Spillåret 2015 har vært preget av noen meget solide actionspill. Metal Gear Solid V viste at Hideo Kojimas helsprø snikespill kan fungere i en åpen verden, Bloodborne ga oss en skikkelig skummel adrenalininnsprøytning og Halo 5 viste at det fortsatt er liv og røre igjen i en 14 år gammel spillserie.
Just Cause 3 gir dem alle en leksjon i hvordan helsprø og sømløs action-helteri egentlig skal fungere. Spillet setter et definitivt punktum for året som har gått. Det gjør det mens det går vekk fra en enorm eksplosjon i sakte film og ytrer en kul og vittig replikk som får alle til å le.
Dette er kaos satt i system, med en enmannshær av en protagonist i førersetet. De fire John-ene McClane, Matrix, Rambo og Spartan kan slenge tenna i veggen. Rico Rodriguez er den tøffeste mannen i gata.
«Mama I'm coming home»
Øynasjonen Medici er et vakkert sted. Tilsynelatende et perfekt middelhavsparadis uten sidestykke. Hvite og solfylte strender strekker seg ut mot det krystallklare blå havet mens grønnkledde grå fjell rager over vakre, små landsbyer og uberørte bosettelser. Det er den type sted der man ser for seg at innbyggerne lever livets glade og late dager, med en tretimers siesta midt på dagen bare fordi det er sånn ting alltid har vært.
Joda, Medici hadde vært et perfekt sted å bo, hadde det ikke vært for mannen som sitter med makten. Den brutale diktatoren General Di Ravello styrer landet med jernhånd og utsetter befolkningen for omfattende propaganda for å holde dem kuet. Motstandsbevegelsen gjør det de kan, men lite viser seg å nytte mot Di Ravellos hærstyrker.
Det er her Rico Rodriguez kommer inn. Medici er nemlig barndomshjemmet til den hardbarka action-helten, og han ønsker på ingen måte at den sinnsyke generalen skal holde på makten ett sekund lenger. Med dette som utgangspunkt står Rico parat til å skyte, sprenge og fallskjermhoppe seg til frihet for hjemmet sitt med masse saftige og eksplosive leketøy.
Gjør som du vil, det er din lek
Øynasjonen er din personlige tumleplass, proppfull av hemmeligheter og sideaktiviteter du kan bryne deg på. Med over 1000 kvadratkilometer boltreplass er det mye å finne, men aller først må du låse dem opp. Dette gjør du ved å sprenge militærbaser og industriområder eller frigjøre landsbyer og bosteder fra Di Ravellos propagandamaskineri. Hvordan du går inn i disse situasjonene er fullstendig opp til deg, og Just Cause 3 oppfordrer til eksperimentering med våpen, kjøretøy og angrepstaktikk avhengig av hvilke ressurser du har tilgang til.
Stjeler du et helikopter og bruker det til å sprenge alt du ser med missiler? Eller velger du heller å hoppe i fallskjerm så du gjøre en sånn kul action-heltelanding midt i et område og bare plaffe løs med et maskingevær? Valget er ditt, og kun kreativiteten setter grenser. Før du får låst opp alt sammen kan spillverdenen dessverre føles litt innholdsløs, men selve historieprogresjonen er knyttet til hvor mange provinser du har frigjort, så du vil egentlig aldri mangle noe å gjøre eller finne.
Sideoppdragene du låser opp kan være alt fra kappløp med bil, båt og fly, til å forårsake så mye ødeleggelse du kan med et gitt våpen eller kjøretøy innenfor et bestemt tidsrom. Gjennomfører du oppdragene tilfredsstillende nok låser du opp såkalte «Gear Mods», et viktig verktøy i Ricos arsenal. Disse utstyrsmodifikasjonene kan aktiveres eller deaktiveres avhengig av hva du føler for, og kan gi deg det lille ekstra du trenger i en skuddveksling. Hvilke modifikasjoner du låser opp er avhengig av hvilke sideoppdrag du spiller. Er bilen du kjører i litt for treig? Spill et par bilkappløp og lås opp en turbofunksjon til samtlige biler i spillet. Trenger du flere granater er det bare å gjøre et par «Destruction Frenzy»-oppdrag, så fikser det biffen.
