DJ Hero er den mer gatevante lillebroren til Guitar Hero hvor gitarer, nagler og skinnbukser er byttet ut med diskokule, sæggebukser og vinylplater. DJ Hero 2 følger tett på forgjengeren hvor elektronisk musikk og hip-hop vies mer oppmerksomhet enn rock, og bandinstrumentene er byttet ut med en platespiller.
Man føler seg fort hjemme i DJ Hero 2 om man har spilt enern. Målet er fortsatt å mikse sammen to låter, hvor scratching, crossfading og trykking i rytme er virkemidlene man har til rådighet for å sette fyr på dansegulvet. Man følger instruksjoner langs rillene på en vinylplate og må benytte den sexy platespilleren i hardplast til å utføre ordre. Har du ikke spilt det første spillet i serien finner du en nærmere beskrivelse av spillmekanismene ved å ta en titt på anmeldelsen av det. I denne anmeldelsen vil jeg fokusere på hvordan DJ Hero 2 skiller seg fra originalen.
Bygg et imperie
Det første som slår deg når du fyrer igang DJ Hero 2 er hvor ryddig og oversiktlig det føles. Etter det bilkræsjet av et menysystem det første spillet hadde er det deilig å kunne navigere seg omkring uten store vanskeligheter. Det gjør det lettere å komme i gang med det som er viktig, selve spillingen.
I den nye karrieremodusen «Empire», tar du på deg rollen som en ung og framadstormende DJ som skal bygge ditt eget klubbmusikkimperie. Etter å ha valgt personlighet hopper du rett ut i din første gig i det heseblesende utelivet på Aiya Napa. Utførelsen din blir verdsatt med stjerner, og får du nok av dem kan du låse opp neste sett med låter. Etter noen sett med god nok utførelse låser du opp neste lokasjon, og sånn bærer det over hele verden fra London til Shanghai.
Modusen er litt fyldigere enn de spartanske settlistene vi fikk utdelt i forgjengeren, men henger fortsatt langt etter historiemodusene vi kjenner fra Guitar Hero og Rock Band. Det er ingen animasjonssnutter mellom nivåene, og ingen reell framdrift annet enn at man låser opp nye låter og nytt utstyr. Man merker i det hele tatt svært lite til at man bygger seg et klubbimperie, annet enn at det blir litt mer publikum foran scenen for hver lokasjon man kommer til.
Med frihet til å velge
Den største nyheten i DJ Hero 2 er imidlertidig fokuset på freestyling. Dette er svært kjærkomment, med tanke på at mangelen på muligheter til å sette sitt eget preg på musikken var det største svakhetstrekket i orignalen. Man sitter alikevel igjen med litt blandede følelser. Det er flott at man kan tilføre låtene et særpreg, det er bare synd at mulighetene er så begrensede som de er. La meg forklare.
«Freestyling» utføres på «freestyle»-partier, hvor spillet forteller deg at du har friheten til å spille som du vil. Det skilles mellom «freestyle scratching», «freestyle crossfading» og «freestyle sampling», og hver del er markert på en egen måte på spillebrettet.
Crossfadingen er det som fungerer best, selv om fading er en litt upresis beskrivelse. Du kan skifte mellom de to låtene, eller velge å spille av begge, men noen glidende overgang er ikke mulig. For å score mest mulig poeng skal du helst skyve crossfaderen fram og tilbake i takt med musikken og prøve å skape et kult parti ut av det. Det funker, men savnet etter crossfading i ordets rette betydning gjør seg fort gjeldende.
Samplepartiene er nesten akkurat som i det første spillet, hvor du kan trykke på den røde knappen for å spille av samples. Der du tidligere valgte deg ut et enkelt sample før du startet låten, er lyden nå avhengig av sangen som spilles og partiet du er i. På den måten bidrar man til selve låta, fordi man spiller med den, og ikke over den. Problemet er at responstiden er høy, så lydene kommer ikke akkurat når du trykker, og da høres det fort både stakkato og urytmisk ut om du forsøker deg på en litt mer avansert rytme.
Det siste og viktigste freestyle-elementet er scratching, teknikken som kanskje står fram som selve symbolet på DJ-ing. I disse partiene kan man dra plata fram og tilbake i hvilket tempo og rytme man vil, men som med sampleavspillingen er responstiden et problem. Det du gjør og lyden som kommer ut av høyttaleren henger ikke godt nok sammen, og man får aldri det resultatet man var ute etter. Til sammenligning synes jeg at scratchingen i noe så enkelt som Baby Scratch for iPhone fungerer mye bedre.
I andre nyheter
Låtutvalget er fullt på høyde med det vi fant i originalen, med spenstige mikser av både kjente og mindre kjente låter som river i dansefoten. Igjen er det en god sammensetning av låter mikset sammen av FreeStyle Games selv og kjente DJ-er. RZA, DJ Shadow og Tiesto og bør være kjente for de fleste med et snev av interesse i sjangeren, og for DJ Hero 2 gjør de jobben sin godt.
I flerspiller er det lagt opp til ekstra god stemning i stua, ettersom du kan koble til en mikrofon og både synge eller rappe. Det er vanskeligere enn i for eksempel Rock Band, fordi låtene er remikset og har endel spenstige vrier på både tekst og melodi, men det er et morsomt tillegg om man liker å spille med andre.
Konklusjon
DJ Hero 2 fortsetter der originalen slapp, og er fortsatt et spill for feststemte lørdagskvelder med vennegjengen. Jeg synes imidlertidig spillet har utviklet seg for lite til å fortjene en plass øverst på ønskelisten til jul. Til det er nyhetene for få og for tynne. Det lokkes med freestyling, ny historiemodus og bruk av stemmebåndende, men fellesnevneren er at det loves mer enn det som kan holdes. DJ Hero 2 er likevel ikke et dårlig tillegg i musikkspillsamlinga. Du får fortsatt 85 nye låter å kose deg med, og det er – trossalt – et bedre spill enn originalen.
DJ Hero 2 er i salg for Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og Wii
.
