Det er blitt enormt mange romstrategispill å velge mellom der ute. Med tanke på hvor mye tid man må investere for å få mest ut av 4X-spill, er det derfor greit å vite hva som er verdt å bruke tid på. Da det første Endless Space ble sluppet i 2012 kalte min kollega Joachim Froholt det for «en svært solid tittel», og klasket et åtte-tall på coveret. Det er imidlertid skjedd mye innenfor strategisjangeren siden den gang, og for å imponere kreves det mye mer enn enda mer av det gode. Endless Space 2 byr på dype og engasjerende mekanikker, men skuffer når det kommer til hva kamper og ordentlig spektakulære øyeblikk angår.
Det er opp til deg
Endless Space 2 er et turbasert romstrategispill der du kontroller forskjellige fraksjoner i håp om å vinne kontroll over galaksen. I begynnelsen velger du mellom åtte forskjellige fraksjoner, og hver av disse kommer med forskjellige bakgrunnshistorier og spesialiteter.Hver fraksjon tilbyr også unike fortellinger og oppdrag etter hvert som man kommer lenger inn i spillet. Den menneskelignende staten United Empire forteller en historie om opprør og imperialistisk ekspansjon, mens androide-folket Sophons fokuserer på forskning. Slike oppdrag knyttet til fraksjonene er delt inn i kapitler, og hvert kapittel lar deg velge mellom diverse historiegrener. Dette betyr at du har store muligheter til å velge hvilke mål du vil oppnå i tandem med at man påvirker historiens gang.
Dypt og intrikat
Du kan naturligvis velge å fokusere på de bestemte forskningsgrenene du selv ønsker å bruke tid på, men i Endless Space 2 er spillets store deler ofte knyttet sammen. For eksempel hører forskjellige hovedraser til de store imperiene, samtidig som det finnes andre folkeslag som gjør rikene mer mangfoldig. Det morsomme er at hvert folkeslag sverger til bestemte ideologier. «Imperials»-folket verdsetter industri over alt annet, mens Hissho-rasen setter sin lit til militarisme. I tillegg vil forskjellige fraksjoner kunne ta nytte av spillets ressurser på forskjellige måter, som for eksempel når imperial-folket bruker innflytelsesressursen til å betale for kjappe byggeprosjekter.I Endless Space 2 er industri og militarisme tilknyttet industri, ressurser, og kampsystemet. Man trenger industri for å bygge opp riket sitt så kjapt som mulig, og militaristiske raser vil bli lykkeligere av at du utfører krigerske handlinger.På samme tid har alt du gjør innvirkning på det fantastiske politikk-systemet i Endless Space 2. Spillet skilter med seks ideologier, og disse har alle mulighet til å ha innvirkning på det politiske landskapet. Disse er industrialisme, militarisme, pasifisme, religiøsitet, økologer og forskere. Avhengig av hvor mange raser som befinner seg i riket ditt – og hvilke politiske valg du har tatt – får disse partiene oppslutning i imperiets parlament. Det er også her det politiske systemet kommer inn.
Hver 20. runde er det valg i Endless Space 2. Partiene som øker sin oppslutning i parlamentet vil naturligvis få mer å si, og dette blir gjenspeilet i partiets potensial til å innføre nye lover og regler. Det er spilleren selv som bestemmer hvilke lover som blir innført, men hvis man ønsker å innføre en militærfokusert lov, må militarist-partiet være sterkt nok i parlamentet og gjerne også ha en historie som et innflytelsesrikt parti.
Hvilke handlinger du utfører – som å alltid være i krig og bygge krigsskip, eller å fokusere på fred og visse forskningsområder – vil over tid føre til at flere i riket ditt vil bli påvirket av de ideologiene du ser ut til å støtte. I tillegg har man mulighet til å bruke visse spesialressurser på å sikre økte fremvekster av utvalgte raser, og man kan også endre det politiske systemet mellom grader av demokrati og diktatur. På disse måtene får spilleren mye å si for hvordan politikken utvikler seg. Det er et overaskende dypt system som jeg liker ordentlig godt, og som er noe mange andre strategispill kan ta lærdom av.
Mindre er mer
Strategispill er ofte synonymt med krigføring. Endless Space 2 er intet unntak, da verdensrommet byr på både store og små fraksjoner å kjempe mot. I liket med andre romstrategispill er en enorm del av Endless Space 2s krigføring basert på romskip og andre enheter som spilleren har mulighet til å tilpasse. Spillet gjør dette på en enkel og grei måte ved at man intuitivt bytter ut angreps- og forsvars-deler, og på denne måten oppgraderer flåten sin. I tillegg kan helter utplukkes til å lede flåter eller fungere som guvernører for sektorer.
