3. Grafikkhorene
PC har alltid tiltrukket seg en haug spillere som verdsetter grafikk over alt annet, og som alltid skal ha det beste og dyreste utstyret. På overflaten er disse en harmløs gruppe – i alle fall om man ser bort fra de av dem som bruker alle pengene på PC-utstyr, og som derfor ikke tar seg råd til å kjøpe spillene sine. Men slik jeg ser det, er denne gruppen spillere med på å sabotere grunnlaget for PC-ens eksistens i spillmarkedet.
Som spillemaskin har nemlig PC et stort imageproblem, og det har med pris å gjøre: Folk tror det er så vanvittig dyrt å kjøpe en PC som kan klare å spille de nyeste spillene. Og de mange grafikkhorene bygger opp under denne myten. De er avhengige av å kjøre alt med maksimalt detaljnivå og maksimal oppløsning, samtidig som de selvsagt krever at det hele skal gå silkeglatt på systemene deres i tillegg. Og de ser ikke ut til å skjønne at vanlige folk ikke nødvendigvis stiller de samme kravene til grafikk. Hvis du nevner at du spiller et nytt spill med ett år gammel maskinvare, kan du regne med å få på pukkelen – «du kan da ikke bruke et slikt søppelkort? Det er jo helligbrøde!».
Dermed spres den uheldige holdningen om at PC-spilling bare er for ekstreme brukere som er villige til å bruke halve månedslønna på PC-utstyr hver måned, og at vanlige folk bare bør holde seg til konsoll. I tillegg har grafikkhorene en tendens til å spre negative holdninger. For når et spill mot formodning ikke går silkeglatt med alle detaljer skrudd på maks på de atomdrevne maskinene deres, klages det høylydt over dårlig optimalisering og det som verre er. Man tar ikke hensyn til at utviklerne kanskje bare hadde inkludert disse ekstramulighetene for å gjøre spillet sitt «fremtidssikkert», eller at spillet ser superlekkert ut også om man skrur ned litt på oppløsning eller effekter.
Dette skaper igjen en usikkerhet hos vanlige folk, som leser kommentarene og feilaktig får inntrykk av visse spill er det bare å holde seg unna, fordi grafikkhorene som vanligvis er noen av de mest høylydte brukerne på nettet (muligens bare slått av de enda mer irriterende konsollfanboyene) stiller urealistisk høye krav til spillene sine.
4. Multimediemaskin-produsentene
På motsatt side av skalaen har vi produsentene av multimediemaskiner, med integrerte grafikksystemer og dårlige oppgraderingsmuligheter. Disse maskinene markedsføres gjerne som fullverdige PC-er, men de er elendige på spill. Og selv om mange av dem riktignok klarer dagens spill uten de helt store problemene, tar det ikke lang tid før de er håpløst utdatert.
Det skal egentlig ikke så mye til for at en PC skal være i stand til å konkurrere med dagens konsoller – «greie» grafikkort er langt fra så dyre som mange vil ha det til. Men integrerte grafikkbrikker som ikke kan oppgraderes skikkelig holder ikke mål, og fører til at en stor del av dagens PC-eiere holdes utenfor spillmarkedet.
Uheldigvis er de som kjøper slike maskiner ofte mennesker som ikke helt har peiling på teknologi, og som ikke skjønner hvorfor spillene de kjøper ikke fungerer så godt som de hadde håpet. Dette leder til skuffelser, og fører igjen til at de blir stadig mer forsiktige med å investere i nye spill da de naturligvis ikke ønsker å kaste bort pengene sine på ting de ikke har noen garanti for at fungerer.
Her havner vi også innom et annet problem på PC, nemlig det vanvittige antallet maskinvarekonfigurasjoner spillutviklere tvinges til å ta hensyn til om de skal selge PC-spillene sine til så mange kunder som mulig. Når konsollspillutviklere klager over at Microsoft selger noen Xbox 360-maskiner uten harddisk, sier det litt om problemet PC-utviklere står overfor – på Xbox 360 må man ta hensyn til to ulike konfigurasjoner – én med hardisk, og én uten. På PC har man tusenvis av forskjellige konfigurasjoner, fra rakettdrevne toppmaskiner til maskiner som umiddelbart dør med en gang de får øye på noe som kan minne om et 3D-spill.
Hadde de store PC-fabrikantene klart å komme til enighet om noen fornuftige minstestandarder, som også spillutviklerne kunne forsøkt å ta hensyn til, tror jeg det kunne ha ført til et langt sunnere PC-marked. Men at noe slikt skulle skje er nok temmelig urealistisk. Så lenge det produseres billig skvip vil noen bruke det i maskinene deres, for å få prisen ned på bekostning av ytelse.
