Driven to Destruction prøver kun på én ting, nemlig heftig arkadepreget gameplay. Så langt vi har kunnet se fra sniktittversjonen Atari har sent oss, ser det ut som de har lykkes svært godt med akkurat det. Her foregår handlingen på en serie arenaer, hvor ett par lastebillass med biler slippes løs i en rekke mer eller mindre vanvittige disipliner, i kamp om ære, berømmelse og penger. Glem alt som heter realisme og trykk gassen i bånn, for her skal det kjøres fort. Krasj er obligatorisk, kaos er uunngåelig og spillegleden er garantert.
Har du sett forhjulet mitt?
Det sies at imitasjon er den reneste form for smiger, og etter at vi har tatt en grundig titt på Driven to Destruction er det tydelig at finske Bugbear bør føle seg veldig smigret. Driven to Destruction minner nemlig veldig mye om FlatOut; Bugbear sitt arkadeaktige rallycrosspill som har vært under utvikling i årevis, men som endelig ser ut til å komme til markedet snart. Det er i hovedsak én ting som gjør det enkelt å trekke paralleller mellom Driven to Destruction og FlatOut, nemlig fysikken. Når du krasjer i en dekkstabel vil de individuelle dekkene fly utover banen ved hjelp av realistisk fysikk, og ligge der resten av løpet. Alt blir liggende til løpet er over, og noen ganger blir banene til de reneste hinderløypene før løpet er omme.
Interaktive omgivelser er imidlertid ikke den eneste morsomme måten utviklerne av dette spillet har klart å bruke realistisk fysikk. Flere av de utallige spillmodusene kunne i praksis ikke vært laget for bare to til tre år siden, da spillutviklere ikke hadde avanserte fysikkmotorer til å hjelpe seg, og måtte utvikle alle slike ting for hånd. De mange og svært kreative spillmodusene du får tilgang til er kanskje den viktigste grunnen til at Driven to Destruction ser ut til å kunne bli et svært artig spill.
Gjør karriere som galning
Spillet kommer med flere ulike klasser av biler, og en rekke ulike modeller innenfor disse klassene. Som vanlig går det fra lettere og svakere biler til tyngre og sterkere, og i tillegg kommer spillet med en rekke spesialbiler som kan låses opp etter hvert - slik som en skolebuss, begravelsesbil og politibil. Disse låser du opp i karrieremodus, hvor du også har noen økonomiske aspekter å tenke på (slik som å reparere bilene dine). Karrieremoduset minner forøvrig litt om karrieremoduset i PC-spillet Insane; du spiller på en serie arenaer, og på hver av disse kan du kjøre en hel rekke ulike disipliner. Etter fem løp telles poengene opp, og da bør du helst ligge på toppen av poenglisten.
I og med at alt foregår inne på relativt små arenaanlegg sier det seg selv at banene stort sett er relativt uinteressante. Det går for det meste på ovaler og åttetall, men ikke la deg skremme av den grunn. Det å kjøre på en ovalbane høres kanskje uinteressant ut, men takket være fantasirikdom fra utviklernes side er det ikke så kjedelig som det virker. I moduset Suicide Race kompliseres for eksempel ting med at bilene deles i to grupper som hver kjører i motsatt retning. Det vil si at i tillegg til å kjempe deg mot teten i din gruppe må du unngå å krasje i bilene som kommer susende i motsatt kjøreretning, og det er naturligvis lettere sagt enn gjort.
