Tilbakeblikk

Dune-spillene

Dune II definerte sanntidsstrategi, men hadde også interessante forgjengere og oppfølgere

Vi minnes spillmatiseringene av Frank Herberts store science fiction-univers.

1: Side 1
2: Side 2

Nyversjonen Dune 2000

I årene framover ble sjangeren veldig populær, og Blizzard Entertainment lanserte sitt første Warcraft-spill med lignende spillmekanikk i 1994. Westwood lå heller ikke på latsiden, og ga ut det originale Command & Conquer i 1995, et spill som videreutviklet ideene fra Dune II, men likevel hadde adskillige likhetstrekk. Spesielt banebrytende var alle videosekvensene som introduserte hvert oppdrag, en tradisjon man finner i serien den dag i dag.

Westwood hadde ikke glemt sin tidlige suksess, og tenkte at det var på tide å tørke støv av sin originale klassiker. Ryktene skal ha det til at Westwood først vurdere å lage en oppdatering til Dune II for å muliggjøre nettverksspill, men at de raskt bestemte seg for å relansere hele spillet i form av Dune 2000. Med en spillmotor veldig lik den i Red Alert ble det nå mulig å gjenoppleve kampen mellom Atreides, Ordos og Harkonnen.

Keiseren gir husene den samme oppfordringen i Dune 2000 (Bilde: Mobygames).

Allerede i introduksjonsvideoen er det tydelig at dette er en nyversjon av Dune II, for den er gjenskapt scene for scene. Videosekvensene har fått en solid overhaling med en god blanding av datagenererte bilder og ekte filmopptak. John Rhys-Davies, i dag mest kjent for rollen som Gimli i Ringenes Herre-trilogien, er den mest kjente av skuespillerne som gjør sin opptreden i Dune 2000. Han spiller mentaten til Atreides i brifingene før hvert oppdrag.

Det er en smule mer historiefortelling i denne utgaven av Dune, noe som kommer fram i mer varierte oppdrag og mentatenes mellomsekvenser. Selv om det gjøres henvisninger til personer fra bokas kontinuitet er fortsatt alle personer og handlingsforløp helt separate. Stilmessig har imidlertid Westwood valgt å legge seg på linje med Lynch-filmen, noe som er spesielt tydelig på rekvisittene.

Dune 2000 ble på ingen måte den suksessen Westwood hadde håpet på. Problemet var at Dune II for lengst hadde fått legendarisk status og revolusjonerte en hel sjanger. Sammenlignet med originalen var forbedringene i Dune 2000 enorme, men det var lite innovasjon å spore. På mange måter minnet det om en Red Alert-klone puttet inn i ørkenomgivelser.

Dune 2000 hadde et mer moderne brukergrensesnitt (Bilde: Mobygames).

Selv om Dune 2000 bød på mange forbedringer, slet den samtidig med en del av problemene fra originalen. Helt rutinemessing var man fortsatt nødt til å støpe sementunderlag før man kunne reise bygninger for å hindre store skader på konstruksjonen. Westwood hadde introdusert noen få nye enheter, men det var stort sett fottropper tilgjengelig for alle husene. Sånn sett var forskjellen mellom de tre fraksjonene fortsatt svært liten. Spillet slutter på akkurat samme måte som forrige gang, ved at spillerens hus knuser de andre og keiseren blir styrtet.

Flere bøker og ny filmatisering

Dune 2000 skulle heldigvis ikke bli slutten på en populær serie. Tvert imot var det mange nye prosjekter som ble satt i gang rundt millenniumskiftet. Frank Herberts sønn, Brian Herbert, fikk med seg science fiction-forfatter Kevin J. Anderson på å skrive nye Dune-bøker. Dette samarbeidet har siden 1999 ført med seg omtrent et dusin nye bøker satt til Dune-universet.

Frank Herbert's Dune (bilde: Mobygames).

På tampen av år 2000 ble miniserien Frank Herbert's Dune en realitet på TV-skjermene. Nyinspillingen av den originale boka var i tre deler på omtrent halvannen time hver, noe som ga adskillig mer tid til å fortelle den fantastiske historien. Ulempen var at budsjettet til en TV-serie sjelden er skyhøyt, noe som kom til syne i form av dårlige kulisser og langt fra legendarisk musikk. Det må likevel nevnes at serien fikk en oppfølger noen år senere, som tok for seg de neste to bøkene i historien om Paul Atreides.