5. Microsoft
Det er egentlig litt tragisk at selskapet som eier operativsystemet majoriteten av PC-spillingen foregår på må nevnes i en artikkel som dette, men saken er at Microsoft – bevisst eller ikke – har en uheldig virkning på PC-markedet, takket være en rekke valg de har gjort i årenes løp.
Det viktigste her er naturligvis selskapets rimelig ensidige fokus på Xbox 360. Selv om Microsoft tjener milliarder på Windows, er det tydelig at når det kommer til spill, er det Xbox 360 som gjelder. Er det noen selskaper som burde ha gjort sitt for å skaffe PC-en storspill, er det nettopp selskapet bak Windows. Men når var sist gang de gav ut et PC-eksklusivt storspill? Ikke bare det, men de holder bevisst storspillene sine unna PC-plattformen. Microsoft-mann Peter Zetterberg har selv forklart det ganske greit:
- Hvis vi lanserer et spill på 360 og PC samtidig, skyter vi oss selv i foten ved å tillate det tyske markedet å velge PC-versjonen fordi de kommer sannsynligvis til å kjøpe den fremfor å bruke pengene sine på en Xbox 360.
Microsoft, det aller viktigste selskapet på PC-markedet foretrekker altså at spillerne kjøper Xbox 360 fremfor å spille på PC. Uansett hvor forståelig dette er hvis man tar utgangspunkt i Microsofts ståsted og tenker ren forretning, er det temmelig klart at denne politikken er uheldig for PC-markedet.
Et annet trist eksempel på Microsofts prioriteringer er Ensemble Studios. Dette er en av tidenes mest respekterte PC-utviklere, takket være den herlige Age of Empires-serien. Nå eies de imidlertid av Microsoft, og jobber med det Xbox 360-eksklusive Halo Wars. Og når det er ferdigutviklet, skal hele det tradisjonsrike studioet legges ned. Med Ensemble Studios hadde Microsoft en gyllen sjanse til å utvikle kvalitetsspill for PC, men den har de kastet bort.
Måten Microsoft opererer Windows på er også negativt for PC-markedet som helhet. Det å forsøke å tvinge forbrukerne til å kjøpe Vista ved å gjøre gjøre DirectX 10 Vista-eksklusivt er kanskje forståelig, fra et forretningsmessig synspunkt, men det fragmenterer markedet og gjør det enda vanskeligere for spillutviklerne å produsere PC-spill som skal nå ut til så mange kunder som mulig. Det er ingen tekniske grunner til at DirectX 10 ikke kunne kjørt like godt på XP som Vista, alt har med salgspolitikk å gjøre.
Men hva med Games for Windows-initiativet? Dette skal jo være med på å bringe PC-spill tilbake i lyset, og Microsoft skryter stadig av hvor mye de satser på det. Skal jeg være helt ærlig, tror jeg imidlertid ikke Games for Windows er noe forsøk på å redde PC-markedet, men snarere et forsøk på å ta kontroll over det. Ikke bare må alt som skal lanseres med Games for Windows-merkning gjennom dem for testing og godkjenning, men det må også tilfredsstille visse krav som støtte for Xbox 360-kontroller i de tilfellene hvor det er aktuelt.
Vi har også Games for Windows Live, hvor Microsoft inntil for få måneder siden krevde abonnementsavgift for noe så elementært som nettspilling. Det funket selvsagt heller dårlig på PC, hvor standarden er gratis nettspilling (slik som på alle andre konsoller enn Xbox 360), så Microsoft gav opp konseptet – i alle fall inntil videre. Det er imidlertid lett å se for seg hvordan fremtiden kan se ut om Games for Windows Live blir standard. Og selvsagt forsøker de også å monopolisere nettdistribusjon, med en egen Games for Windows-butikk som skal konkurrere med Steam og andre slike portaler. Microsoft: Vi klarer oss. Dere trenger ikke å blande dere inn i alt.
Konklusjon
Denne artikkelen var som nevnt ikke ment som noe innspill i debatten om hvorvidt PC-en har en fremtid som spillemaskin eller ikke. Jeg er ganske overbevist om at den har det, om ikke annet så av den enkle grunnen at PC (enten den kjører Windows, Mac OS eller Linux) er det eneste åpne formatet på markedet, som hvem som helst kan lage og selge spill til. Og så lenge stadig flere skaffer seg PC i hjemmet, vil det alltid være mange som ønsker å kjøpe spill til maskinen sin. Men samtidig er det klart at PC-en som et reelt spillalternativ har store utfordringer, og det er noen av disse jeg har forsøkt å belyse i denne teksten.
