Grønn energi
Trær er viktig for øya. Alle trær inneholder grønn energi. De innfødte trenger denne grønne energien for å bygge opp landsbyene sine, det vil si bygge hus og opprettholde jordbruket. Trærne visner etter hvert som tiden går. Da kan du samle mange visne trær på et sted, og den samlede energien gjør at de visne trærne forsvinner og nye dukker opp. På øya finnes det fire forskjellige menneskeraser; rød, grønn, gul og blå, som alle bygger forskjellige typer bygninger. Hver rase starter med hvert sitt hus, og det er du som må hjelpe dem å bygge opp landsbyen sin og deretter monumenter. I motsetning til andre gudespill som for eksempel Black & White, er menneskene relativt uavhengig av deg og klarer det meste selv. Det de ønsker at du skal hjelpe dem med, er tingene som ligger utenfor deres makt; heve og senke land, flytte på ting som er i veien, samt å flytte på trær. Ønskene til innbyggerne dukker opp som små snakkebobler over hodene deres, med symbolet for hva de ønsker av deg. Dessverre så gir innbyggerne deg ofte motstridende beskjeder, noe som kan være utrolig frustrerende. Andre ganger ber de deg om å senke land som ligger en millimeter over havoverflaten, og når du da senker dette og det går ned i havet, ber de deg heve det. Sånn holder de på helt til du i frustrasjon tråkker på dem for å slippe maset deres.
Spillet var som sagt et N64-spill som har blitt konvertert til GameCube, og det merker du på grafikken. Aller lettest kan du se det når du zoomer inn på menneskene på øya. De består av ytterst få pixles, og beina og hoften henger ikke engang sammen. Ellers er landskapet veldig enkelt laget, og med få effekter. Vannet skiller seg litt ut og gjengir veldig gode refleksjoner. Det finnes også en del bugs i spillet. Lettest oppdager du disse når du er i nærheten av fjell. Både i tide og utide kan kroppsdeler gå igjennom fjellet, og hvis du faller stanser ikke fallet hvor fjellet begynner, men du faller igjennom det. Du vil også til tider observere sprellende fisker langt inne på land. Alt i alt er dette den dårligste grafikken "kuben" har levert hittil. At hele verden er formbar har også sine negative sider. Doshin the Giant tar nemlig opp hele 40 blokker på minnekortet ditt. Du kan også ta bilder av spesielle øyeblikk som du vil spare på og kose deg med senere. Hvert av disse bildene tar 4 blokker på minnekortet ditt. Så hvis du bare har det minste minnekortet på 59 blokker, og i tillegg har et par andre spill i samlingen din, er det kanskje på tide å sette lommeboka di på en liten slankekur.
Stor frihet
"Be a giant, do as you want" er slagordet til Doshin the Giant, og det passer egentlig veldig bra. Du kan regelrett forme verden som en bit plastelina slik du ønsker det. Doshin kan forme verdenen på to måter, den ene måten er å hoppe når du skal senke jorden, og ta tak i jorden og dra den oppover når du skal heve den. Enklest er det nok å bruke A- og B-knappen, noe som både Jashin og Doshin kan gjøre. Da utfører Doshin en bevegelse som minner om 80-tallets electric-boogey. Når du starter består verden av en stor øy og flere små et stykke unna, men etter noen dagers hardt arbeid kan du ha skapt verden om til et sammenhengende jordstykke. I spillet trenger du egentlig aldri å gjøre noe som helst. Hvis du vil kan du bare sette deg ned og slappe av, eller plage vettet ut av de innfødte. Fra tid til annen utsettes øya di for naturkatastrofer. Disse inkluderer vulkaner, branner, store regnbyger som fører til flom, samt tornadoer. Man lærer seg fort hvordan man kan stoppe disse, men det største problemet er ofte at du ikke får tid. Doshin beveger seg nemlig svært sakte i spillet. Så hvis du ikke tilfeldigvis står rett ved siden av stedet katastrofen oppstår, kan hele byen være ødelagt før du engang får tid til å komme deg bort dit. At Doshin er så treg gjør også at du må bruke tid du egentlig burde ha brukt til å hjelpe innbyggerne dine, til å spasere fra landsby til landsby.
