Da begynner vi å nærme oss veis ende, og listene har nå begynt å bli såpass varierte at de fleste burde finne noen med tilnærmet lik smak. Her strekker utgivelsene seg fra stiliserte actionspill til noen mastodonter av noen MMO-spill, og det er tydelig at vår omfattende redaksjon har en imponerende bredde.
Vi er likevel ikke ferdige, og her får du de to avsluttende listene for i år. Den første av dem fra sørlandsmannen med englerøsten, Joachim Froholt.
Joachims mest etterlengtede:
TrackMania 2
Utgis: 2011 (PC)
I mine øyne er TrackMania-serien kongen over alle arkaderacere, med sine sylskarpe kontroller og ekstremt vanedannende kamp mot klokken på utrolige baner. Faktisk er det første TrackMania-spillet det eneste spillet jeg noen gang har spilt med klantag foran navnet mitt – så hektet var jeg.
Jeg vet fortsatt litt for lite om TrackMania 2, og det irriterer meg litt, med tanke på at spillet egentlig skal være rett rundt hjørnet. Jeg er også usikker på om jeg liker forretningsmodellen hvor hvert «miljø» skal selges separat, både fordi jeg frykter det blir dyrt i lengden (hvis TrackMania 2 er like godt som TrackMania United må jeg jo ha alle), og fordi jeg frykter at det fragmenterer spillermiljøet. Men med tanke på hvor mye herlig moro jeg har fått av TrackMania-serien i årenes løp, vet jeg at uansett hva som skjer er TrackMania 2 et av de 2011-spillene jeg bare må ha. Det finnes ingen vei utenom.
The Elder Scrolls V: Skyrim
Utgis: 11. november (PC, PlayStation 3, Xbox 360)
Dette er et annet spill jeg strengt tatt vet alt for lite om. Men med mindre Bethesda har gått helt amok med forenklinger for massemarkedet (noe min erfaring med Fallout 3 og New Vegas ikke indikerer) er jeg overbevist om at dette spillet blir glimrende. Jeg elsker rollespill, og de aller største favorittene innenfor denne sjangeren er spillene som tilbyr store, åpne miljøer og massevis av frihet. Altså den typen rollespill Bethesda alltid lager.
Jeg vet også at selv om jeg kan forstå mye av den kritikken det forrige Elder Scrolls-spillet fikk, hadde jeg en helt usedvanlig glimrende tid med spillet, og det er fortsatt en av de store rollespillfavorittene mine. Jeg er med andre ord ikke veldig nervøs hva Skyrim angår, og jeg gleder meg stort til å endelig få muligheten til å utforske hjemlandet til rasen jeg alltid velger i Elder Scrolls-spillene.
From Dust
Utgis: Andre kvartal (PC, Xbox 360, PlayStation 3)
Jeg merker at det er nesten skremmende mange oppfølgere i listen over spill jeg gleder meg til (og da snakker jeg ikke bare om de spillene jeg lister opp her, men også de titalls andre spillene som kjempet om plassen), men det er kanskje ikke så rart. God erfaring med tidligere spill i disse seriene tilsier at jeg kommer til å like oppfølgerne også, og med tanke på at flere av spillene som får oppfølgere i år er blant mine absolutte favoritter noensinne skammer jeg meg absolutt ikke over mitt anfall av «sequelitis».
Samtidig vet jeg at når året er omme, kommer jeg til å ha forelsket meg i en bråte helt nye spill. Det skjer nemlig alltid. From Dust er absolutt en kandidat for hjertet mitt. Dette spillet, fra skaperen av klassiske Another World, later til å bli et unikt og spennende gudespill, hvor du får unike muligheter til å påvirke miljøene (bare teknologien alene får meg til å sikle). Jeg blir ekstremt overrasket om From Dust er et spill jeg unnlater å kjøpe på lanseringsdagen.
The Witcher 2: Assassins of Kings
Utgis: 20. mai (PC)
Det var delte meninger om The Witcher, men for min del stod spillet frem som en (litt uslepen) diamant. Hovedhistorien er fortsatt en av de mest interessante og minneverdige jeg har opplevd, og spillets verden var forfriskende realistisk og usminket. Jeg likte også de moralske valgene, som aldri var så idiotisk enkle som «ondt valg» vs. «godt valg», og som i tillegg fikk reelle konsekvenser. Dette er ting jeg håper og tror utvikler CD Projekt jobber videre med på The Witcher 2.
I år møter CD Projekt svært hard konkurranse fra BioWare, som har både Dragon Age 2 og Mass Effect 3 å by på, men selv om jeg er overbevist om at de kanadiske rollespillmesterne vil levere solide spillutgivelser i år også, holder jeg en knapp på The Witcher 2. Det er rett og slett det rollespillet, utenom Skyrim, som jeg gleder meg mest til å teste.
- Les også: Slik blir The Witcher 2
Deus Ex: Human Revolution
Utgis: 2011 (PC, Xbox 360, PlayStation 3)
I min personlige liste over de spillene jeg likte best i 2010 tok jeg med S.T.A.L.K.E.R.: Call of Pripyat. Dette er et skytespill med rollespillaktig valgfrihet og dybde, og jeg skrev at det representerer den retningen jeg ønsker at skytespill skal utvikle seg i fremtiden. Jeg har, som jeg nevnte da, ingen ting i mot de lineære korridorskyterne som Call of Duty-serien, men de skytespillene som virkelig hekter meg er de som gjør noe mer.
