Dødt konsept
Dersom den store fantasien din har vært å kjøre den lokale likbilen til krampa tar høyrefoten, bør du virkelig våkne opp nå. En av spillmodusene består nemlig i at du skal overleve fem runder rundt banen, samtidig som et hav av motstandere står klare til å sørge for at du får passasjerplassen i den neste likbilen. Her spares det ikke på kruttet, og motstanderene går absolutt ikke av veien (nei, hvorfor skulle de vel det, de har jo bil, så lenge det varer) for å selv drepe bilen til de døde. Skolebusser i ymse varianter dukker også opp i en egen spillmodus, og det er utrolig hvilke krefter en stakkarslig buss kan varte opp med, bare farten blir stor nok. Ellers er det dine kjøpte biler som må tåle og dele ut juling, og her varierer kvaliteten stort fra bil til bil. Enkelte biler tar gjerne i mot et fjellras uten en ripe i lakken, men beveger seg samtidig like raskt som ei klokke som har stoppet. Andre kan derimot friste med en hastighet kun overgått av lyset selv, men brekker under vekten fra himmelens egne solstråler.
Denne sterke variasjonen i bilkvalitet og løpstype gjør at du gjerne vil ha flere biler i stallen. Som en ekte bilmogul kan du gå til innkjøp av hele fire ulike framkomstmiddel, og dermed burde helsa være reddet for selv de mest dramatiske turneringer. Du kan både bytte og reparere bil mellom løpene, men reparasjoner er meget dyrt i forhold til et par deler fra Biltema og litt hamring hjemme i garasjen. Du vil derfor heller spare opp et par ekstra biler og rotere bilparken, slik at brorparten av kriserestaurering kan foregå i trygge og billige omgivelser. Samtidig er det viktig å ha en bil til hvert forhold, og sørge for at motstanderene får mer juling enn de tåler. Variasjonen på kjøre- og løpstypene er som sagt enorm, og det gjør karriereopplevelsen til en hyggelig og spennende erfaring. Underveis er det også ting å låse opp, og etter hvert som du stiger i gradene åpner den lokale oppgraderingsbutikken. Her kan du sørge for at bilen din får kreftene som er nødvendige for å parkere alle de andre, eller kanskje stive opp en i utgangspunktet litt tvilsom bil.
Sørgelig sorti
Karrieremodusen har dessverre en sørgelig slutt, og etter at du har klart å klore deg fast på den øverste plassen, er det hele over. Det er overhodet ingen mulighet til å sole seg i glansen fra den gyldne plass øverst på stigen, og suse rundt i fri ferdsel og gjøre unna de resterende oppgavene. Et merkelig trekk fra utviklerene, som kan tyde på at sluttbiten av Driven to Destruction fikk det litt travelt under produksjon. Musikken ligger i samme sjanger som det Burnout 3: Takedown presenterte oss med, men utvalget er smalt og langt fra like energisk og fascinerende som hos Criterion. Litt synd, for det hadde utvilsomt vært flott å kunne fortape seg litt mer i spillet. Dessverre er det en person som skal prate jevnt og trutt underveis i løpene også, og denne pratinga blir fort repetiv og ensformig. Her kunne man gjort mye mer, og sørget for at variasjonen ble bedre.
Flerspillerbiten er tilgjengelig for lokal spilling, men dessverre ikke over nett. Opptil fire spillere kan benke seg ned i sofaen og kjempe til siste skrue detter ut av hullet sitt, og med et så rikt utvalg i spillmodus kan det fort ta litt tid. Spillet virker overraskende glatt selv med 12 og 16 spillere på skjermen, selv om det kan bli litt mye for den nå aldrende PlayStation 2-konsollen dersom alle skal kollidere samtidig. Det kan jeg imidlertid tilgi, og ettersom flyten generelt sett er imponerende god, er ikke dette et spill du bør uroe deg alt for mye over kontrollproblemer i.
Konklusjon
Driven to Destruction er et morsomt og underholdende spill i Destruction Derby-sjangeren, og overrasket undertegnede positivt. Spillet har opplagte mangler og virker lite polert, men det er noe positivt på gang her. Tegnene lurer der under panseret, og det gjelder å få de fram i lyset og opp i høyden. Det utrolige utvalget av spillmodus (over 20) sørger for timer med moro, og selv om enkelte kan være vanskelige å forstå, forsvinner irritasjonen fort og blir til ren glede. En bedre gjennomføring, en bedre flerspillerbit og en generell oppussing av hele spillet kunne gjort dette til en varmt anbefalt tittel i år, men foreløpig blir det litt mer begrenset til spesielle tilhengerene av sjangeren. Og dere bør definitivt plukke opp denne tittelen allerede, om dere ikke har gjort det.
