Humre, humre Konklusjon Divine Divinity bør derfor lett kunne gi deg 50 timers god underholdning, hvis ikke mer. Larian Studios har fokusert spesielt på detaljer i dette spillet, noe som fører til et produkt som virker gjennomarbeidet og profesjonelt. Dersom du liker rollespill, og ikke lar 2D avskrekke deg, er dette et spill du absolutt bør stifte nærmere bekjentskap med. En gammel, men stueren, demo sirkulerer på nettet, men Larian har lovet å slippe en ny i nær fremtid.
Latteren sitter sjelden langt inne i dette spillet. Du kan vente deg mange artige dialoger, og møter med spesielle personligheter, for ikke å nevne skjeletter som diskuterer hvordan de kan bevege seg og snakke uten muskler. En gang jeg var ute i skogen på en liten utforskningsrunde, kom jeg over et par orker på villsvinjakt. Så fort de fikk øye på meg snudde både jegere og bytte seg dessverre (for dem) mot meg. Bli heller ikke forundret om du plutselig blir angrepet av en frosk. I det hele tatt er spillet spekket med slike småmorsomheter, som sørger for å holde smilemusklene i form.
Divine Divinity er ikke et nytenkende spill, men Larian Studios har lånt elementer fra flere store spill og kombinert dem på en fremragende måte. Du føler aldri at det er snakk om noen blåkopi, selv om kampsystemet er mistenkelig likt Diablos, og dialoger og oppgaver minner en hel del om de du finner i for eksempel Baldur's Gate. Spillet er både langt og interessant, vanskelighetsgraden er valgfri, og høy nok til å gi alle en utfordring.
Anmeldelse
Divine Divinity
Divine Divinity er et rollespill i isometrisk 2D, som på mange områder kan sammenlignes med grafikken i Baldur's Gate og Diablo II. At utviklerne har kastet ett og annet øye på disse slagerne kommer også tydelig frem på flere andre områder. Alt oser av kvalitet, kanskje spesielt musikken, som er svært stemningsskapende, både mystisk og mektig på en gang.
Publisert 14. okt 2002 kl. 17:04
