I de aller fleste oppdragene har spilleren en såkalt helt til rådighet. Det vil si en elitesoldat med spesielle egenskaper og som nærmest er uunnværlig på veien mot seier. Alle enheter samler opp erfaringspoeng underveis, som igjen fører til at de gjør mer skade/tåler mer. Spilleren belønnes for å holde dem i livet ved å kunne bruke dem i senere oppdrag. Earth 2160 har mange detaljer, noen bedre enn andre. Dessverre fører slik bredde fort til at store deler blir for overfladiske. Vi har sett dette blitt gjort bedre i andre spill.
Virtuelle agenter
Innimellom dukker det opp agenter som du mot en pen slump med penger kan leie for en viss tidsperiode. Agentene har en rekke forskjellige tjenester de kan tilby spilleren. De kan for eksempel ta seg av baseutbyggingen mens du fullt og holdent konsentrerer deg om enhetskonstruksjonen. Andre igjen setter fart på ressursinnsankingen. En kan også velge om man vil ha disse med i skirmish eller flerspiller. Det er da den høystbydende som stikker av med agenten.
Til tross for lange oppdrag, rekker man sjelden å utforske alt i teknologitreet tidsnok. Det er i skirmish spillet kommer i sitt rette element. Her kan spilleren velge og vrake mellom ti kart og boltre seg på en av de fire spillmodusene. Du får god anledning til å bruke alle spillets funksjoner til det fulle, og det er i det hele tatt mye å gjøre. Om du skulle gå lei datamotstanderne (den kunstige intelligensen er ikke store greiene), kan du fortsette kampen online. Som alltid er levetiden avhengig av hvor mange spillere det er å finne på nett, noe som forhåpentligvis vil ta seg opp etter hvert. Kampene kan fort ta over et par timer, og da er det godt å ha en lagringsfunksjon i bakhånd.
Det er en kraftig grafikkmotor som gir liv til Earth 2160 og teknisk sett ser spillet utmerket ut. Eksplosjoner, røykeffekter – alt er slik som det skal være. Det er ganske tøft å se soldatene skru på lommelyktene når dagen sakte men sikkert går mot veis ende. Teksturene er knivskarpe, selv når en zoomer godt innpå omgivelsene. Det er lett å se forskjell på de ulike fraksjonene, noe som gir pluss i margen for utviklerne. Jeg skal likevel ikke legge skjul på at jeg synes grafikken er gørrkjedelig å se på. Det mangler enkelt og greit det lille ekstra krydderet som setter prikken over i-en. Til tross for fine effekter, skal det mye til før PC-en begynner å halte.
Lyden er et kapittel for seg selv. Musikken er grei og lydeffektene som forventet. Her er det stemmeskuespillerne som tar kaka (i negativ betydning). Dialoger blir overspilt på steder de ikke skal overspilles, og underspilt så til de grader på andre steder. Dette blir fort et problem når det stort sett er dialogene som bærer historien videre. Det er vanskelig å leve seg inn i en historie som ikke er spesielt godt skrevet i utgangspunktet. Dårlig skuespill gjør ikke jobben lettere.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at Earth 2160 gir valuta for pengene. Utviklerne har klart å dytte mange detaljer ned i ett og samme spill uten at det spriker i for mange retninger. De ulike sidene er varierte. Teknologiforskningen og enhetskonstruksjonen byr på mange strategiske utfordringer og tilfredsstiller de fleste fans av sjangeren. Det er dessverre fort gjort å ta slik bredde for å være dybde – mange av detaljene har vi sett gjort bedre før. Når det kommer til stykket, er nemlig ikke Earth 2160 stort mer enn et tradisjonelt sanntidsstrategispill. Spillet slipper til dels unna med æren i behold – friske ideer som Aliens-fraksjonen trekker opp helhetsinntrykket. Det er mye moro å hente i spillets skirmish/flerspillermoduser, men det slipper dessverre ikke unna det faktum at det føles litt uinspirert.
