Et verdensomspennende marked?
Xbox 360 er den eneste av de tre store konsollene hvor spill generelt blir tilgjengelig over hele den vestlige verden samtidig, i alle fall på Xbox Live Arcade-kanalen. Det finnes noen unntak, men på Wii og PS3 er situasjonen mye verre. Her kan det gå flere måneder mellom utgivelsene i de ulike verdensdelene, og det er rett og slett for dårlig.
Jeg kan forstå hvorfor butikkspill får ulike utgivelsesdatoer i ulike deler av verden, da logistikk, lokale utgivelsesavtaler og språkkrav kan gjøre sitt for å forsinke prosessen. Men slik det er nå må både PSN og Wii-spill godkjennes spesifikt av Sony Computer Entertainment Europe og Nintendo of Europe for å kunne selges i Europa. På Xbox 360 behøver utviklerne bare å forholde seg til én instans, og det har sine tydelige fordeler.
Tradisjonelt har konsollmarkedet alltid vært preget av skillelinjer mellom verdensdelene, og konsollfabrikanter har ofte gjort alt de kunne for å hindre folk i å importere spill fra andre deler av verden. På PC har dette problemet vært ikke-eksisterende, men nå er det i ferd med å dukke opp på nettet. Jeg har tidligere nevnt Direct 2 Drive som en av synderne her, men også andre aktører gir i stadig større grad etter for utgiveres meningsløse krav om ulike utgivelsesdatoer verden over. Det er ironisk at Internett på denne måten er med på å bygge opp nye grenser mellom verdens nasjoner – den vanlige tankegangen er jo at nettet fjerner grenser, ikke skaper dem.
Kopibeskyttelser til besvær
Kopibeskyttelse er et tema som får det til å fråde rundt munnen på mang en PC-spiller, og det er selvsagt ikke uten grunn. I sin iver etter å gjøre det vanskeligere å piratkopiere spill går de store utgiverne mann av huse for å komplisere hverdagen vår – enten vi er legitime kunder eller ikke.
Steam er en av klassens verstinger, primært fordi systemet krever at du kjører Steam hver gang du vil spille et spill som er solgt over Steam. Og ikke bare må du kjøre et program som egentlig ikke behøves for å i det hele tatt få startet spillet du vil kjøre, men du må også være koblet på nettet for at det skal fungere. Steam har riktignok en «offline»-modus, men det er ikke alltid den virker. For eksempel er det umulig å velge å spille et spill «offline» hvis Steam har registrert at det ikke har seneste versjon, eller hvis Steam-klienten har registrert at den er utdatert. Og hvis Valve finner på å stenge Steam-kontoen din, uansett hvor legitim grunnen er, har du plutselig mistet tilgangen på alt du har kjøpt av spill over systemet. Uansett hvor mange tusenlapper Steam-kontoen din er verd. Det er uforståelig at slikt godtas av forbrukermyndighetene.
For noen er slike ting helt greit, og for andre veies ulempene opp av at Steam tross alt tilbyr noen nyttige funksjoner også, samtidig som det i det minste gjør spillsamlingen lett tilgjengelig. Men jeg ønsker kontroll over mine egne spill. Jeg kan godt akseptere et program som hjelper meg å laste dem ned, holde dem oppdatert og kjøre dem fra én og samme meny, men dette bør være et tilbud fra distributøren. Ikke noe jeg tvinges til å bruke. For meg som forbruker er det virkelig ikke lett å forstå hvorfor jeg ikke bare kan få spillet jeg kjøper, uten ekstra tull og tøys. Jeg kjøper fortsatt Steam-spill i visse tilfeller, men om Valve hadde kjørt en mer forbrukervennlig linje hadde jeg brukt langt mer penger hos dem.
Kopibeskyttelse er et gigantisk tema, og ikke et jeg skal gå veldig i dybden på her. Jeg skjønner at utgivere ønsker å beskytte spillene sine mot piratvirksomhet, som er ekstremt skadelig for spillmarkedet, spesielt på PC, som er en sårbar plattform i utgangspunktet. Men når jeg som ærlig kjøper blir straffet med tøv som at et spill kun kan installeres og aktiveres en viss mengde ganger eller krav om at jeg er på nettet hver gang jeg skal spille, blir jeg lei. Spesielt om dette kommer i tillegg til portalenes egne kopibeskyttelser (som Steam). Da er det mer fristende å ikke kjøpe spillet i utgangspunktet – noe som antakeligvis ikke er den ønskede effekten fra utgivers side.
Konklusjon
Det slår meg at veldig mye av det jeg klager over i denne artikkelen er rimelig lett å fikse. Det handler faktisk mest av alt om vilje. Og kanskje også en viss forståelse av hva kundene faktisk ønsker – noe mange av de store aktørene i industrien ser ut til å mangle fullstendig. Heldigvis finnes det noen selskaper som «gjør det riktig». Vi har for eksempel nevnt spillportalen Good Old Games flere ganger her på Gamer.no, og grunnen er enkel: De skjønner hvordan digital distribusjon av spill skal fungere.
Good Old Games har ingen irriterende kopibeskyttelser. De selger spill til samme lave pris uansett hvor du kommer fra, og når du har kjøpt et spill fra dem kan du laste det ned så ofte du vil. Og du kan også kopiere installasjonsfilen til en CD, minnepenn eller ekstern harddisk, og ta den med hvor du vil – uansett om maskinen du vil installere på har tilgang på Internett eller ikke. Og du kan selvsagt lagre filene dine for all fremtid, slik at du har dem og kan spille dem selv etter det siviliserte samfunns undergang i 2012. Jeg som kunde blir behandlet med respekt, og når jeg har kjøpt et spill er det mitt.
Det er slik jeg vil ha det. Er det virkelig så vanskelig å forstå?
