Større frihet
Det er ikke alltid like lett og være kommandant i Emperor: Battle for Dune. Som i tidligere Dune spill, har man et begrenset område å bygge på, siden sanden på Arrakis ikke er fast nok for strukturer. De har derimot fjernet Concrete fra spillet, som gjør at en ikke trenger og asfaltere hele steinbiten før en bygger der. Om dette er bra eller ei kan nok diskuteres.
Noe de derimot ikke har fjernet, heldigvis, er de legendariske sandormene. De dukker opp med jevne mellomrom, og i tillegg til de vanlige små finnes det også en enorm sandorm som sluker halve hæren din i et eneste jafs. Ikke særlig morsomt, men det er et imponerende syn. Enda ny ting som har dukket opp på Arrakis' overflate er tornadoer. De kommer og går uten forvarsel, og er riktig ubehagelige. Om du er riktig uheldig, kan du se alle dine menn forsvinne pent og pyntelig opp mot himmelen med et jammerskrik.
Men hvordan ser det ut?
Noe en ikke kan legge skjul på, er at spillet stiller ganske store krav til datamaskinen din. Men når du ser hvordan spillet ser ut på en rask datamaskin, så skjønner en også hvorfor. Når du beveger deg rundt på Arrakis (eller en av de andre planetene du også kan spille på), så er det i nydelige farger og omgivelser. Texturene på spillet er varierte og godt laget, så alle platninger av fjell ser ulike ut, og ingen krok av ørkenen er lik. I tillegg er alle enheter og bygninger selvfølgelig laget i fullstendig 3D, som du kan zoome og rotere fritt rundt mens du spiller. Når de i tillegg slenger inn noen stilige lys og skygge effekter når krigen bryter løs, så er det virkelig fantastisk å sitte og se på.
Også lyd og musikk holder høy klasse. Fortvilte fotsoldater hyler og jubler om en annen, og kanonskuddene sliter godt på basselementet på høyttalerne. Lyden er variert og den er behagelig og høre på, selv om det for det meste er skyting og dødsrop. Det er ingen tvil om at Westwood har tatt lyden seriøst når de har laget dette spillet. Musikken er heller ikke noe å klage over. Hvert hus har sin egen ansamling av musikk, og hver låt er omhyggelig komponert. Sangene er ingen frempregende låter, men de er heller ikke av laber kvalitet.
Men så kommer man over på noe av det som er dårlig i Emperor: Battle for Dune. AI-en (Artificial Intellegence = kunstig intelligens). Det å spille for eksempel en skirmish kamp mot datamaskinen er en latterlig enkel oppgave, selv på den vanskligste innstillingen. Det virker faktisk som om Westwood har tatt AI-en fra Command & Conquer, og kopiert rett inn i Emperor. Meget synd, fordi det gjør kamper mot datamaskinen utrolig forutsigbare og kjedelige. Også når en spiller single-player campaign. AI'en har en tendens til og bare spytte ut masse enheter, uten noen spesiell form for strategi eller sluhet.
En annen ting som er fryktelig i Emperor er filmene. I tidligere spill fra Westwood, var filmene mellom brettene av høy kvalitet og noe vi frydet oss over hver gang vi fikk se dem. Men etter at de bestemte seg for og begynne med "ekte" film som inneholder skuespillere, har kvaliteten dalt betraktelig. Emperor er ikke noe unntak, og når man sitter og ser på lurer en inderlig på hvor de har greid og finne så dårlige skuespillere og rekvisitter. På noen steder ser det ut som om de har tegnet på en papp plate, filmet denne, og så blandet den med filmen med skuespillerene. Fryktelig og se på, og det ødelegger mye av gleden ved og spille single-player.
