Er du derimot over middels interessert i anime og kanskje spesielt Dragonball Z er dette spillet du har ventet på. Til tross for å ikke være et særlig dypt spill finner du så mange fiffige detaljer og dønn sjarmerende småting at det rettferdiggjører beslag på gamingtimene dine.
Simplistiske kontroller
Dragonball Z: Budokai (heretter DBZ:B) er et rimelig tradisjonelt fighting-spill som i all hovedsak baserer seg på comboer. Inne i spillet kan du i bunn og grunn velge mellom fire forskjellige manøvrer. Karakteren kan sparke, slå, blokke eller sende i vei en energistråle. Noen av kombinasjonene krever at du benytter flere knapper, men i alle hovedsak behøver du bare benytte deg av de fire tastene. Som du sikkert derfor skjønner er ikke selve fighting-systemet særlig dypt. Er du på jakt etter en konkurrent til spill som Virtua Fighter 4 eller konkurrenten Tekken 4 må du nok kikke andre plasser. I DBZ:B kan du ikke en gang velge å dukke.
Det er heller ikke mulig å selv bestemme når du vil fly, noe som er vanlig i serien. Man har løst dette ved at visse kraftige angrep slenger deg eller motstanderen opp i luften. Deretter fortsetter kampen oppe i luften, men utenom at du ikke har kontakt med bakken endres ikke måten det spilles på. Andre kraftige angrep kan slenge dere tilbake igjen, uten at du har noen særlig kontroll. Dette kan høres rimelig kjedelig ut, og i forhold til konkurrentene som er rene fighting-spill blir DBZ:B en simplistisk lettvekter. Der den begrensede dybden i DBZ:B ligger er i kombinasjonene. Her gjelder det å være kjapp og huske godt. Etter hvert som spillet går fremover låser du nemlig stadig opp nye kombinasjoner du kan bruke i matchene dine. Er du riktig flink kan du aktivere comboer som virkelig tar anime-lisensen til fulle med sine spektakulære animasjoner.
Grafisk sett klarer DBZ:B å fange tonen fra serien. Å omgjøre en cel-shadet serie til 3D er ikke enkelt, men i all hovedsak funker dette veldig bra. Kampene føles for det meste som om de foregår i 2D, men innslag som at du kan hoppe til side og slenge motstanderen gjennom luften og ut av arenaen forsterker inntrykket av at dette ikke er helt som andre fighting-titler. Å kunne sende motstanderen gjennom en tynn trevegg og ut på gaten, eller for den saks skyld sende han gjennom et vindu er ikke nytt. I DBZ:B kan du derimot slå motstanderen helseløs, skyte løs på han med energistråler for så å ta tak i foten hans, spinne han rundt og sende han med hodet først rett i bakken flerfoldige meter under deg. Alt dette foregår naturligvis mens dere befinner dere et par hundre meter over bakken. Se for deg dette, tenk at dette er en vanlig del av spillet, så skjønner du på hvilket nivå DBZ:B ligger. Grafikken følger også opp over-the-top-følelsen ved å stoppe handlingen for å gjennomføre de mest ekstravagante manøvrene.
De mest fanatiske fighting-spillerne der ute vil nok synes dette fjerner noe av selve kampfølelsen, men nå har det seg jo slik at spillet heller satser på å gi deg den gode Dragonball Z-følelsen. Dette har utviklerne ikke minst oppnådd ved å inkludere de originale japanske stemmene i den europeiske utgaven. Mens den amerikanske utgivelsen benytter seg av stemmene fra den engelskspråklige dubbingen uten å gi deg muligheten til å velge de originale stemmene kan vi europeere boltre oss i glimrende japansk voice-acting. Har du sett en over middels god anime-film vet du at japanerne er vanvittig flinke til å gi stemmer til sine animerte figurer, og en koloss som Dragonball Z-serien kan skilte med bøttevis av kvalitet. Fans av serien kommer garantert til å få et vanvittig kick av å for første gang oppleve de riktige stemmene som en del av den virtuelle Dragonball Z-verdenen. Siden de færreste nordmenn kan japansk blir alt som er verdt å høre tekstet på engelsk. Hvis du legger godviljen til forstår du det meste, men den som fikk oppgaven med å oversette var nok ikke helt våken under prosessen.