Det originale Deus Ex var et slikt spill. Warren Spectors mesterverk slapp oss løs i relativt åpne omgivelser, og gav oss en rekke ulike midler som vi kunne bruke for å overkomme utfordringene. Hvis du ville spille Deus Ex som et rimelig ordinært skytespill kunne du for eksempel gjøre nettopp det, men det var også mulig å komme gjennom hele greia uten å drepe en eneste «ordinær» fiende. Selv om Warren Spector ikke lenger er med på laget, har jeg stor tro på at folkene bak nye Deus Ex har satt seg nøye inn i originalens kvaliteter, samtidig som de har skjønt hvorfor oppfølgeren aldri fikk den samme gode mottakelsen.
- Les også: Slik blir Deus Ex: Human Revolution
Lasses mest etterlengtede:
Diablo III
Utgis: Uvisst (PC, Mac)
Om jeg spilte Diablo til døde så tok jeg Diablo II fra helvete og tilbake noen ganger. Ikke bare var spillets tilfeldige og omfattende natur perfekt for en liten nerd med samlemani, absolutt alt stemte det med som står som et av mine absolutte favorittspill. Jeg har bokstavelig talt gledet meg til Diablo III siden tusenårsskiftet.
Blizzard lager verken dårlige eller middelmådige spill, og har ikke gjort det de siste 15 årene. Jeg er derfor ikke bekymret for hvordan kvaliteten på dette spillet blir. I stedet frykter jeg at jeg kommer til å savne fritiden min noe fryktelig. Det er helt uvisst hvorvidt Diablo III kommer i år, og av mange grunner er det egentlig helt ålreit om det sløyer ankomsten sin med et år også. Jeg vet nemlig ikke om jeg har tid til 1000 timer på Battle.net akkurat i år.
- Les også: Slik blir Diablo III
Deus Ex: Human Revolution
Utgis: 2011 (PC, Xbox 360, PlayStation 3)
Dette ser ut til å være året for oppfølgerne til litt eldre klassikere, og i likhet med Diablo II står Deus Ex som et av mine absolutte favorittspill. Jeg er nemlig en rollespillnerd av dimensjoner, og sjangerblandingen det første spillet i serien bød på er helt uovertruffen. Da tenker jeg særlig på friheten til å løse problemer på vidt forskjellige vis.
Jeg burde likevel vite bedre enn å glede meg til oppfølgere utviklet av andre enn de opprinnelige utviklerne, særlig nå i 2011 hvor alt skal ha en flerspillerdel og handle om å skyte folk i hodet. Til tross for det så er det en kilende følelse i magen min som sier at dette kan bli fryktelig bra. Jeg tar imot all innovasjon jeg får i år, og Deus Ex: Human Revolution kan kanskje bygge broer mellom det gamle, spennende og det nye, trygge - ironisk nok.
- Les også: Slik blir Deus Ex: Human Revolution
Rage
Utgis: 15. september (PC, Xbox 360 og PlayStation 3)
Det er nesten litt pinlig at jeg, som en uttalt motstander av de moderne skytespillene,skal inkludere tre pang pang-spill på lista mi - særlig med tanke på at dette er et rollespillår av de sjeldne. Rage er et av spillene som imponerte meg aller mest i fjor. Jeg elsker postapokalypse og jeg legger som regel mye vekt på omgivelsene i denne typen spill, og dette kombinerer de to på fantastisk vis.
Hadde dette vært nok et Mad Max-inspirert skytespill hvor man trasker rundt i ørkenlandskap og fyller stygginger med bly så hadde jeg sagt pass. I stedet sikler jeg etter å utforske den herlig dystre verdenen og møte de mange spennende figurene vi har fått smakebiter på. id Software mestrer skytespillsjangeren i større grad enn de fleste, de lagde den tross alt.
- Les også: Slik blir Rage
Brink
Utgis: Andre kvartal (PC, Xbox 360, PlayStation 3)
Få sjangere legger ligger stor vekt på og hviler i like stor grad på flerspiller som skytespillene. Jeg har hatt mine eskapader med kompetitiv spilling i alt fra Counter-Strike til Team Fortress 2 og Modern Warfare 2, og elsker den adrenalinpumpende konkurransestemningen man kommer i. Brink ser ut til å kunne bli det perfekte skytespillet i så måte.
Dette er Splash Damages første virkelig egne spill, men det merkes overhodet ikke når man setter seg bak spakene. De postapokalyptiske omgivelsene er så stilsikre som noe, de stiliserte spillfigurene er knallsolid utformet, verktøyet for å skreddersy utstyr er både praktisk og - viktigst av alt - spillet er gøy.
Jeg har vært heldig nok til å klokke noen timer i Brink alt, og jeg gleder meg til å hinke tilbake til The Ark. Denne kombinasjonen av lagbasert samarbeid og herlige skytespillmekanismer er nemlig høyst unik, og dette har alle forutsetningene til å bli en slager.
- Les også: Slik blir Brink
Might & Magic: Heroes VI
Utgis: I mars (PC)
Siden dette er nostalgitimen kan jeg vel like gjerne nevne at Heroes of Might & Magic 3 også er noe av det beste jeg har spilt, men oppfølgerne har vært regelrett møkk. Jeg blir akkurat like skuffa, forbanna og fandenivoldsk hver gang de skviser ut noe gørr under den stolte seriens fane, og det har ikke akkurat sett ut til å være bedring heller.
Likevel lar jeg meg lure til å glede meg hver eneste gang det annonseres et nytt spill i serien, og nå har det skjedd igjen. Denne gangen skal ungarske Black Hole Entertainment tolke konseptet, og det vi har sett så langt ser faktisk rimelig herlig ut. Om et par uker drar jeg selv ned til Budapest for å ta en titt på det kommende spillet, og hvis de makter å tråkke på barndommen min en gang til så drar jeg hjem med en håndfull skalper i kofferten.
- Les også: Slik blir Might & Magic: Heroes VI