Disse intuitive menyene representerer i det hele tatt hele Endless Space 2. Spillets fundament er tross alt dets menyer, være det teknologi- politikk- krigs- eller diplomatimenyene. Alt er veldig minimalistisk i natur, men det finnes likevel en hel del informasjon å lese seg opp på for de interesserte. I tillegg er det svært mye å velge i og holde på med, noe som nok kan virke en smule skremmende for de som ikke er vant med å bruke timer opp og ned med lignende spill. Spesielt gjelder dette for innledningstimene, så å forberede seg på en relativt bratt læringskurve er lurt.
Samtidig er spillets lydspor fint å lytte til. Det er definitivt noen gode slagere vi blir servert her, men det skal sies at musikken ikke er like kraftfull og banebrytende som den man er vant med fra for eksempel Stellaris.
Skuffende krigføring og diplomati
Der Endless Space 2 likevel tråkker i salaten er på områdene som har med forholdet til andre fraksjoner å gjøre. For selv om det er morsomt å forske frem og tilpasse militæret sitt, er det ikke like gøy å bruke slagkraften sin. Slagene blir nemlig utkjempet av datamaskinen alene, og selv om det er visse taktikker man kan bruke for å endre på hvordan kampene føres, virker det ikke som om det gjør særlig forskjell. Hver eneste skuddveksling blir bestemt automatisk, men man har mulighet til å være vitne til slaget via en filmatisk modus. Kampene er dessverre ikke spesielt morsomme å følge med på, og slik jeg forstår det er det så godt som uten unntak at laget med selv det minste overtaket på maktbalanse-ikonet kommer seirende ut av kaoset. Krigføringen ender dermed opp som et tamt forsøk på sci-fi-slag.
På samme måte kan det ikke sies at diplomati-systemet fungerer hundre prosent. Det er absolutt spennende å møte på nye folkeslag og lære dem og kjenne, og hver rase kommer med sine egne preferanser hva ideologi og relasjoner angår. Det er ikke de diplomatiske valgmulighetene det er noe galt med i seg selv, for her er det mulig å inngå allianser, skrive under på handelsavtaler og lignende. Problemet oppstår heller når visse fraksjoner er alt for opptatte av krig, og med mindre du aktivt forsøker å blidgjøre motstanderen ved å tilby gaver eller ressurser, er det ofte at man forblir eller glir inn i kalde – og til slutt varme – kriger.
Jeg har ikke opplevd at den kunstige intelligensen har tilbydd meg handelsavtaler, men det Endless Space 2 gjør er at oppdagede fraksjoner i ny og ne sender deg små beskjeder som skal symbolisere hva de ønsker i visse øyeblikk. For eksempel kan du motta en beskjed som sier at fraksjonen det gjelder må utvide sine grenser for å overleve, noe som kan bety at krig er nærstående, eller at du burde passe deg under en pågående krig.
Konseptet er greit nok, og det kunne fint ha fungert hvis det hadde blitt utført på en ordentlig måte. Nå er det imidlertid slik at disse beskjedene kommer hyppig og blir opplest av under middels gode stemmeskuespillere, så om man ikke blir lei av meldingene, ødelegger det likevel litt av den dype administrative opplevelsen ellers. Det som likevel skal få ros er det intergalaktiske markedssystemet der priser øker og senkes avhengig av hendelser i galaksen.
Konklusjon
Det skal ikke være lett å skape et strategispill som lykkes på alle områder, men Endless Space 2 klarer seg godt på mange av dem. Spillet forteller spennende historier gjennom et morsomt oppdragssystem, noe som gjør at hver fraksjon føles unik og egentilpasset. I tillegg tilbyr spillet en svært spennende og gjennomtenkt politikkmekanikk, der forskjellige raser, ideologier og handlinger bestemmer hvordan de galaktiske valgene og lovene ender opp. Dessverre er krigføringen alt for kjedelig til å engasjere, og diplomatiet er bare halvveis morsomt. Endless Space 2 er et godt strategispill med mye å tilby for de som søker etter en dyp opplevelse i verdensrommet, men kanskje er det for lite her til de som krever ytterligere fart og spenning.
