Er det én ting jeg sitter igjen med etter mine mange møter med populærkulturen, er det det faktum at man ikke skal kødde med tidsreising. Det å reise fram og tilbake i tid fører nemlig aldri til noe godt, og oftest ender det hele opp akkurat der man begynte, med et par ekstra doser død og fordervelse i bagasjen.
Dette har imidlertid utviklerne i Capybara Games gitt fullstendig blaffen i, for deres nyeste spill handler nettopp om tidsfarting, og kødd er en svært viktig del av ligningen.
Tidsriktige vitser
Spillet, som for øvrig heter Super Time Force, begynner forsiktig et stykke ut i år 1987. Her rekker vi raskt å bli kjent med den smått forskrudde Professor Repeatski og hans nyeste oppfinnelse: Tidsreise! Han får derimot ikke sagt mer enn «Eureka!», før dommedag banker på døren, sammen med hans fremtidige selv.
Det som følger er en kort rekke med eksposisjoner, pent pakket inn i en pose med teit humor og pikselgrafikk. Som tidligere nevnt tar nemlig Super Time Force ingenting ved det å reise fram og tilbake i tid på alvor, og spøkene sitter løst. Nesten litt for løst, vil kanskje noen finne på å si, men dette er humor som går rett hjem hos meg: Alt fra referanser til Back to the Future, latterlige ordspill på ordet «time», samt noe så enkelt som det faktum at fremtids-Repeatski har en øyelapp på hvert øye, vekker beskjedne latterbrøl fra tid til tid.
Historiens grunnlag er også av det lettbente slaget, og i korte trekk handler eventyret om hvordan man må dra fram og tilbake i tid for å endre ting som allerede har skjedd, eller kommer til å skje. Tullete og overdrevne oppdrag av typen: «Sørg for at Atlantis ikke synker» og «Redd dinosaurene fra å dø ut» er stort sett det det går i, og spørsmålet blir til slutt om man gjør mer vondt enn godt.
Fortellingen er uansett ganske så interessant, og den danner et perfekt bakteppe for utforsking av en rekke spennende tidsepoker. Her har vi alle klassikerne, deriblant dinosaurenes juratid, riddernes storhetstid og den alltid like forlokkende fremtiden, med flyvende biler og høyoktans politijakter gjennom supermoderne bykjerner.
Hver periode er stelt i stand på sin helt egen måte, med passende tematikk, grafikk og fiender. Det pikselerte utseendet gjør seg veldig godt, og er på mange måter med på å forsterke spillets allerede knallsterke sjarmfaktor. Alt dette legger opp til at det er vanskelig å ikke like Super Time Force, noe som også bunner i spillets solide konsept.
Sammen er vi sterke(re)
I rollen som en av tidsgjengens mange medlemmer kastes man brutalt inn i kampens hete, og på tvers av godt over 20 forskjellige nivåer må man hamle opp med innpåslitne fiender, enten det er snakk om småsinte roboter, rullende sjøstjerner eller digre sjefsfiender. Alt foregår i oversiktlig 2D, og hver figur har sin egen spillestil.
Man begynner med tre stykk på hånden, men låser fort opp flere og flere figurer, som alle passer fint inn i rollegalleriet. Her har man den staute Jean Rambois, en barsk kar som peprer fiendene med maskingeværet sitt; Jef Leppard, en rockete fyr hvis beste venn er granatkasteren han bærer på; samt den litt mer tilbakeholdne Shieldy Blockerson. Du kan antagelig gjette hva han har å bidra med.
Min personlige favoritt ble raskt den pumpehaglebærende frøkna Melanie Gibson, og jeg holdt meg stort sett til å bruke henne gjennom hele spillet.
Hvorvidt mangelen på variasjon er min eller spillets feil, vil jeg ikke synse over, men det må sies at man sjelden får servert gode grunner til å bytte mellom de ulike personlighetene. Andre figurer er på sin side bortimot ubetydelige, og der Dolphin Lundgren antagelig er en røver på nachspiel, har jeg liten bruk for han i kampens hete.
Men hvordan i alle dager fungerer alle disse figurene sammen, spør du kanskje? Svaret er like enkelt som det er genialt: Tidsreise! For man dør nemlig aldri i Super Time Force. Kommandør Repeatski står alltid ruvende over sin hendige tilbakespolingsknapp, og med denne kan man når som helst hoppe tilbake i tid. Dette kommer alltids godt med, men det som gjør det hele enda bedre er det faktum at dine tidligere handlinger fremdeles spilles ut i sanntid, ved siden av din nåværende figur.
Fiender du drepte i ditt forrige «liv» blir derfor forsatt drept av ditt tidligere jeg – det samme gjelder samlegjenstander, ekstra figurer og alt mulig annet. Slik raver man gjennom samtlige baner med alt fra tre til 30 kopier av seg selv, både som for- og baktropp, og fiendene faller for fote.
Etter en stund kan det derimot bli litt mye å følge med på, og til tider blir det nesten det rene kaos, noe som også skyldes en litt upresis styring. Det er for eksempel en mare å skulle skyte på skrått, og det å måtte holde inne skyteknappen for å bruke hver figurs superangrep blir fort slitsomt for stakkars tomler. Men det er kanskje en smerte jeg bare får leve med?
Konklusjon
Super Time Force er et lite, spenstig og nokså interessant todimensjonalt skytespill. Her hopper man inn i skoene til flere ulike tidsreisende, i håp om å fikse de største og mest særegne feilene begått opp gjennom historien. Hver figur er unik, med forskjellige angrepsvariasjoner og et teit ordspill-navn, som for øvrig passer fint inn sammen med resten av spillets tåpelige og elskbare humor.
For er det én ting Super Time Force virkelig gjør, så er det å kødde og vitse med tidsreiser, tidsparadokser og alt som hører med det ellers så kompliserte temaet. Og dette, sammen med den sjarmerende piskelgrafikken og det solide konseptet gjør det veldig vanskelig å ikke like spillet for det det har å by på.
Det eneste som egentlig ikke føles hundre prosent er figurutvalget, som til tross for størrelsen ikke oppfordrer til eksperimentering på noen som helst måte. Da er det lett å falle i den samme tralten gjennom hvert nivå, med pumpehagle i den ene hånda og Jean Rambois i den andre, i tilfelle jeg skulle komme til å støte på en boss.
Etter hvert blir spillet litt for forutsigbart og kaotisk for sitt eget beste, men Super Time Force er likevel en knallgod lek med tid og rom, og dinosaurer.
Er du lysten på andre todimensjonale kosespill?
Da foreslår jeg at du tar en titt på CounterSpy og Rogue Legacy.
