I dag serveres dere siste del av vår serie om kontrollere. Tur etter tur har vi tatt for oss alle mulige måter å styre spill på, og vi har spart det beste til slutt.
Virtual Reality – bedre enn virkeligheten?
Tidlig på 90-tallet dukket det opp et digitalt fenomen som alle innenfor data, spill og underholdning snakket varmt om og som alle trodde var fremtiden: Virtual Reality!
En av de første VR-maskinene som kom var en modifisert Amiga 3000 som ble lansert av W Industries i 1991. Her måtte man stå oppreist, utstyrt med en liten maske til å se gjennom og en joystick til å styre med.
I løpet av midten av 90-tallet så hadde alle arkadehaller med respekt for seg selv en egen VR-maskin.
Tradisjonelt ble man i en VR-maskin koblet opp med en egen VR-hjelm. Denne inneholdt to små skjermer man skulle se på, en for hvert øye. I tillegg brukte man egne hansker eller joysticker for å styre med, og på noen maskiner kunne man få en vest som ga et støt hver gang man ble truffet, slått og så videre.
Blant de som kastet seg på VR-bølgen var Nintendo med sin Virtual Boy, som regnes som en av selskapets største fiaskoer gjennom tidene. Den solgte såpass dårlig at den ble trukket fra markedet etter et år.
Hele trenden begynte å dø ut halvveis på 90-tallet. Utstyret ble for dyrt for arkadehallene og ikke minst for dyrt for privat eie . En av de enkle billigmodellene kunne fort koste 4000 kroner og de gikk fort i stykker. Grafikken og oppløsningen var ikke all verden, og folk ble kvalme, kastet opp og fikk hodepine.
I dag brukes VR for det meste av militæret, piloter og forskere, i tillegg til studenter med alt for mye fritid.
I senere år har nemlig studenter ved forskjellige universiteter testet ut kombinasjonen av VR, GPS og en ikke altfor tung PC i form av det som kalles Augmented reality – utvidet virkelighet.
Her kombineres den virkelige verden med digital grafikk som legges over. For eksempel kan vi nevne Tinmith-prosjektet, som ledes av professor Wayne Piekarski ved Universitetet i Sør-Australia.
De har siden 1998 jobbet på ARQuake. Dette er en modifisert utgave av det første Quake-spillet hvor banene er designet etter universitetsområdet. Spillet synkes opp mot en GPS slik at spillets posisjon stemmer overens med den virkelige verden, og så er det bare å løpe rundt og skyte monstre som dukker opp bak fra vegger med en tilkoblet lekepistol.
I de tidligste utgavene var det kuttet hull i VR-hjelmen, for å putte inn en tynn LCD skjerm som man kunne se gjennom. I ettertid bruker man isteden kamera for å filme den virkelige verden, og så legge grafikk over dette.
Ved Universitetet i Singapore har de testet sin egen utgave av Pacman basert på samme systemet.
