Bra design
Selv om Duke bare beveger seg i to dimensjoner, betyr det ikke at spillet er 2D. Faktisk har spillet en nokså bra 3D-motor, og Dukes bevegelser følger en forhåndsdefinert sti i det tredimensjonale landskapet. Det hender også at kameraet både roterer og zoomer ut og inn, men man er uansett bundet til å gå enten til høyre eller venstre (eller hoppe/klatre). Unntaket er dersom det er dører o.l. man kan gå i gjennom - da indikerer en grønn pil på skjermen at du kan gå inn i den tredje dimensjonen.
Brettdesignet er svært bra. De 8 episodene finner alle sted i forskjellige miljøer, og i løpet av spillets gang er du innom både skyskrapere, diskotek, kloakksystem og en romstasjon. Som nevnt er grafikkmotoren svært god, selv om animasjonene både på monstre og Duke er litt svake. Eksplosjonene fra granater er veldig bra og terrenget kan også deformeres med granater; et pluss i boka.
Monstrene er til dels forskjellige i de forskjellige miljøene, og det er i alt 25 forskjellige monstertyper. Noen av dem går dessverre igjen litt for ofte, for eksempel Pig Cops (Duke: "I hate pigs!") som man drar kjensel på fra DN3D. Noe kunstig intelligens snakker vi heller ikke om her - de fleste monstrene er scriptet til å se seg frem og tilbake og begynner å skyte/spytte/kaste/etc. med en gang de får øye på Duke, uavhengig om han står over eller under dem eller hvor langt unna han står. Dette er vanlig innenfor plattformsjangeren, så det får tilgis.
Våpen og powerups
For å stimulere spilleren til å utforske hele brettet, er det også gjemt 10 "nukes" på hvert brett. Dersom man klarer å samle alle ti, venter det en bonus i form av økt plass i ammunisjonskassa, som man ofte skulle ønske rommet flere patroner. Man kan også få tak i en rekke powerups, som for eksempel Jetpack, double damage og udødelighet, som alle er tidsbegrenset til 30 sekunder. I tillegg kan man plukke opp ammunisjon, førstehjelpsskrin og granater, og man får også litt mer helse hver gang man dreper et monster.
Med seg i lomma har Duke 7 våpen, som er nokså tradisjonelle alle sammen, med blant annet en pumpehagle, maskingevær, granatkaster osv. Det mest utradisjonelle våpnet, GLOPP-gun, gjør at mutantene muterer tilbake til originalen; som regel ei lita mus eller lignende som lett kan tråkkes på etterpå. Våpnene er nokså ubalanserte, og man greier seg egentlig med et par av dem. Det er også litt dumt at for eksempel maskingeværet og pumpehagla bruker samme ammunisjon - går man tom for ammo på førstnevnte er også sistnevnte ubrukelig. Det er også begrenset hva man får til med våpnene - det er for eksempel ikke mulig å justere hvor langt man skal kaste en granat (annet enn å bruke granatkasteren i stedet), man må i stedet flytte på seg for å få den til å treffe det ønskede målet.
Lite imponerende lyd
Dessverre er ikke lyden stort å skryte av. Musikksporet byr ikke på særlig mer enn tradisjonell dataspill-rockemusikk. Samplingene har ikke særlig høy kvalitet og replikkene til Duke var morsomme for noen år siden uten å ha den samme sjarmen nå. I tillegg savner jeg en mer utstrakt bruk av stereo- og miljøeffekter. Det eksisterer ikke bakgrunnslyd annet enn det man ser (f.eks. en bil som kjører), og selv med hodetelefoner er det ikke så veldig lett å høre om en lyd er til høyre eller venstre.
