16 monumenter
Målet i spillet er å få innbyggerne til å bygge alle de 16 monumentene som finnes i spillet. Hver lille landsby begynner å bygge et monument etter at du har rettet ut bakken, samt de har nok innbyggere. Når de begynner å konstruere monumentet sitt, er det viktig at du henter en blomst til dem. Blomster blir til ved at du samler mange trær på ett sted. Energien til disse trærne vil da til sammen skape en blomst. Hvis du ikke får skaffet en blomst i tide, bygger de innfødte et uregelmessig monument. Siden hver landsby kun kan ha et monument om gangen, må du da ødelegge dette før de kan begynne å bygge et nytt. De fire første rasene bygger hvert sitt monument. Videre er det landsbyer med blandinger mellom to eller flere raser som bygger monumentene. Det siste monumentet er en blanding av alle rasene. Så for å få alle monumentene opp, må du lage landsbyer med alle mulige blandinger av de fire rasene. Å lage en ny landsby er ganske lett. Da tar du enkelt og greit å plukker opp et menneske og bærer han eller hun et stykke bort fra de andre landsbyene. Når du har plassert både en mann og en dame på stedet du ønsker å bygge en ny landsby, vil et sentrum av byen bli skapt der man kan se hvilke stammer som er med i byen. De vil da begynne å framlegge sine ønsker for trær, senking av land, og så videre.
En øde og kjedelig øy har, dessverre, også stille og kjedelig musikk. Lydeffektene i spillet er der, men problemet er bare at det ikke er så mye å lage effekter til. Effektene er i og for seg gode, det er bare at det er så få effekter på den stille øya. Når du er et stykke unna en landsby hører du ikke noen musikk i det hele tatt, kun lydeffekter. Musikken du hører når du er i nærheten av byene er kun trommespilling fra innbyggerne. Den eneste musikken i vanlig forstand er ved solnedgang når Doshin går tilbake til havet. Spillet har et problem i at det fort blir veldig gjentakende. Du går inn i en landsby, gjør bakken rett så de kan bygge, henter/lager en blomst, og deretter bygger de monumentet. Når de er ferdig med det, skaper du en ny landsby. Alt i alt så er det veldig lite som skjer i spillet, og veldig lite du kan gjøre. Det finnes ingen utvikling i spillet. Det er så å si samme spillet fra begynnelse til slutt. Om du er snill eller god har heller ikke noe å si på hvordan spillet utvikler seg.
Konklusjon
Doshin the Giant er et annerledes spill. Spillet tilbyr deg en veldig stor frihet; du kan forme verden akkurat slik du ønsker. Hvordan, og i hvilket tempo du skal løse oppgaven med å bygge 16 monumenter er helt opp til deg, og det finnes ingen del-mål du må innfri på veien. Hvis du vil kan du bare sette deg ned på en liten øy og slappe av. Dessverre blir det litt for kjedelig og ensformig i lengden. Det er også andre ting slik som den dårlige kontrollen som ødelegger. Når grafikken og lyden heller ikke helt holder mål blir spillet ganske skuffende. Doshin the Giant er veldig "layed-back" og tempoet er sakte, så alle action-tilhengere bør skygge unna dette spillet som pesten. For spesielt interesserte med god tålmodighet, kan dette spillet helt sikkert gi utbytte, men for andre som har lyst til å prøve spillet anbefaler jeg å leie spillet hvis det er mulig. Du kan da trygt slå av maskinen når det er tid for å levere spillet, og vite at det ikke kommer til å skje stort mer. Spillet har en sjarm over seg og det er et potensiale, men dette holder absolutt ikke mål for et Nintendo-spill.
