Forferdelig meny
Første møte med DSS er en introfilm i god Disneystil. Her ser du de forskjellige karakterene i spillet kjempe mot hverandre i San Francisco. Filmen minner mye om de nyeste langbeinfilmene fra Disney med morsomme detaljer og flott grafikk. Videre fra inntroen kommer du til menyen, hvor den første store skuffelsen kommer. Menyen ser helt forferdelig ut, det er stygge farger og den ser ut som om den er laget på to minutter like før spillet skulle sendes ut. Fra hovedmenyen kommer du til andre menyer som er akkurat like forferdelige å se på. Allerede her får du en viss pekepinn på hva du har i vente. At DSS er basert på tegneserier og tegnefilmer er ikke vanskelig å se. Her går det i få, sterke og enkle farger kombinert med enkel grafikk.
Den første banen du spiller på er som nevnt laget slik at den minner mye om bakkene og gatene i San Francisco. Her er de typiske kabelvogner og små hus langs gatene. Første inntrykket er ganske godt, men når du ser litt nærmere på teksturene og modellene ser du at det er i overkant simpelt. De neste oppdragene forgår på en rekke forskjellige baner. Grafikken følger i samme spor som første banen, enkelt og fargerikt. Spillermodellene er som hentet rett ut fra Disneys tegnefilmer og ser akkurat sånn ut som du forventer av tegnefilmkarakterer i et spill. Alle sammen ser morsomme ut og har sine særtrekk. Bevegelsene på figurene er ganske dårlige, det er ikke som i andre skatespill hvor du ser at modellene gjør et triks på samme måte som det gjøres i virkeligheten. Grafikken er rett og slett for svak til å være i et spill til GameCube, maskinen har kraft nok til å servere mange ganger så god grafikk som dette. Det er simpelt, platt og utrolig kjedelig.
Det tok ikke mange omgangene før jeg gikk utrolig lei av kommentarene i spillet. En har valgt å legge inn kommentarer på alt som gjøres av triks og andre ting. Slike kommentarer er i utgangspunktet utrolig irriterende og teite. At de i tillegg er lest inn av en som høres lettere tilbakestående ut gjør ikke saken bedre. Teite kommentarer setter standarden for resten av spillet også. Lydene i det du skater rund, enten det nå er bortover asfalt eller i en grind på et metallgelender, er også utrolig dårlig laget. Her kunne man med fordel stjålet litt ideer fra Tony Hawk's-spillene. Det høres ikke en gang i nærheten av realistisk ut. Dette er jo ikke et spill som prøver å være realistisk på noen måte. Tegneseriefigurer, flygende baner og andre underlig finurligheter sørger for det. Til tross for det burde man klart å lage lydene litt ordentlige. Sånn for å virkelig slå siste spikeren i kista har personen som valgte ut musikken tydeligvis sovet seg gjennom hele prosessen. Også her kunne utviklerne lært noe av de andre actionsportspillutviklerne. Det er klart dette er et spill som er mer rettet inn mot det yngre publikum, men selv unger tåler å høre ordentlig musikk når de spiller. Lyden er rett og slett helt tragisk, fra ende til annen.
Konklusjon
Her har Konami i samarbeid med Disney valgt å hive seg på den voksende actionsportspillbølgen. De velger å rette seg mer inn mot barn enn andre produsenter har gjort. Det er også her de gjør den første store tabben. For å gjøre det hele så barnevennlig som mulig har en gjort spillet veldig simpelt og banalt. Kombiner det altfor enkle spillet med elendige kontroller, kjedelig grafikk, teite baner og forferdelig lyd. Resultatet du sitter igjen med er alt annet en bra. Dette er et skrekkelig dårlig spill, Det egner seg helt klart ikke for voksne og unge. Min gjetning er at til og med barn har det morsommere med andre spill i samme sjanger, for dette er rett og slett helt elendig. Flere ganger tok jeg meg selv i å legge fra meg kontrolleren og heller plukke opp en bok for å lese. Faktisk var det så tragisk kjedelig at jeg ikke orket å spille mer enn en times tid om gangen.
