Realistisk fysikk
Devastations implementering av realistisk fysikk har fått mye oppmerksomhet (bl.a. i vår egen sniktitt), og det er ikke ufortjent. Spillet bruker Karma-fysikkmotoren til å gi objektene i spillverdenen realistiske egenskaper. Hvis du velter ei tønne kan du rulle den foran deg, og hvis det er en utforbakke tilgjengelig kan du lene deg tilbake og se hva som skjer når den treffer det som måtte befinne seg på bunnen av bakken. Det som gjør systemet ekstra artig er hvordan spillobjekter reagerer i forhold til hverandre. Hvis et objekt kommer i kontakt med et annet vil dette andre objektet reagere på en noenlunde realistisk måte. Devastation bruker også ragdoll-systemet, og dette skaper ofte spektakulære resultater når fienden faller overende og tar med seg kasser og andre objekter i fallet.
Dessverre er fysikkmotoren langt fra perfekt. Ting virker generelt litt for lette og spretne, og det er unaturlig at karakterene skal løpe rundt og velte alt det de kommer borti. Noen ganger setter ting seg fast i usannsynlige posisjoner, og andre ganger skjer det helt sinnssyke ting uten noen forståelig grunn. Mesteparten av tiden fungerer fysikkmotoren likevel helt greit, og den hjelper til å eskape en mer realistisk spillopplevelse enn andre spill kan tilby. Dessverre påvirker den ikke spillstrategien i non særlig stor grad. Det er mulig å kaste saker og ting på fiendesoldater, men en kule mellom øynene er mye mer effektivt og mindre risikabelt (kastesystemet fungerer ikke helt som det skal, og du ender ofte opp med å skade deg selv).
Våpenutvalget er både rikt og variert. Spillet har 42 forskjellige våpen, og dette inkluderer en rekke forskjellige pistoler, revolverer, rifler og maskingevær. Mindre våpen kan du bruke to av samtidig slik at du blir dobbelt så dødelig. Hvis du ikke har noe annet tilgjengelig kan du bruke nevene eller planker og liknende som du finner rundt om i landskapet. Et av de mer spennende våpnene er den fjernstyrte rotta du etter hvert får tilgang til. Du styrer den via et kamera, og mens du er opptatt med dette har du ingen kontroll over deg selv. Rotta kan brukes til rekognosering, men den inneholder også nok sprengstoff til å ta en eller flere nærgående fiender av dage, og er dermed ideell for å bli kvitt snikskyttere. Fiendene dine er imidlertid på vakt mot alt som virker mistenksomt, og ei alt for nærgående rotte vekker raskt oppmerksomheten deres.
Et våpen jeg absolutt ikke liker er den laserriflen du og fienden får tilgang til i de siste fem-seks brettene av spillet. Den dreper stort sett alt med ett skudd, og er selvfølgelig veldig hendig å ha. Problemet er at fiendens fotsoldater etter hvert får fatt i den, og de er dødelig effektive. Dette resulterer i utrolig mye kjedsommelig og frustrerende spilling over de samme områdene om og om igjen. Gang på gang sliter du deg fram mot målet, for hver gang å bli tatt ut av en eller annen ondsinnet dust med ei laserrifle. I de brettene fiendens fotsoldater brukte dette våpenet var rett og slett ikke Devastation morsomt for meg.
Imponerende spillmiljøer
Grafikken i Devastation er teknisk sett ganske god. Særlig pent er det imidlertid sjeldent, noe den dystre fremtiden spillet foregår i selvfølgelig har mye av skylden for. Det meste er grått og trist, og det blir mye betong, stål og asfalt. Devastation klarer å portrettere realistiske by og industrimiljøer på en svært imponerende måte, og når en legger merke til det høye detaljnivået på landskapet er det umulig å ikke la seg imponere. Skal jeg trekke fram noen eksempler må de være havne- og industriområdene i Urbia og slumstrøket i Taipei. Overalt er det massevis av søppel og rot, noe som effektivt understreker den tilstanden samfunnet befinner seg i. Spillmiljøene er sjeldent virkelig minneverdige på samme måte som enkelte av miljøene i Unreal 2, men de er stort sett alltid ekstremt godt laget.
Spesialeffekter som eksplosjoner og vannsprut er også ypperlige, og hvis du sender en skuddsalve i en vegg vil murpussen sprute overbevisende. Karaktermodellene trekker imidlertid ned helhetsinntrykket noe. I forhold til resten av grafikken er de rett og slett dårlige, og mange av dem har tydelige skiller mellom de individuelle kroppsdelene. Implementeringen av ragdoll-fysikken fungerer imidlertid utmerket. Her passer det kanskje å advare sarte sjeler om at Devastation er litt blodig, og at det er mulig å for eksempel skyte av hodet til folk med snikskytterrifla. Devastation prøver (heldigvis?) ikke å etterlikne Soldier of Fortune, men hvis du synes det blir for mye er det bare å skru ned gore-nivået.
Lyden er absolutt ikke like overbevisende som grafikken. Våpnene høres helt ok ut, men de mangler liksom den siste lille biten som hadde gjort dem imponerende. Hagla er kanskje det våpenet som imponerer minst, med en svak liten "puff"-lyd. Våpenlydene er imidlertid en av de tingene som har blitt fikset i den første patchen, men da denne er på hele 62 MB tviler jeg på at alle kommer til å ha mulighet til å laste den ned. Bakgrunnslyder er det få av, og de som er der gjentas stort sett om og om igjen i det uendelige. Også her er det store muligheter for forbedringer. Generelt er det ingenting spesielt galt med lydeffektene, men det er heller ikke så mye som er spesielt godt.
Musikken er i seg selv ganske grei, og den passer godt til spillet, men den hopper inn og ut av handlingen uten at det føles naturlig. Hvis du blir skutt på av en enslig fiende vil musikken starte med full styrke, og når du (oftest ganske umiddelbart) får eliminert trusselen vil musikken forsvinne gradvis. Dette betyr at musikken ofte stopper få sekunder etter at den har startet. Skuespillerprestasjonene er heller ikke noe å skryte av, og de varierer fra å være middelmådige til å være direkte dårlige. I selve spillet er alle heldigvis ganske tause, og det er kun i filmsekvensene at folk snakker.
