Det bugner av overlevelsesspill om dagen, og mange av dem er ikke engang ferdigutviklet. Å sende titler ut i såkalte Early Access-tilstander er blitt vanligere og vanligere, som betyr at spillere får mulighet til å være med på utviklingsreisen. Fra Epic Games – utvikleren av spill som Gears of War og Unreal Tournament – kommer nå Fortnite; et overlevelses- og byggespill i beste animasjonsfilmstil. Skytefølelsen er på plass og det er avhengighetsskapende å samle ressurser, men jeg savner blant annet flere moduser og et mer avansert kampsystem.
Zombiene kommer
Glem hvordan det skjedde, for uansett hva som foregikk i fortiden er realiteten den at zombier vandrer rundt om i verden og ødelegger alt de kommer over. Som en av de overlevende skal du og en rekke allierte ta tilbake områder litt etter litt, utføre oppdrag for menneskeheten og selvfølgelig forsvare viktige gjenstander.
Fortnite er et overlevelsesspill i en slags nyere forståelse; sammen med venner og fremmede skal du overleve bølger på bølger med fiender mens du forsvarer fortet ditt, men det er der overlevelsesgenene ender. Fortnite handler ikke om å trenge mat, drikke og andre livsviktige næringsstoffer for å fortsette å puste, for hvem hadde da hatt tid til å kverke zombier på en massiv skala?
Å måtte overleve på slike seriøse måter hadde jo tilført realisme til Fortnite, noe spillet så absolutt ikke forsøker å gjøre. Verdenen og figurene er tegnet på en vakker måte som minner om blant annet Sunset Overdrive. Fortnite er med andre ord morsomme bevegelser og koselige karikaturmennesker. Fortnite er å tømme magasinet i en gjeng tynne, tykke og stygge zombier før man løper inn med samuraisverdet hevet. Aller mest er Fortnite imidlertid det å hogge løs på biler, murvegger, enslige planter og steinformasjoner med en enkel hakke. Realistisk? Neppe. Morsomt, lekent og avhengighetsskapende? Definitivt.
Lete, samle, bygge, slåss
Jeg ble overrasket over hvor lineært Fortnite er på dette tidspunktet, for jeg tenker gjerne på overlevelsesspill som lengre, åpne kamper hvor man bruker mye tid på festningene sine. Fortnite derimot, er tett knyttet til en lettbeint fortelling om kampen mot zombiene. Oppdragene foregår ikke i en åpen verden eller på ett brett man jobber seg gjennom, men finner heller sted på egne brett på et større verdenskart. Samtidig har man en base man returnerer til relativt jevnlig, hvor man oppgraderer personell og forsvarsverk.
På mange måter er det bare sistnevnte som skaper en tilhørighetsfølelse, da man gjør ferdig brettene man spiller på gjennom fortellingen svært kjapt. Disse kampene er over på alt fra ti til 30 minutter, avhengig av hvor lang tid du vil bruke på samling av ressurser og bygging av baser. Sånn sett er valgmulighetene store, men når kampene er korte skal det faktisk mye til for at man føler seg knyttet til fortet man bygger. Man har tid til å bygge kule ting, så det er ikke klokken som er problemet, men heller at motstanden lenge er svak, og at fortet som kreves for å forsvare målet derfor ikke trenger være stort og komplisert.
Den relativt lave vanskelighetsgraden varer lenge, for selv om den innledende opplæringsperioden er over snart, tar det lang tid før man lærer seg alt som foregår i Fortnite. Å lære seg de fundamentale egenskapene på slagmarken er ingen sak, da mekanikkene på mange måter befinner seg overalt. For å lage våpen og andre gjenstander trenger man ressurser, noe man tilegner seg ved å ødelegge det meste rundt seg. Å hogge trær gir tre, stein gir stein, og biler og andre lignende gjenstander gir deg metall. Disse tre ressursene brukes til å bygge murer, vegger og andre fort-gjenstander, og er på mange måter de viktigste gjenstandene i spillet. Samtidig finnes det sjeldnere gjenstander som edelstener, skrapmetall og andre ting, som igjen brukes til å skape kuler, våpen og andre essensielle gjenstander. Fortnite er langt ifra å være et like fritt og åpent spill som for eksempel Minecraft, men jeg føler ofte den samme avhengighetsfølelsen av å hogge på gjenstander her som det jeg gjør i Mojangs populære byggespill.
