Tanken om å gjenskape dinosaurene har fascinert forskere, forfattere og filmskapere. Også i spillenes verden er de forhistoriske dyrene faste gjengangere, og samhandler stadig med de ofte menneskelige spillheltene våre; noen ganger for å hjelpe, andre ganger for å få seg et kjapt måltid. Man trenger ikke lete lengre enn til navnet på franchisen for å skjønne at de alltid populære skapningene står sentralt også i Segas Dinosaur King, som nå har gjort sin første opptreden på Nintendo DS.
Noen av dere er kanskje kjent med det første Dinosaur King-spillet, som er et arkadespill hvor man ved hjelp av spesielle samlekort skaper dinosaurer med unike kampegenskaper, og lar dem slåss mot hverandre. Men med nytt utviklerteam og annerledes spillplattform, har eventyret på Nintendos håndholdte egentlig ikke så mye med originalen å gjøre, og minner i realiteten mer om rollespillene i Pokémon-serien, enn om den eldre navnebroren.
Revolusjonerende dinosaurpistol
Radarparet Max og Rex jobber til daglig på forskningssenteret «D-lab», hvor man nylig har realisert en av ungguttenes største drømmer – å blåse liv i utdødde dinosaurraser. Den nye teknologien lar dem skanne velbevarte fossiler, som i neste øyeblikk forvandles til lys levende dinosaurer med to spesielle egenskaper: de lystrer alltid eierens ordre, og kan oppbevares inne i små pistollignende gjenstander kalt «Dinoshots». Max og Rex er i ekstase over det store fremskrittet, men lykkerusen tar brått slutt.
En maktsyk professor ved navn dr. Z får nemlig tak på deler av den nye teknologien, og planlegger å dra nytte av dinosaurenes kraft for å legge verden under sine føtter. Fryktløse, men bevisste, tar guttene opp jakten på den skrullete professoren og hans lakeier, som nå har spredt seg over hele kloden for å lage mest mulig trøbbel på kortest mulig tid.
Ferden går fra Asia til Europa, Nord-Amerika og Antarktis, hvor du må hjelpe de fastbeboende med små og store problemer stelt i stand av doktorens vandalske undersåtter. Barn må reddes fra dinosaurenes klør, bortkomne verdigjenstander må bringes tilbake til sine eiere, og uttørkede brønner må fylles med vann.
Det blir naturligvis mye løping frem og tilbake, men takket være smart designede og godt varierte miljøer, makter Dinosaur King å holde interessen oppe hos de av oss som er glad i utforskning, selv om det er langt opp til perler som The Legend of Zelda: Link’s Awakening. Den todimensjonale grafikken store deler av spillet er preget av er morsom, fargerik, og om ikke direkte imponerende, så akkompagnerer den i det minste den småvimsete dialogen og handlingen på en aldeles utmerket måte.
Paleontologens drøm?
Enhver dinosaurtrener med respekt for seg selv og eget virke har selvfølgelig en anstendig, om ikke gigantisk, samling av dinosaurer og fossiler – i alle fall i denne sammenhengen. Samlingen bygger du opp ved hjelp av en radar og et elektrisk bor som henholdsvis brukes til å oppdage fossiler gjemt under jordens overflate og til å grave seg ned til nevnte fossiler, som nå tas med tilbake til en av D-lab-gjengens mange tilholdssteder. Her får du bruk for både stylus-penn og mikrofon, når fossilet skal renskes for smuss.
Dette gjøres ganske enkelt ved å dra pennen frem og tilbake på skjermen, helt til fossilet er rent. Skulle sand eller annen lort komme i veien, er alt som skal til et lett blås, så er du i gang igjen. Denne oppgaven må du gjennom hver gang du finner et nytt fossil, noe som etter hvert virker mer tærende enn belønnende, spesielt med tanke på at det ikke finnes noen form for dybde eller utfordring i denne delen av spillet.
