Hva i all verden?
Helt til slutt så kommer det et par ting som... Vel, de passet ikke inn i de andre kategoriene. Hvorfor finner dere straks ut.
Vi begynner forsiktig med Pachinkostation 2 til Playstation 2. Pachinko er svært populære spilleautomater i Japan, og kan til en viss grad minne om en kombinasjon av et flipperspill og de gamle knipseautomatene som eksisterte rundt i Norge på 70-80 tallet.
Man skyter opp en haug med baller inn i en høy, stående maskin, som da på vei ned må gjennom en skog av pinner. Vanligvis så havner alle ballene i bunnen av maskinen og man har tapt, men av og til havner noen av ballene i egne lommer som gir spilleren en premie.
Som nevnt er dette svært populært i solens rike, så da var det bare naturlig at en egen Pachinko-kontroller til Playstation 2 måtte lages. Enda snodigere er at det er et egen myntinntak på toppen, så man trenger ikke lenger å gå til arkadehallen for å blakke seg.
Mange vil nok kjenne igjen R.O.B. fra Mario Kart DS og Super Smash Bros Brawl til Wii, men hvor mange viste at denne roboten faktisk var et fysisk tilbehør til NES under navnet Robotic Operating Buddy?
Denne krabaten ble lansert i juli 1985, hvor tanken var at roboten skulle spille sammen med deg. Den mottok kommandoer i form av blinking på skjermen, og ville da gjøre et utvalg forhåndsprogrammerte handlinger.
Det kom ut to spill som støttet R.O.B, hvor man utstyrte roboten med egne spesifikke tilleggsdeler som gjorde at den kunne ”være med og spille”. Dessverre var R.O.B. treg og veldig bråkete, så konseptet slo aldri gjennom.
For de som er nysgjerrige på å se R.O.B. i aksjon, så ta en titt på Bleep Bloop.
Helt til slutt; Sega lanserte i 2001 musikkskytespille Rez til Playstation 2, hvor det i en spesialutgave fulgte med en liten ekstra kontrollsak; en liten vibrator kalt Trance Vibrator.
Denne lille vibratoren var kraftigere enn Dualshock-funksjonen i PS2-kontrollene, og var visstnok tiltenkt for at spillerne kunne ha den i lommen eller sitte på den, hvor den ville vibrere i takt med musikken.
Dette ville da gjøre at man kunne ”kjenne” spillet, ved siden av det å høre musikken og se grafikken. Kontrollen fikk særlig stor oppmerksomhet da Jane fra Game Girl Advance testet den ut som potensielt sexleketøy på utsiden av trusa si mens en venn av henne spilte spillet.
Utviklerne måtte gå ut og spesifisere at den aldri var tiltenkt til seksuelt bruk, men noen skikkelig begrunnelse bortsett fra den originale tåkepratforklaringen kom aldri, så man kan aldri virkelig vite hva det var de egentlig tenkte...
Har du hengt med helt hit, bør du nå vite det som er verdt å vite om kontrollere. Eller vet du om noen andre rare kontrollere vi har oversett? Del dem med resten av oss i kommentarfeltet under!
