Det finnes knapt en europeisk storby fra middelalderen eller renessansen som ikke har fått sitt eget brettspill. Er du en geografiløs tosk som undertegnede er sjansen stor for at du først ble klar over at det fantes en belgisk havneby med navn Brugge etter at du så filmen In Bruges med Colin Farrell. Som alle andre europeiske byer med litt historie har også Brugge fått sitt eget spill.
Fire rike herrer
Brettspillet Bruges (som er det engelske navnet på byen) lar fire spillere være rike herrer i havnebyen på 1500-tallet. I denne perioden var byen en av de rikeste i Europa med masse handelsmenn og bankfolk som sørget for at tonnevis av penger reiste gjennom byen. Spillerens oppgave er å sørge for at Brugge forblir en velholden by ved å bygge kanaler og boliger i sine nabolag.
Tyske Stefan Feld har kokt sammen en herlig blanding av terninger, kort og spillbrett i Bruges. Noe av det kuleste med spillet er hvordan enkeltelementene har flere funksjoner og effekter. Terninger styrer spillets økonomi, men også katastrofene som kan inntreffe og kostnadene for å imponere byrådet. Kortene fungerer både som hus, personer og valuta. Spillmekanikkene er smidig integrert i hverandre, dette er laget av en mann med sans for finurlige og innovative måter å binde spillsystemer sammen på.
En Bruges-runde starter med at spillerne trekker fem kort opp i hånden fra to ulike bunker. Kortene har fem ulike farger på baksiden. Deretter triller startspilleren fem terninger som også har fem ulike farger. Fargene på terningene og kortene er de samme.
Terningene avgjør rundens økonomi. Om den gule terningen havner på seks betyr det at spilleren kan selge de gule kortene sine for seks guilders (spillets pengeenhet). Havner den gule terningen på en er gule kort kun verdt en guilder. Ettersom økonomien endrer seg for hver spillrunde blir det fort økonomisk risikabelt å bare trekke kort av en eller to ulike farger.
Men terningene bestemmer ikke bare økonomien. Alle ener- eller toer-resultater legges sammen og bestemmer hvor mye penger bystyret vil ha av hver spiller denne runden. Resultater på fem eller seks utløser ulike trusler som spillerne må vurdere å håndtere i spillomgangen sin.
Elegant
Allerede her ser vi en imponerende eleganse i spillsystemet. Et enkelt kast av fem terninger har bestemt rundens økonomi, skattekrav til spillerne og ulike trusler som brann, pest og flom på en gang.
Elegansen fortsetter så videre inn i runden når hver spiller begynner å spille kortene på hånden sin. Kortene har mange ulike funksjoner innebygd i seg. Hvert kort har en farge og bilde av et hus på baksiden. På forsiden finner man alltid en person som koster en viss sum penger. Det er fem måter å spille et kort på: man kan selge det for å få guilders tilsvarende antall øyne på terningen som har samme farge som kortet, man kan bygge et hus ved å betale med en arbeiderbrikke som har samme farge som kortet, man kan bytte inn kortet i to arbeidere som har samme farge som kortet, man kan fjerne en trusselmarkør med samme farge som kortet og man kan flytte personen som er avbildet på kortet inn i et hus man eier ved å betale pengesummen øverst i hjørnet.
Fem handlinger altså. I hver runde skal man spille ut alle kortene sine på disse fem handlingene. Kanskje selger man først et par kort som gir fem eller seks guilders hver for så å bygge et hus med en arbeider i samme farge. Da har man et ledig hus og litt penger så man kan la en baker flytte inn i huset. Da sitter man med ett kort igjen som man kan bruke til å fjerne en trussel, eller kanskje grave litt på kanalen i nabolaget ditt.
Personene som flytter inn i husene dine gir deg ulike spesialkrefter. Noen sørger for å gi deg ekstra inntekt, andre lar deg skifte farger på arbeidere eller gir deg seierspoeng i kombinasjoner med andre kort. Personkortene man velger som innbyggere i husene sine er i stor grad med å bestemme langsiktige strategier og dine fremtidige taktiske muligheter.
Friskt og uforutsigbart
Jeg digger elegansen i Bruges. Hvordan de fem terningene i starten av hver runde er med på å definere handlingene dine i resten av runden. Kanskje hadde du plukket et rødt kort for å bruke din røde arbeider til å bygge et hus med kortet. Men så viser det seg at røde kort er verdt seks penger i denne runden. Har du råd til å gå glipp av de pengene? Men hvis du ikke bygger det huset så må du eventuelt bygge et blått kort og da må du bruke ett av de to blåe kortene dine på å få blå arbeidere?
Den terningbaserte økonomien gir spillet en uforutsigbarhet som er helt nødvendig for å holde hver omgang frisk og spennende. Men kombinasjonen av terningene og de tilfeldige kortene man trekker gjør at det kan bli litt for uforutsigbart.
Foruten fargen på kortet har man ingen kontroll over hva slags typer personer man får når man trekker kort i starten av hver runde. Dette gjør det spesielt vanskelig å satse på en strategi der man skal få flere folk av samme type i husene sine for å score store kombinasjonspoeng. Man kan ende opp med å aldri trekke de persontypene man trenger for å bygge videre på strategien man valgte i første runde og ende opp på sisteplass. De spillerne som derimot har flaks når de trekker og får personer som passer inn i poengkombinasjonene raser oppover på poengskalaen.
Den sikreste strategien er å satse på et bredt utvalgt innbyggere som hver for seg har gode ferdigheter som hjelper deg, så kommer poengene mer eller mindre av seg selv til slutt.
Bruges kunne fort gått i ensomhetsfella mange tyske strategispill gjør der hver spiller sitter i hvert sitt hjørne og legger sin egen lille kabal uavhengig av de andre spillerne. Stefan Feld har unngått dette ved at man hver runde konkurrerer om å ha bygd flest kanaler, ha flest innbyggere og ha bidratt mest til bykassa. På den måten er det i ingens interesse å la en motspiller dra fra de andre på et av områdene. Man sitter hele tiden og holder øye med hverandre og passer på at ingen får overtaket.
Også innbyggerne man spiller ut kan åpne for muligheter til å sabotere for motspillerne. Man kan for eksempel huse en brannstifter som kan tenne fyr på motspillernes boliger, og som tvinger de til å bruke kort på å eliminere røde trusselbrikker som kan føre til brann i nabolaget sitt.
Alt i alt har Stefan Feld laget et elegant kortspill som skaper en fin illusjon av å være en rik herre i 1500-tallets Brugge. Den store variasjonen i innbyggerne man kan huse i nabolaget sitt er både positiv og negativ - positiv fordi det oppstår nye konstellasjoner av innbyggere hver gang man spiller – og negativ fordi det er vanskelig å planlegge en overhengende strategi for bydelen sin når man aldri aner hva man kommer til å trekke av potensielle innbyggere.
Men dette gjør også spillet lettbeint nok til at andre enn de mest hardbarka strategispillere kan ha det moro med Bruges. Et elegant og morsomt kortspill som ikke varer i evigheter.
Bruges kan spilles av 2-4 spillere og er best med fire. En spillomgang varer omtrent halvannen time. Det finnes ingen digital versjon av spillet.