Spillet byr imidlertid på et omfattende menysystem som krever mye tid å lære seg inn og ut. Her finnes det menyer for våpen, figurene man kan spille som, figurer man får hjelp av, et nivåsystem og en teknologimekanikk. Det er overveldende til å begynne med, men går seg til med tiden. I tillegg finner vi et enkelt klassesystem som lar deg velge en type figur som spesialiserer seg på et unikt område. For eksempel vil Ninjaen kunne dobbelthoppe og bevege seg raskt, mens byggmakeren bygger raskere samtidig som den bruker færre ressurser. Dette gjøres på en god måte, og gjør at et lag som vet hva det holder på med kan øke produktiviteten betraktelig.
Oppdrag vs Home Base
Fortnite består gjerne av to typer oppdrag; de man utfører på forskjellige brett, og de man fullfører på et eget brett man kommer tilbake til. Sistnevnte er der man kan skape tilhørighetsfølelsen man kanskje ikke får ellers, for her bygger man en egen base, utplasserer allierte og oppgraderer det hele over tid.
I de ordinære oppdragene har man gjerne litt flere mål enn bare å forsvare og bygge base – noe Home Base-oppdragene gjør mye av. Førstnevnte finner sted på større kart, og byr ofte på sideoppdrag som gir ekstra fordeler og nyttig utstyr. Disse går blant annet ut på å redde overlevende, bygge radiotårn og finne skattekister.
Uansett hva du driver med vil du til slutt måtte hamle opp med zombier, og det er i sluttfasen av oppdragene at Fortnite byr på de mest actionfylte kampene. Sammen med andre spillere er det her man får lekt seg med våpen og evner. Kampsystemet er ikke komplisert, som gjør de kjempekule sverdene litt mindre morsomme å bruke enn det de kunne vært. Heldigvis er skytefølelsen imidlertid god, og det er noe deilig ved å tømme magasin på magasin i zombiekropper.
Hva du gjør i kampene har innflytelse på hvilke priser du får etter slagene er over. Dette er ganske viktig å tenke på, for Fortnites loot-baserte mekanikker er relativt store. Priser og progresjonspoeng blir delt ut basert på hvor mye du har bygget, kverket eller hvor mye av brettet du har oppdaget. Ofte får du dermed priser naturlig ved bare å spille som vanlig, men ønsker du de beste kistene er det lurt å gå målrettet inn.
Som i mange spill der loot er alfa omega er det morsomt å – i dette tilfellet – slå pinataer fulle av skatter. Da man for øyeblikket ikke har spiller-mot-spiller-kamper er det ikke enkelt å si om fokuset på loot har noe å si for konkurransen i spillet, men for øyeblikket har det ikke ødelagt noen av mine egne opplevelser.
Å være uten spiller-mot-spiller-slag er imidlertid en merkbar mangel. For selv om det er morsomt å spille på lag mot datamaskinen, er dette en type spill der kamper mot andre spillere virker så tøft. Å bygge egne baser og kjempe på lag mot andre mennesker er noe jeg ønsker meg senere i spillets levetid, men å holde pusten er nok ikke lurt.
At det ikke finnes en slik modus gjør imidlertid at Fortnite ikke slukker den samme tørsten som skytespill flest gjør. Være det flerspilleren i Uncharted 4, Battlefield 1 eller Call of Duty: Modern Warfare Remastered er det ofte samme følelse man går for, nemlig følelsen av å møte en ekte motstander og de intense opplevelsene dette skaper, som for øyeblikket ikke finnes på samme måte her.
Konklusjon
Til å være i Early Access er Fortnite overaskende komplett, spesielt når man sammenligner alpha-utgaven med de fleste Steam-spill som blir gitt ut på dette stadiet. Fortnite er fargerikt og lekent, noe som blir gjenspeilt i mange av spillets aspekter. Være det figurer, områdene man befinner seg i eller stemmeskuespillet er dette gjennomført koselig. Jeg skulle gjerne ha sett et litt mer komplisert kampsystem og flere moduser – som for eksempel spiller-mot-spiller-kamper – men så skal man huske på at spillet enda ikke er ferdig.
Så langt er Fortnite definitivt en morsom opplevelse som byr på mye, men om du er en som lever for blodig konkurranse og beintøffe kamper, er det kanskje verdt å se andre steder.