Denne TV-serien ble lagt til grunn når Cryo, som lagde det originale Dune-spillet, besluttet å utvikle en ny historiedrevet spillmatisering av fortellingen. Spillet Frank Herbert's Dune kom ut i 2001, med Paul Atreides som hovedperson nok en gang. I denne utgaven gikk Cryo helt bort fra strategielementer, og presenterte et tredjepersons actionspill med eventyrpreg. Spillet ble forøvrig en stor fiasko, mye grunnet merkelig spillmekanikk og høy vanskelighetsgrad. Som et resultat ble dette Cryos siste spill før studioet gikk konkurs.

Les også
Anmeldelse:

Emperor: Battle for Dune

Westwood ga også ut sitt siste Dune-spill i 2001: Emperor: Battle for Dune, som er adskillig mer minneverdig. Heldigvis hadde de lært fra feilene de gjorde noen år tidligere, og i stedet for å gjenbruke den trygge spillmotoren fra Red Alert 2, prøvde de seg på en helt ny motor i ekte 3D.

Arrakis, denne gangen i 3D.

Spillet hadde naturligvis adskillig mer enn bare en fancy grafikkmotor å lene seg på. For første gang var hvert av de tre husene markant forskjellige, med mange unike enheter. For å gjøre det hele enda mer spennende ble det introdusert fem mindre underhus. Spilleren kunne alliere seg med noen av disse for å få tilgang på deres særegne enheter.

Som i de tidlige spillene var det mulig å velge hvilket område på Arrakis man ønsket å angripe, men denne gangen hadde det adskillig større betydning hvilket område man valgte. Noen områder var nødvendige for å etablere allianser med visse underhus, mens andre var strategisk smartere å erobre. I tillegg angrep motstanderne tilbake, noe som ga en veksling mellom forsvar- og angrepsoppdrag.

Helt nytt var også muligheten til å trekke seg ut av et oppdrag, og dermed gi slipp på den delen av Arrakis. Om man innen en viss tidsfrist klarte å trekke ut endel militære enheter, kunne man bruke disse som ekstra forsyninger på et fremtidig oppdrag. På mange oppdrag mottok man nettopp forsterkninger underveis, noe som bidro til et adskillig mer actionfylt og dynamisk spill.

Emperor: Battle for Dune blir regnet som oppfølgeren til Dune II og Dune 2000, og begynner slik forløperne slutter, med at keiseren blir drept. Imidlertid ser det ikke ut til at noen av husene har sikret seg herredømme over planeten. I stedet starter utfordringen forfra med oppfordring til å kjempe mot hverandre.

Sandormene byr fortsatt på utfordringer.
Erik-André Vik Mamen/Gamer.no

I motsetning til Dune 2000 var det adskillig flere mellomsekvenser og mer historefortelling å spore mellom oppdragene. Harkonnens kampanje inneholder blant annet en maktkamp mellom hans to arvinger, noe som gjenspeiler en veldig lignende situasjon i boken. Selv om det finnes flere slike inspirerte handlingsforløp gjør ingen av de offisielle skikkelsene fra bøkene sin opptreden i dette spillet heller.

Til tross for at det var et spenstig og relativt godt sanntidsstrategispill, skulle Emperor bli det siste av sitt slag fra Westwood. Selskapet ble likvidert av Electronic Arts i 2003, og det har ikke blitt lansert noen Dune-spill siden den tid. En så populær franchise kommer helt sikkert til å få nye spill en gang i fremtiden, kanskje rundt fremtidige filmatiseringer. Ettersom det kan ta år og dag kan det være like greit å kose seg med gamle klassikere i mellomtiden. Eller hva med å lese originalbøkene?

Alle skjermbilder er tatt av skribenten, med mindre annet er oppgitt i bildeteksten.

Les også: Nå kan du spille Dune II i nettleseren »
Les også: Da Westwood lagde eventyrspill »

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden