke det slutten på reisa, men bare nok en fortsettelse på historien.
Høy gjenspillingsverdi
Mens et vanlig filmmanuskript stort sett består av rundt hundre sider forteller Cage at Detroit: Become Humans manus inneholder flere tusen sider, slik at spillet kan følge de mange varierende stiene spillere tar underveis.
I teorien betyr dette at du kan spille gjennom handlingen igjen og igjen, og oppleve historien på nye og spennende måter hver gang. Hvorvidt den er god nok til å spille gjennom mer enn én gang gjenstår imidlertid å se, selv om Cage lover at hver gren av fortellingen skal ha like høy spenningsfaktor.
Personlig gleder jeg meg til å ta mine egne valg i spillet, men basert på det jeg så på E3 er det nok liten sannsynlighet for at jeg vil fullføre historien mer enn én gang. For spillere som derimot liker å utforske enhver konsekvens, kan Detroit: Become Human imidlertid ha en svært høy gjenspillingsverdi.
Konklusjon
Detroit: Become Human er nok et typisk David Cage-spill, som blander en sterk historie og interaktive filmsekvenser. Gjennom utallige valg og konsekvenser tar spillet oss med på en spennende reise, som tilsynelatende vil være forskjellig for hver gang du spiller.
Dersom du så langt ikke har satt pris på Quantic Dreams spill, er nok ikke dette spillet som vil forandre meningen din. På den annen side virker det perfekt for spillere som likte Heavy Rain og Beyond: Two Souls.
Til nå har vi bare sett en liten del av spillet, og den endelige opplevelsen vil by på en rekke nye spillbare figurer som dykker dypere inn i konflikten mellom menneske og maskin. Det jeg fikk se på E3 – med Connor i hovedrollen – lovet imidlertid godt, og jeg gleder meg til å se fortsettelsen.
Detroit: Become Human kommer til PlayStation 4, men en utgivelsesdato er foreløpig ikke fastsatt.
Ser du etter flere E3-artikler?
Sjekk ut våre E3-sider, med alt vårt stoff fra årets spillmesse »