Følelsen av å kunne gjøre som du vil blir bare forsterket av Gear Mods-funksjonaliteten, for det tillater deg å skreddersy bestemte deler av spillet. Granatene dine kan for eksempel oppgraderes til å eksplodere med én gang de treffer noe, eller søke seg inn mot nærmeste menneske etter at du har kastet dem. Kombinerer du disse to oppgraderingene har du en dødelig kombinasjon i hendene. Det er tilsynelatende ingen grense for hvor mange Gear Mods du kan ha aktivert samtidig, så her er det bare å sette i gang med eksperimenteringen.
Fly som fuglen
Den herlige frihetsfølelsen utvides også til hvordan du kommer deg rundt i Medicis ulike distrikter. Alt du finner av biler, fly, helikoptre, båter og motorsykler kan brukes til å komme deg dit du skal, og hvis du er strandet et sted uten kjøretøy kan opprørerne bistå med en kjapp luftleveranse. Men det aller morsomste er å bruke Ricos entrehake i kombinasjon med hans trofaste fallskjerm og den nye vingedrakten.
Entrehaken kan festes til alt du ser og trekker deg lynkjapt mot det du fester den til. Slik kan du henge opp ned under en balkong og skyte på intetanende soldater, eller stå i 90-graders vinkel ut fra en husvegg og kaste granater på nærmeste statue av general Di Ravello. Entrehaken kan også brukes til å koble én gjenstand til en annen og trekke dem mot hverandre. Dermed kan du slynge eksplosive tønner inn i helikoptre, feste kuer til vindmøller eller slynge en fiendtlig soldat opp i lufta.
Om du passer på å åpne fallskjermen i siste øyeblikk, før du treffer det entrehaken din er festet til, kan du slynge deg selv framover med voldsom fart. Ved å stadig skyte ut og trekke inn entrehaken når du har utløst fallskjermen kan du dra deg både opp og fram på forholdsvis kjapt og effektivt vis.
Den nye vingedrakten lar deg gli Batman-aktig over Medicis vakre landskap i skremmende hastigheter, men det er et utrolig godt verktøy å ha for å komme seg fra A til Å. Det lar deg også skape noen dødsrå action-øyeblikk der du farer gjennom en militærbase i toppfart, kun få centimeter over bakken, før du åpner fallskjermen, bremser opp, og dundrer løs på nærmeste bensintank med en granatkaster eller en bazooka.
Det tar litt tid å vende seg til hvordan entrehaken, fallskjermen og vingedrakten fungerer i kombinasjon med hverandre, så forvent å se Rico skrape opp skjegget sitt på asfalten et par ganger før ting virkelig sitter. Kontrollene føltes litt klønete til å begynne med og entrehaken er ikke så presis som den burde være. Jeg tapte mange oppdrag rett og slett fordi entrehaken dro meg mot feil sted da kaoset sto på som verst, og Rico forsøkte uten hell å hoppe over det meterhøye gjerdet kabelen hadde festet seg i.
Jeg savnet også en egen løpefunksjon, for Rico er en overraskende treig fyr. Poenget er nok å oppfordre spilleren til å bruke entrehaken så mye som mulig, men hvis jeg bare skal flytte meg et par meter synes jeg det blir litt unødvendig. En egen spurteknapp er noe de fleste tredjepersonsaction-spill kommer med nå for tiden, så hvorfor utviklerne valgte å kutte ut denne er ganske merkelig.
En vakker voldsfest
Som nevnt er Medici et vakkert sted, gjengitt i all sin friske fargeprakt av en grafikkmotor som kan takle grønne trær og enorme landskaper like godt som den takler enorme eksplosjoner. For ting sprenges overraskende godt i Just Cause 3. Det er litt som å ta del i en av Michael Bays våte drømmer, spesielt når du kommer lenger ut i spillet der voldsballetten virkelig tar seg opp. Før du aner ordet av det surfer du på en missil som truer med å utslette hele øyparadiset, og det er bare slutten på kapittel én.
