Anmeldelse

Downhill Domination

Én sykkel, én syklist - utfor et uhyre bratt fjell. Det høres kanskje ut som den sikre død? Så langt ifra, det er bare scenarioet fra det nye ekstremsportspillet Downhill Domination. Nå er det på tide å mane frem konsentrasjonsevnen for å sette utfor de virtuelle storfjellene i et heseblesende tempo det knapt finnes maken til.

Side 1
Side 2
Side 3

Oppløftende banestruktur
Heldigvis er det enkelte andre sider enn farten som gir en motiverende effekt. For de ulike fjellene man benytter seg av er av gjennomgående høy kvalitet. Stor variasjon er en treffende beskrivelse både når det gjelder oppbygging så vel som utseende av banene. En herlig blanding av hopp, tett vegetasjon, mektige stup og stupbratte fjellsider gjør sitt til for at presisjon og konsentrasjon må sitte i høysetet under hele seansen. Tar man så med i betraktningen at fjellene varierer fra Russlands snødekte fjellsider til Hawaiis lavabærende grotter sier det seg selv at du ikke går lei av områdene du konkurrerer i med det aller første. Det eneste lille minuset på dette området er mangel på enda flere baner. Med drøyt 25 baner ønsker du garantert 25 nye etter ferdig gjennomkjøring.

Bare se, ikke høre
Det grafiske elementet i spillet er utvilsomt bra. Vakre og flott teksturerte omgivelser gir deg et herlig skue. Spillet kjører i de fleste tilfeller glatt - men i de største hastigheter, hvor du er omringet av en solid gruppe motstandere, kan det i enkelte tilfeller forekomme små forstyrrelser. Så selv om Downhill Domination ikke er en ekstraordinær grafisk opplevelse, er det ikke milevis unna, og den finpussede grafikkmotoren fra spillet Twisted Metal: Black yter PS2-konsollen i stor grad rettferdighet. Dessverre er lydbildet ikke i like stor grad et positivt element. For selv med et variert repertoar og enkelte mer eller mindre kjente sanger er de ikke med på å gi spillet et uytterligere løft. Tittelens stemmeskuespill er for det meste en plage på liv og død hvor banale uttrykk som ”Oh yea” konstant slenges i luften. Med andre ord et forstyrrende element som klart kunne vært unngått.

Konklusjon
Downhill Domination er helt klart en meget underholdende tittel og spillet simulerer til fulle den fartsfølelsen man higer etter i en ekstremsport som denne. Dessverre blir spillet etter en stund lite motiverende for de fleste. Det er beklagelig at man i liten grad blir inspirert til å fortsette spillet utover de første spillmodusene. Fraværende er den ikke, men det er ikke så langt der ifra. Det grafiske aspektet fortjener helt klart honnør, og sammen med fartsfølelsen utgjør dette en vital del for et slikt spill. Downhill Domination er et spill for dem som liker selve essensen med ekstremssport – nemlig fart og adrenalin. Farten tar rett og slett pusten fra deg og forlater deg bedende etter mer av den pumpende adrenalinfølelsen. Så skulle du være en fartselsker - en såkalt ”adrenalinjunkie”, vet du nå hvilket spill du definitivt bør eie. Vær ikke i tvil - dette er mesteren av umotorisert fart.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden