Interaktive omgivelser
Nå må du ikke forvente allverdens realisme, det klarer ikke Devastation å levere, men det prøver i alle fall å gjøre mer enn de aller fleste spill har prøvd på til nå. For det første har det ragdoll-fysikken som vi alle (antakelig) kjenner fra Unreal Tournament 2003. Raskt forklart er det et system som gjør at de enkelte delene en modell består av beveger seg realistisk i forhold til resten av modellen og landskapet for øvrig, noe som betyr at hvis en modell "dør", vil den falle om på en naturlig måte i stedet for at det spilles en fast animasjon. I Devastation er systemet godt implementert. Det er ikke like spektakulært som systemet i UT 2003, men det er mer realistisk. For det andre har svært mange av objektene du finner rundt på landskapet tilnærmet de samme egenskapene som de ville hatt i virkeligheten.
Ei tønne kan for eksempel veltes, for så å rulles utfor en bakke, og hvis den inneholder bensin kan du jo selv tenke deg hvor artig det kan være hvis det tilfeldigvis skulle være noen fiender på bunnen av denne bakken. Kasser, som det er mange av i Devastations verden, kan du for eksempel bruke til å bygge barrikader med, slik at du har noe å dukke bak når fienden kommer. Objekter som stoler kan du bruke som skjold om du skulle ha problemer, eller du kan kaste dem mot fienden for om ikke annet å påføre dem noen blåmerker. Det beste er imidlertid hvordan objekter påvirker hverandre. Hvis du dytter en ting bort i en annen vil den reagere på en realistisk måte, og det vil noen ganger dannes domino-aktige kjedereaksjoner. Selv hadde jeg et "wow"-øyeblikk da jeg skjøt en fyr som falt realistisk bakover og landet med ryggen på en stabel med kasser som igjen ramlet rundt ham i reneste Hollywood-stil. Opplevelser i liknende spill er ofte styrt av scripts, men her hendte det på grunn av at fyren rett og slett bare stod der han stod da han ble drept. Det høres kanskje ikke så stort ut, men hendelser som dette gjør faktisk inntrykk.
Grafikken generelt er så fin du forventer av den når du hører spillet bruker Unreal-teknologien. Miljøene spillet foregår i er svært vellagede og realistiske, og dessuten er omgivelsene interessante. Mange av lokalitetene er av den typen du husker en stund etter du har lagt bort spillet, og utviklerne har virkelig klart å portrettere den dystre framtiden spillet foregår i. I tillegg inneholder Devastation noen av de mest imponerende partikkeleffektene jeg har sett. Eksplosjonene er helt utrolige, og spillet klarer å simulere vannsprut på en svært effektiv måte, noe du vil legge merke til hvis du skyter en brannhydrant eller får satt i gang et sprinkleranlegg. Det eneste skåret i gleden hva grafikken angår er karaktermodellene, som ikke er like gode som dem vi finner i spill som No One Lives Forever 2 (se vår omtale). Dette er det flere som har pekt på, og det er vel en mulighet for at modellene blir forbedret før spillet slippes. Totalt sett imponerer grafikken, spesielt med tanke på at Digitalo ikke har tilgang til de samme ressursene som større selskaper.
I tillegg til den spennende formen for lagspill og den avanserte fysikkmotoren, er det ennå en haug av saker og ting som gjør Devastation verdt å glede seg til. Spillet inneholder 42 forskjellige våpen, inkludert en futuristisk laserrifle og ei fjernstyrt rotte utstyrt med sprengstoff. Fienden bruker samme våpen mot dere, så se opp for rotter som oppfører seg litt mistenkelig, ellers kan du lett ende opp som et rødt, ekkelt belegg på veggene. De kreative blant leserne vil nok glede seg over å høre at spillet kommer med en svært kraftig editor, og at det følger med rundt 4000 prefabrikerte modeller og 2500 teksturer du kan bruke i kreasjonene dine. Mange av Digitalos ansatte har en bakgrunn fra mod-scenen, noe som gjør at dette aspektet ved spillet ser svært lovende ut. Spillet kommer med 20 singleplayerbrett og 14 multiplayerbrett, og inneholder fire forskjellige multiplayer-moduser: "Deathmatch", "Team Deathmatch", "Capture the Flag" og "Territories". Sistnevnte er en helt ny modus der målet er å først finne koden til motstandernes base, for så å ødelegge deres forsvarsinstallasjoner og kloningsstasjon, og til slutt ta livet av hver og en av de gjenlevende fiendene.
Konklusjon
Som konklusjon må jeg si at Devastation ser veldig spennende ut. Det inneholder flere interessante gameplay-elementer og ganske imponerende grafikk, noe ikke minst den kraftige fysikkmotoren skal ha mye av æren for. Etter hvert som virkelighetstro fysikk finner veien inn i flere og flere spill, kan vi for alvor begynne å børste støvet av den gamle klisjéfrasen "virtual reality". Vi kommer nærmere og nærmere fotorealistiske spillmiljøer, og når vi etter hvert får mulighet til å gjøre disse miljøene interaktive på en troverdig måte vil det åpne seg en helt ny verden for oss gamere. Devastation er egentlig ikke revolusjonerende, men det markerer at vi nå er enda ett skritt nærmere den fremtiden vi hittil kun har fått se i Hollywood-filmer og våre egne fantasier. Det skal selvfølgelig mer enn en god fysikkmotor til for at spillet skal bli verd å bruke pengene på, og selv om gameplayet var lovende, er ikke den versjonen vi har fått prøvd nok til å bedømme kvaliteten. Førstepersonsskytere med imponerende grafikk er det mange av på markedet, og i tiden som kommer blir det bare flere. Devastation får definitivt hard konkurranse, og gameplayet må derfor være helt på topp for at spillet virkelig skal skille seg ut.