Det hele flyter som en varm kniv gjennom romtemperert meierismør, uten noen bemerkelsesverdige hakk i selve bildeflyten. Spektakulært er vel ordet som best beskriver det som skjer når ting virkelig begynner å ta seg opp, når eksplosjonene får det til å drønne i ørene og både Rico og fienden sendes tumlene gjennom luften fordi de sto litt for nærme.
Utviklerne i Avalanche Studios skal også ha for det enorme hensynet de har tatt til de små detaljene. Det blå havet rundt Medicis øyer er innbydende og vakkert, de grønne trærne svaier lett i den milde brisen, og høye og tunge fysikkobjekter kollapser på tilfredsstillende vis. Det er kjempestilig å se hvilke dominoeffekter du kan skape ved hjelp av noen vellplasserte eksplosiver på de riktige støttebjelkene.
På tide å koble av
Jeg har kost meg mye med Just Cause 3, men det er én ting som satte enorme skår i gleden. På overflaten er dette et spill for kun én spiller. Bare du styrer Rico Rodriguez. Her finnes det ingen samarbeidsmodus eller «Deathmatch» for inntil åtte personer. Likevel er du tilsynelatende tvunget til å være koblet opp mot Square Enix sine servere så du kan sjekke hvor du står i forhold til andre spillere i en helt drøss med rangeringslister.
Dette kunne ha gått helt fint, hadde det ikke vært for at forbindelsen hele tiden faller ut. Da må du sitte der i et par minutter mens spillet febrilsk prøver å gjenopprette forbindelsen til nærmeste server. Jeg mistet telling på hvor ofte ordene «Connection Lost» spratt opp på skjermen og satte en umiddelbar stopp for hva jeg holdt på med.
Selv om du deretter gir beskjed om at du heller vil spille offline kan du banne på at spillet vil prøve igjen neste gang du bryner deg på et sideoppdrag, trykker på pause, eller forsøker å åpne kartet. Det slo aldri feil og ble etter hvert så enerverende at jeg fikk lyst til å kaste spillkontrolleren i veggen. Jeg trenger ikke vite at «Grisefinn» dreper flere fiender enn meg på fem sekunder, og jeg gir beng i at «NarutoFan420xXx» er en bedre sjåfør. La meg få spille spillet mitt, for søren!
Konklusjon
Just Cause 3 er kaos satt i heseblesende, eksplosivt system, der én enkelt granat kan skape en så stor dominoeffekt at en hel militærbase rives i fillebiter på få sekunder. Rico Rodriguez tar hjemlandet med storm, og når han er ferdig er det knapt spor av general Di Ravellos enevelde igjen på Medici.
Likevel er det også et spill som vet å ta det med ro også. Det kan gå langt mellom de virkelig store hendelsene, og det å frigjøre en liten landsby er bare barnemat i forhold til noen av de tingene Rico foretar seg i historieoppdragene. Avalanche Studios har skjønt at det voldsomme må avbalanseres med roligere og mer avslappede øyeblikk også, en balanse de treffer ganske godt. Etter å ha frigjort et par byer og sprengt én og annen bensintank er det fint lite som er bedre enn å kaste seg inn i nærmeste helikopter og ta seg litt god gammeldags sightseeing.
Friheten til å gjøre det du vil, hvordan du vil er enorm, og selv om Just Cause 3 ikke nødvendigvis setter en ny standard for hvordan man beveger seg gjennom en stor åpen verden er vektøyene du har til rådighet en fryd å benytte seg av. Med et vell av sideaktiviteter, mye ekstrainnhold og nok av skjulte hemmeligheter å finne vil Medici være en lekeplass du kan kaste bort flerfoldige timer i. Her er det bare å sette i gang.
Ser du etter flere action-spill satt til en åpen verden? Da kan vi anbefale Metal Gear Solid V, som kom ut tidligere i år. Hvis rollespill er mer din greie anbefales vi The Witcher 3.