Dersom du ikke gir deg før du har funnet alle de 70 dinosaurtypene som finnes i spillet, vil du dessuten oppleve å bli «belønnet» med den samme dinosauren mange ganger, da det ikke finnes noen måte å fastslå hvilken dinosaur som gjemmer seg inne i de forskjellige fossilene. Men nå er det heller ikke slik at spillet i stor grad oppfordrer spilleren til å samle alle de forskjellige dinosaurene; det er fullt mulig å komme seg igjennom eventyret med mindre enn ti dinosaurer i samlingen.
Du kan til enhver tid oppbevare opp til tre dinosaurer inne i dinosaurpistolen, og hvis du skulle komme til å ville bytte ut noen av dem, er det bare å ta turen til et av de nevnte tilholdsstedene, hvor resten av dinosaurene du har oppdaget, venter på deg.
«Stein, saks, papir»
Når du støter på den sleipe professorens lakeier – noe som skjer litt for ofte – blir du tvunget til å slåss mot dinosaurene deres, enten du vil eller ikke. De små, flate figurene dine blir nå erstattet med brutale, tredimensjonale dinosaurer som stanger, biter og hopper på hverandre helt til en av dem ikke har krefter igjen til å fortsette. Dinosaurenes handlinger er på ingen måte unike; det er reglene du må forholde deg til som er merkverdige, grunnet det faktum at kampsystemet i Dinosaur King er basert på den velkjente håndleken «stein, saks, papir».
Her stiller hver dinosaur med tre kampegenskaper, hver enkelt av dem er bundet opp mot de tre tegnene vi finner i håndleken. Etter hvert som de slåss og når nye styrkenivåer vil dinosaurene lære nye knep, som eksempelvis lar dem regenerere helse eller senke angrepsstyrken til motstanderen. Det snodige er at ferdighetene dinosaurene benytter seg av, bare fungerer skikkelig hvis de er knyttet til et tegn som slår det motstanderen har valgt. Velger du for eksempel et angrep knyttet til «saks»-tegnet, må motstanderen bruke et «papir»-tegn for at kampen skal gå din veg.
Når du går lei av å brake sammen med datastyrte motstandere – og det gjør du – kan du bevege deg videre til flerspillerdelen, som lar deg slåss mot andre spillere på Internett. Reglene er uendret, og det må være lov å spørre seg om hvor mye poeng det egentlig er i flerspillerdelen når det eneste man blir belønnet med etter seier, er erfaringspoeng. Hvis mer sto på spill, hadde flerspillerkampene straks fått høyere betydning.
Man skulle kanskje tro at utfallet av sammenstøtene var tilfeldig, men slik er det ikke i Dinosaur King, og det fordi doktorens lakeier et glade i å tenke høyt. Ofte glipper de ut med mer eller mindre kryptiske replikker, som avslører hva slags kampferdighet de kommer til å benytte seg av. Det er altså ved å tyde merkelige replikker man mestrer kampsystemet i Dinosaur King. Her kreves grunnleggende forståelse for engelsk språk, noe som er synd for et spill som er myntet på den yngre garde av spillere.
Konklusjon
Dinosaur King er et tidvis underholdende rollespill, men mangler det lille ekstra som skal til for at man virkelig skal få lyst til å sitte på timevis med dinosaurkamper og utforskning. Oppgavene du blir satt til å gjøre for mannen i gata er et par hakk for generiske, og man får følelsen av å løpe rundt i en litt kjedelig tegnefilm som man ser på fordi man ikke har noe annet å ta seg til. Når du ikke løper ærend, er det dinosaurkamper som gjelder. I begynnelsen av spillet er disse veldig interessante, men kunne gjerne bydd på litt mer dybde. Flere enn tre angrepstyper hadde for eksempel hjulpet godt på.
Utviklerne har utvilsomt hatt Pokémon-serien i tankene da Dinosaur King ble satt sammen. Liker du Nintendos monsterspill, vil du nok også kunne ha det morsomt som sjef over en gjeng forhistoriske dinosaurer, selv om helhetsopplevelsen blir trukket litt ned av at dinosaurene faktisk er det de er, og ikke figurer med særtrekk vi drar kjensel på.
