Anmeldelse

Dragonball Z: Budokai

Etter å ha fjernet de mest populære sex-søkene gjenstod Dragonball Z som det mest populære søkeordet i 2002. Selv om vi på våre kanter ikke har noen særlig tradisjon med anime har nok de fleste pseudo-geekene i landet fått med seg at Dragonball Z er svære saker. Dragonball Z: Budokai er langt ifra et dårlig spill, men det forsøker å appellere til et for bredt publikum.

Side 1
Side 2

Mange moduser
DBZ:B er et fighting-spill, og som vanlig kan du velge mellom en del forskjellige moduser. Den mest underholdende er "Story"-modusen. Her spiller du gjennom de mest kjente historiene og tar del i mange kjente kamper. Etter hvert som du vinner dukker også forseggjorte cut-scener opp som driver historien fremover. Innimellom brytes også kampene opp med små mini-spill. Dette bidrar til å holde spillet interessant og friskt, noe som er kjærkomment med tanke på de litt for enkle kontrollene. Etter hvert som du vinner kamper låser du også opp nye spesialmanøvrer og karakterer som du kan benytte i de andre modusene. Naturligvis kan du også spille "Duel". Dette funker akkurat slik du forventer det skal gjøre. Velg karakterer og du er i gang. En annen interessant modus i spillet er "World Match". I denne velger du en karakter og hopper inn i turneringen. Etter hvert som du vinner kamper kan du også her låse opp nye elementer. Verdt å merke seg er det at turneringen er byd opp som en hvilken som helst annet turnering.

Man må vinne semifinalen for å få lov til å spille i finalen og så videre. Siden spillet benytter seg av auto-save får du heller ikke flere muligheter på hvert nivå. Ryker du ut må du pent begynne på helt på nytt. I turnerings-modusen er ikke eneste mulighet for å vinne å slå motstanderen til han segner om. Du kan også vinne ved å sende han ut av ringen. Skulle du være uheldig kan matchen være tapt i løpet av et par sekunder, men dette virker naturligvis begge veier. Kombinert med at du ikke har muligheten til å lagre kan det etter hvert bli frustrerende. Likevel må det sies at hvis du ikke hadde blitt tvunget til å begynne på nytt ville spillet blitt uinteressant på et mye tidligere tidspunkt. Det har seg nemlig slik at DBZ:B ikke er blant de vanskeligste spillene der ute, og en dedikert spiller kommer seg igjennom det rimelig kjapt.

Å låse opp alle ekstraene som har blitt lagt inn kan være motivasjon nok til å fortsette en stund, men selv det tar ikke så altfor lang tid. Et område man derimot har lagt veldig mye arbeid i er treningsbiten. Du kan velge hvilken karakter du vil trene samt hvilken du vil trene mot. Det stopper likevel ikke der. Med et par tastetrykk kan du velge hvordan motstanderen skal oppføre seg og hvorvidt du vil se grundige statistikker over matchen. Til å være et såpass enkelt spill som DBZ:B er dette meget bra. Spillet akilleshæl ligger i lastetidene. Gjennomgangstonen i alle modusene er at du av og til bruker mer tid på å laste kampene enn du faktisk bruker på å spille. Når du tvinges til å starte turneringene på nytt hvert femte minutt kan dette bli en skikkelig irritasjonskilde etter hvert.

Som et multiplayer-spill leverer også DBZ:B varene. Det enkle gameplayet gjør at de fleste kan plukke og spillet og fatte poenget i løpet av få minutter, noe som er en stor fordel for ikke-gamer venner. En gjeng anime-fans kan trykke timevis med underholdning ut av tittelen, og selv moderate fans av anime kommer til å la seg sjarmere av de gode stemmene og den svært forseggjorte utformingen. Presentasjonen i spillet oser av stil. Helt fra den gode introen til menyene og de små kortene som introduserer hver match kan man se at Dragonball Z-ånden oser ut av hver virtuelle pore. Musikken er også god og gir sitt bidrag til å sette tonen. Til tross for dette vil nok alle unntatt den mest hardbarka animefansen gå lei etter en stund. Sjarm kan bare bære et spill et visst stykke, og når gameplayet i seg selv ikke er nok til å måle seg med konkurrentene i den rene fighting-klassen vil mange etter hvert gli tilbake til den vante dosen Tekken.

Konklusjon
DBZ:B er langt i fra et dårlig spill og å sette det opp mot giganter i sjangeren som Virtua Fighter 4 og Tekken 4 vil i sin natur bli en urettferdig sammenligning. Der de to sistnevnte titlene bare fokuserer på et godt gameplay spenner DBZ:B mye videre. Man forsøker å omfavne spillere i alle aldre samt de som kanskje aldri har tatt i et fighting-spill før. Da må man naturligvis ta en del kjappe svinger og hoppe unna de mest avanserte løsningene. Når man forsøker å nå et for bredt mål ender man ofte opp med for lite kvalitet i alle ledd. I DBZ:B har man lykkes meget godt i å gi spilleren følelsen av Dragonball Z-universet. Problemene ligger i det oversimplistiske kontrollsystemet. Den rene sjarmfaktoren til spillet bærer det lang vei, men til slutt faller det gjennom på den manglende dybden. Fans av animen vil uten tvil finne tonnevis med elementer å elske, men fans av fighting-spill vil sitte igjen en smule skuffet. Synes du DBZ:B ser ut som noe for deg må du spørre deg selv om du synes selve det speialeffekt-basert gameplayet frister eller om du er desperat etter et godt spill basert på Dragonball Z-verdenen. Mange vil nok ende opp tvilende, og derfor er spillet en presserende kandidat neste gang du skal leie et par spill for weekenden. Er du på jakt etter en dyp fighter-tittel vil du bli mer fornøyd med noen av de tidligere nevnte konkurrentene, men er du på jakt etter et spill som oser av sjarm og Dragonball Z er dette spillet du har ventet på.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden