Endelig er jeg tilbake i Hyboria. Det er deilig å løpe rundt i de vakre omgivelsene med en tiger ved min side. Det mystiske Khitai er innhyllet i strid, og Østens dører er åpne for tusenvis av eventyrlystne.
Jeg blir like imponert over den deilig atmosfæren hver gang jeg spiller Age of Conan. Spillet byr på fantastisk grafikk og en realisme jeg knapt har sett andre steder. Musikken er rett og slett en av de beste jeg har hørt i et dataspill, og både grafikk, realisme og musikk blir om mulig enda bedre i ekspansjonspakken Rise of the Godslayer.
Å tette et stort hull
Age of Conan har alltid hatt mange styrker. Kampen er underholdende, nyskapende og utfordrende. Animasjonene er fantastiske og grafikken er fortsatt den beste jeg har sett i noe massivt onlinespill. Age of Conans akilleshæl har likevel alltid vært manglende dybde.
Med tanke på alle de uhyre profesjonelle og vellagede elementene Age of Conan består av, er det nesten umulig å fatte at utvikler Funcom kunne gjøre en så dårlig jobb når det gjaldt å lage innhold og spillsystemer som skulle skape langvarig underholdning utover noen få uker.
Det er nettopp dette de forsøker å rette på med utgivelsen av Rise of the Godslayer. Så har de lykkes?
Det tror jeg de har. Jeg er likevel redd de kanskje har gått litt langt. Med spillsjef Craig Morrison i spissen har utviklingsteamet virkelig tatt i når de har laget denne ekspansjonspakken. I det de skal til å trekke bilen opp av grøfta så rykker de i noe voldsomt, og er muligens i fare for å sende doningen svevende over veien så den lander i grøfta på den andre siden.
Det er nemlig ikke småtterier du må overvinne for å smake på de søteste fruktene Rise of the Godslayer har å by på. Du må samle inn nær uendelige mengder «aaxp» (alternate advancement experience points, et nytt spillelement jeg forklarer senere) før du får de mest hjelpsomme nye evnene, dynger og lass av «faction»-poeng før du får mulighet til å prøve ekspansjonspakkens nye tiger eller ulv og du må hamstre haugevis av spesielle merker før du kan bytte dem inn og få det gjeveste nye utstyret.
Slik dybde er noe jeg har etterlyst hele veien, så vi får se om Rise of the Godslayer er vellaget og underholdende nok til at spillerne ikke har noe i mot at «grindingen» blir svært, svært langdryg.
Østen lokker
Rise of the Godslayer gir oss den delen av verden Robert E. Howard kalte Khitai. Dette området er en blanding av Kina, Mongolia og Korea med mange fantastiske elementer godt blandet inn i suppa. Selve ekspansjonspakken inneholder fem nye og store områder som spillerne kan boltre seg i. De er alle mye mer åpne enn de fleste av de gamle områdene, noe som gir spilleren mer frihet og flere muligheter. Når du skal lage deg en ny figur kan du også nå velge å tilhøre denne østlige rasen kalt Khitan.
Khitais bygninger, fra byenes palasser, landsbyenes hus og slettenes telt er alle laget med utrolig nøyaktighet og de er både vakre og realistiske. Landskapet, floraen, kulturen og musikken skaper en knallgod stemning som virkelig suger deg inn. Hvis du ikke har råd eller tid til å dra til Korea for å se på gamle hus, er ikke noen timer i Rise of the Godslayers Khitai noen dårlig erstatning.
Det første området i Khitai er laget for spillere mellom erfaringsnivå 20-40, og for å komme dit må du legge ut på en lang karavanetur. Her kan du enten betale for reisen eller være vakt og overvinne en tilfeldig utfordring på veien. Disse prøvelsene er en morsom måte å oppleve nytt innhold på og kan gi gode erfaringspoeng. Området du kommer til har også mye interessant innhold og mange vil kanskje ta turen rett fra åpningsbyen Tortage til denne smakebiten av Khitai.
Rikets hovedområder er likevel laget for spillere som allerede har nådd øverste erfaringsnivå. Disse får leke seg på fire mangfoldige kart hvor haugevis av dødelige farer truer. De fleste fiendene i Khitai er nemlig ikke til å spøke med. De er veldig sterke og er spesialister på å treffe deg med såkalte kritiske angrep som gjør ekstra mye skade.
Det har vært vanskelig å teste Rise of the Godslayers mange nye «dungeons» i betaen, men de virker så langt lovende og utfordrende. Det er i hvert fall klart at de krever mye samarbeid og kommer til å være vanskelige å overvinne. Det er også mange av dem på hvert område, noe som er et bra tegn for det har helt klart vært en mangel på gode «dungeons» i Age of Conan så langt.
Velg side
I Khitai må du også være klar for et fryktelig kaos og massevis av kontinuerlige konflikter mellom motstående grupperinger. Hver gruppe har sin egen fiende og du må hele tiden velge hvilke gruppe du ønsker å samarbeide med. Du kan trykt bli medlem av halvparten av gruppene, for de har alle kun en fiende, men det er likevel ikke lett å velge hvem du bør holde med.
Det er kanskje fristende å bli medlem i grupper som har en filosofi du liker eller virker kule, men du må også tenke på de langsiktige konsekvensene av dine valg. Hver gruppe byr nemlig på forskjellige belønninger. Noen av disse, som for eksempel at du kan få deg en ulv eller tiger som ridedyr eller kompanjong, er spektakulære og verdifulle.
Men det utstyret hver gruppe kan gi deg er også en viktig faktor når du avgjør hvem du vil tilhøre. Her kan en rask forumtur være svært hjelpsom, så du kan finne ut hvilke gruppe kan gi deg våpen som er gode for deg eller har den rustningen du aller mest ønsker.
Du stiger i gradene ved å gjøre oppdrag for gruppene, og det er kun når du har gjort enorme mengder slike oppdrag at du kan få deg de gjeveste belønningene. I mitt betaopphold fikk jeg heldigvis muligheten til å jukse meg frem slik at jeg ble svært så populær blant de gruppene jeg ønsket, noe som ellers ville ha påkrevd uhorvelig mange timer med «grinding» bak PC-en.
Det var slik jeg fikk en kjempekul tiger i belønning. Tigeren var først kun en liten tass, men etter flere oppdrag, hvor jeg lærte den å jakte, snike seg og rive fiender i fillebiter, ble den stor og sterk. Du kan også få med deg en ulv på samme måte ved å gjøre oppdrag for en annen gruppe.
Hvis du ønsker kan du ta treningen enda et skritt lengre å gjøre ulven eller tigeren til ditt ridedyr. Men for å gjøre dette må du bruke mange vanlige gullmynter i tillegg til å samle et stort antall merker (betalingsmiddel i Khitai). Hvis du tar dette skrittet kan ikke ulven eller tigeren hjelpe deg i kamp lengre, men kun brukes til å ri på.