I fjor høst dukket Eador: Genesis opp som en svært positiv overraskelse for strategispillerne. Spillet ble opprinnelig lansert på russisk for flere år siden, og fikk endelig vist seg frem for et internasjonalt publikum. Det tok ikke lang tid før mange kåret det til et av fjorårets aller beste strategispill. Men Eador: Genesis var et enkelt, todimensjonalt spill nærmest helt uten animasjoner, og dette var nok med på å begrense appellen noe.
Lenge før Eador: Genesis ble lansert på engelsk begynte den russiske utvikleren Snowbird Games å lage en nyversjon. Den heter Eador: Masters of the Broken World, og er i stor grad samme spill som Genesis. Forskjellene ligger primært i brukergrensesnittet og presentasjonen; dette er et lekkert spill, med moderne, tredimensjonal grafikk, massevis av animasjoner og full støtte for dagens oppløsninger.
Rollespill, strategi og taktikk
Eador: Masters of the Broken World blander rollespill, taktikk og strategi. Det minner litt om Heroes of Might & Magic-spillene, men gjør også mye nytt, og hvis ikke du allerede har spilt Genesis tør jeg love at Masters of the Broken World oppleves helt ulikt alle andre strategispill du har prøvd til nå.
Målet er likevel det samme gamle: Å oppnå verdensherredømme. Det har seg slik at Eadors verden har blitt knust i tusen biter, og siden fysikkens vanlige lover tydeligvis ikke gjelder her flyter disse bitene rundt som bebodde øyer i universet. Du spiller en gudefigur, og når du legger under deg en slik bit pusles den sammen med de andre bitene du har samlet. Du må dermed forsøke å gjenoppbygge verden under din kontroll.
Mesteparten av spillet foregår på de individuelle verdensbitene, som kalles «shards». Disse er igjen oppdelt i regioner, og hver region tar opp en rute på spillbrettet. Det er imidlertid viktig å få med seg at disse regionene er store. På kartet ser de ut som de er på størrelse med en typisk bondegård, men i virkeligheten er det snakk om veldige og ofte uutforskede landområder som kan romme en mengde interessante lokasjoner. Dette er med andre ord ikke bare ruter på et fargerikt sjakkbrett, som kun er der for å erobres, men individuelle steder du vil bruke mye tid.
Du kan også bygge forskjellige typer bygninger i provinsene dine. Noen forbedrer humøret til befolkningen, andre gir deg økte inntekter og andre igjen gir heltene dine ulike ekstramuligheter når de besøker dem. Enkelte har både positive og negative effekter, som må veies mot hverandre. Hvilke byggemuligheter du har avhenger blant annet av hvilke bygninger du har satt opp i hovedstaden din og slags type provins det er snakk om. For å gjøre det hele mer interessant har du kun mulighet til å bygge én bygning per tur, og det er også begrenset hvor mange du kan ha i en gitt provins. Dermed tvinges du stadig til å ta vanskelige valg.
Mange dilemmaer
Valg får du mange av i spillet. Underveis skjer det nemlig stadig ting som krever din oppmerksomhet. Da får du opp en liten beskrivelse av situasjonen, og flere valgmuligheter. Noen ganger kan valgene være av den moralske sorten, men det er ikke alltid åpenbart hva som er «rett og galt», og det du tror er en snill løsning kan slå tilbake. Andre ganger er det snakk om investeringsmuligheter som du kan velge mellom, avhengig av hvilke ressurser du har til rådighet. Andre igjen kan være situasjoner der det ikke finnes noen gode muligheter og du bare må forsøke å finne det minste ondet. I alle tilfellene får disse valgene konsekvenser, og noen kan være svært omfattende.
I starten har du vanligvis råd til én enkelt heltefigur, og noen svake soldater. Du har allerede en provins under din kontroll, og det er slett ikke alltid det lønner seg å umiddelbart sende helten din ut mot naboene for å erobre. I stedet kan du utforske den første provinsen din på jakt etter erfaring, skatter og nytt utstyr. En forlatt kirkegård kan for eksempel vise seg å inneholde et verdifullt, magisk våpen – men beskyttes sannsynligvis av vandøde krek. Du må velge dine første steg med omhu, for selv spillets enkleste fiender kan være en solid utfordring for en fersk helt.
Heltene kommer i fire varianter. Den første er speideren, som er god med pil og bue, ofte har diplomatiske kunnskaper og dessuten er flink til å utforske provinsene dine. Så har du krigeren, som er bygd som en stridsvogn og både tåler og gir fra seg store mengder skade. Magikeren er krigerens strake motsetning, men kan bli svært mektig takket være spillets store antall heftige trylleformularer. Sist ut er kommandanten, som kan lede store hærer og fungerer best som støtte bak frontlinjen – men han kan også slå fra seg om det trengs.
Heltene kan utstyres med massevis av rustninger, våpen og andre greier, og de får selvsagt også erfaring som kan investeres i nye egenskaper. De forskjellige typene helter har alle egne unike fordeler, men det skal sies at magikeren – og til en viss grad også kommandanten – fungerer litt dårlig i starten av enspillerkampanjen. Da har du nemlig ikke tilgang på de avanserte trylleformularene og enhetene som gjør disse heltefigurene så mektige senere i spillet. Du kan ha flere helter samtidig, men prisen for å rekruttere dem går opp for hver helt. Penger er alltid begrenset, så det tar en stund før det blir aktuelt med mer enn to i spill samtidig.
Taktiske kamper
Selve kampene ser på overflaten ut til å være ganske like dem i Heroes of Might & Magic eller King's Bounty. Men her tar helten din en aktiv del i kamphandlingene og er vanligvis den sterkeste enheten på din side. Du må blant annet også ta hensyn til terreng; en bueskytter kan skyte lengre om den står på en fjelltopp, for eksempel, mens sumper senker hastigheten din og skoger bedrer forsvaret ditt.
Moral spiller også en rolle. Hvis en soldat drepes vil det påvirke allierte på en negativ måte og fiender på en positiv måte. Dette er et område hvor spillet har mye dybde. «Snille» enheter vil for eksempel mislike om du bruker magi til å gjenoppvekke en fallen enhet som en zombie eller påkalle demoner til å kjempe for deg. Andre viktige aspekter inkluderer utholdenhet og ammunisjon – det er som regel lurt å fullføre kamper så raskt som mulig, for slitne enheter eller bueskyttere uten piler er rimelig unyttige. Men fienden må forholde seg til de samme reglene, noe som ofte kan utnyttes.
Siden det er mye slåssing i dette spillet anbefaler jeg å stille animasjonshastigheten så hurtig som mulig. Hvis ikke kan kampene oppleves som litt treige.
