Det er ikke veldig lenge igjen til Cyberpunk 2077, men klør du etter et cyberpunk-spill allerede nå, kan det hende du kommer til å interessere deg for Ghostrunner. Vi har prøvd demoen, og inntrykket tilsier at vi her får noe litt utenom det vanlige – en spretten, kjapp og nådeløs ninja-opplevelse pakket inn i en mørk, fremtidig neon-verden hvor ting er dystrere enn selv vår egen verden anno 2020.
Spøkelsesløperen
Det er ikke mye vi får vite om Ghostrunner, men det blir umiddelbart klart at ikke alt er som det skal. Det første vi gjør er å kverke en soldat med den reneste katanaen du har sett, og umiddelbart begynner en stemme kjent utelukkende som «Whisper» å snakke om hvor ødelagte implantatene dine er og at du må skynde deg med å redde ham.
Du skjønner, Ghostrunner finner sted i et lukket post-apokalyptisk cyberpunk-univers der asfalt, metall og neon-lys omringer deg til enhver tid. En autoritær makt har endt jorden som vi kjenner den, og det er opp til deg å finne ut av hva som har skjedd og hevne deg på tyrannen ved navn «Keymaster».
Ett-kutt-ett-drap
Heldigvis er du kjapp og smidig selv om drakten din skulle være falleferdig. Du beveger deg raskt rundt, og ved å hoppe mot vegger løfter du deg enten opp til neste nivå, eller løper tvers over dem for å komme deg dit du vil – en slags cyberpunk-Prince of Persia her, altså. Å drepe fiendene du støter borti er ikke vanskelig, for alle fiendene demoen bød på ble kuttet i to etter bare ett hugg. Likevel må man passe seg for disse skurkene med pistoler, for i likhet med dem, tåler ikke du heller mer enn ett treff. Du har imidlertid et ess i ermet, for ved å bruke dine overnaturlige reflekser kan du nærmest stoppe tiden og bevege deg vekk fra skuddene, for så å bykse mot fienden og, ja, kutte dem ihjel. Det er liksom ikke så nøye hvor bitene faller.
Første gang jeg spilte gjennom demoen tok det meg rundt 25 minutter å fullføre testversjonens to første brett som prøver å lære deg opp i spillets fundamenter: hugge med sverd, hoppe, løpe på vegger, bykse fremover, sakke ned tiden, og bruke en laser-gripekrok til å ferdes ekstra raskt og smidig. Det var noe vanskelig å vende seg til spillets eget kontrollsystem, som tar nesten utelukkende i bruk bakknappene, selv om man kan bruke en «klassisk» modus som benytter de vanlige tastene også (som er fint får de som ønsker det).
I tillegg hoppet jeg mye feil og undervurderte hvor dødelige motstanderne var, men selv om jeg til slutt ble mye bedre, er det noe ved kontrollsystemet som ennå ikke føles helt riktig ut. Det er for eksempel ikke alltid 100% presist hvor man hopper etter å ha løpt på en vegg, og at man ikke kan bevege på retningen man sklir i mens man, vel, sklir, føles gammeldags og tungvint ut, noe som ikke står i stil med spillets ellers flotte og smidige ferdemåter.
Etter å ha spilt igjennom demoen én gang bestemte jeg meg for å prøve igjen. Etter drøye 40 minutter med opplæring løp, hoppet og kuttet jeg meg gjennom banene som en heit katana gjennom seterssmør som har stått i romtemperatur i minst ett døgn, selv om jeg av og til køddet det skikkelig til og bommet på noen hopp, og slengte meg inn i, i motsetning til bort fra, laserskudd. Jeg forbedret tiden min fra hele 15-25 minutter til 02:46.91. Det er noe skikkelig kult når alt klikker, som når man får fart ved å bykse inn i vegg, løpe langs den før man hopper mot en fiende, bykser mot høyre og så frem, for så å hugge ned en fiende før man smidig ferdes mot sitt neste bytte.
Konklusjon
Det var ikke mye vi fikk prøvd oss på i Ghostrunner, men det vi fikk smake på var både noe ganske unikt og noe som ga mersmak. Fortellingen virker mørk og mystisk (M&M), der en ukjent Keymaster styrer i trådene fra det fjerne mens en tilsynelatende kunstig intelligens blir vår eneste ledsager.
Om du digger fremtidsdystopi med en dæsj ninja-action er det mulig Ghostrunner burde være noe du holder utkikk etter når det lanseres 27. oktober. Frem til da skal jeg kose meg litt mer med demoen, og varme opp til det faktisk blir tid for å (forhåpentligvis) hugge opp denne skumle Keymasteren med en sylskarp nøkkel (å, hva jeg ikke hadde gjort for en Keyblade i dette spillet. Den søte, søte poetiske ironien det ville vært).
NB: Ghostrunner slippes til Windows PC, PlayStation 4 og Xbox One, og Nintendo Switch 27. oktober.
