LOS ANGELES (Gamer.no): Det er lite som er like morsomt som å spille et godt flerspillerspill med nære venner. Akkurat det virker som at spillindustrien har merket seg. Sea of Thieves, som er eksklusivt til Xbox One og Windows 10, er nå enda litt nærmere utgivelsesdatoen, selv om det fortsatt nok er litt over et halvt år til offentligheten får tilgang til spillet. Under E3 fikk vi imidlertid prøvd oss på det lovende sjørøverspillet, og sammen med kollega Jonas Magerøy samt to andre medspillere ved navn Erik og Sofia, bar det ut på en halvtime med moro og litt sprø underholdning.
Den stien vi finner
Vårt eventyr begynner på en brygge ved en øy det ikke er verdt å huske navnet på. Som en litt feit og lubben pirat får jeg snart øyet på mine ledsagere, og etter å ha klikket på hoppe-knappen i et urimelig antall sekunder, ledd av hverandre og spurt hvor man skal, bar det ombord i skipet som skulle bli vår vennskapsportal til evig tid. I det minste til demoen var over.
Selv om Sea of Thieves ikke forsøker å være verdens mest realistiske spill, er det et imponerende antall ting man må tenke på hvis man vil utmerke seg som sjømenn- og kvinner. For det første er det lurt å ha en kaptein ved roret til enhver tid. For det andre kan det være lurt å ha minst én person som hever og senker seil, i tillegg til at man burde ha en som passer på at man er på stø kurs hvor enn man skal. Er man ekstra lur, burde man også tenke på å ha en som speider etter fiendtlige skip, samtidig som man gjør klar kanonene ved å lade dem med – du gjettet det – kanonkuler.
Sea of Thieves bruker veldig lite av menyer til å lede spilleren fremover, men benytter heller gjenstander i spillet som hjelper deg videre. For eksempel finnes det ikke et mini-kart nede i hjørnet, og det er dermed heller ikke noe navigasjonssystem eller lignende i brukergrensesnittet. For å vite hvor man er må man derfor gå ned under dekk, og på et bord befinner det seg et verdenskart. Her kan man se hvor skipet befinner seg, og navn på øyer står også skrevet.
I demonstrasjonen vi fikk prøve hadde vi ikke noe forhåndsbestemt oppdrag vi skulle utføre, men ved å trekke frem et skattekart fra sekken kunne vi straks sette i gang med reisen. Hvordan vi kom oss til det ønskede stedet er helt opp til oss, og hvem som får de forskjellige oppgavene er også fritt frem. Det er mye av dette Sea of Thieves handler om; friheten står i sentrum, og så lenge du er flink til å bruke spillets mekanikker, som kompasset, skattekartene, skip og alt det andre, er det veldig mye man kan få ut av et spill som ser og føles ganske enkelt ut på overflaten.
Det ene minneverdige øyeblikket etter det andre
Så snart vi hadde kommet oss på båten var det ut på tur. Jeg passet kanonene og speidet etter trusler, Sofia hjalp til med å heve ankeret og hadde ansvar for seilene, Jonas brukte kartet til å se hvor vi skulle, og Erik tok på seg kapteinbuksene og satte hendene på roret. Etter litt obligatorisk «What should we do with the drunken saylor»-synging ble det kjapt fart i treverket, og ved å sette seilene etter vinden kom vi oss fort avsted. Bølgene slo behagelig mot skuta, og selv om det befant seg mørke skyer i horisonten skinte solen varmt og vakkert.
Rett som det var kom vi oss til øya hvor skatten skulle være, og snart hadde vi gravd opp kisten etter å ha funnet X-punktet på kartet. Ved å bruke et kompass telte vi opp riktig antall skritt vi måtte ta for å begynne gravingen, men vi har likevel ikke seiret helt enda. For å nyte det vi hadde funnet må vi nemlig føre skatten til en havn, noe som var neste punkt på listen.
Vi satte derfor ut på tur igjen, men fikk øyet på noe vi ikke hadde sett tidligere. Litt lenger borte så vi et fremmed skip, og etter et nanosekund med drøfting bestemte vi oss for å gå til snikangrep. Etter hvert som vi nærmet oss forsikret vi oss om at kanonene var ladet, og før motstanderne – som sannsynligvis hadde ankret skipet og ikke var til stede i det hele tatt – visste ordet av det, ble skuten deres sønderknust av vår uber-mektige kanonild. Seieren var søt.
Det er definitivt noe spesielt ved å være en del av mannskapet på et piratskip, og sammen med andre blir det bare morsommere. Kampene krever også en del av laget, for ikke bare må man tenke på at man skal angripe med sverd, pistoler og kanoner, men om du i tillegg blir skutt på tilbake, må du passe på at skipet ditt ikke synker. Skroget kan det gå hull på, men ved å bruke planker kan man reparere skipet. I tillegg kan man ta inn vann, og da er lurt å ta frem en bøtte og begynne jobben med å frakte vannet fra skipets mage tilbake til havet igjen. At alle mekanikkene fungerer så godt sammen tyder også på at vi har å gjøre med et spill som er grundig gjennomtenkt.
Konklusjon
Sea of Thieves er rett og slett et morsomt spill, og selv om det ikke er helt ferdig enda, er det ikke en underdrivelse å konstatere at dette lover meget godt. Skipsmekanikkene er enkle å lære seg, men svært viktige å følge med på, og bare ved å spille godt på lag sammen er det mulig å få til de fleste ting.
Vi hadde det kjempegøy, men man skal også huske på at opplevelsen avhenger veldig av hvem man spiller med. Hvem man blir matchet med kan derfor få mye å si for opplevelsen, og hvis man ikke har mange andre venner som også eier spillet, er det ikke umulig å tenke seg at opplevelsen synker i takt med mangelen på kjente – eller i det minste vennlig innstilte – spillere. Samtidig er det et spill som krever mye av spilleren. På grunn av mangel på en lineær fortelling og enkle hjelpemidler er det viktig å være til stede, og om du ikke liker spillerdrevet oppdagelse, mye reising og mangler andre utforskergener er det ikke sikkert at Sea of Thieves appelerer til deg.
Det vi har sett så langt av Sea of Thieves lover imidlertid svært godt, og vi lengter allerede tilbake til sjørøverlivet. Arrrg, matey! 2018 kan ikke seile inn til havn fort nok.
