I påvente av The Elder Scrolls VI er det fritt fram for andre utviklere enn Bethesda å spise en del av den store rollespillkaka.
Obsidians Avowed minner helt klart mer om The Outer Worlds enn Skyrim, men vi befinner oss nå likevel i en middelaldersk fantasiverden som aller helst vil at du skal slåss og snike deg fremover via et førstepersonsperspektiv. Vi har spilt Avoweds innledende timer, men hvor lovende er dette egentlig?
En litt kinkig start
Det er noe unikt ved å begynne på et helt nytt rollespilleventyr, spesielt når det er Obsidian som sitter bak rattet. Dessverre ser det imidlertid ikke ut til at alle Obsidian-titler er skapt likt.
Som keiserens utsending skal vi etterforske en ny og mystisk sykdom som ser ut til å spre seg blant mennesker og dyr, og slik begynner fortellingen vår nokså kjapt. Sammen med en blå kompanjong (ja, dette er en verden med ekstra-menneskelige skapninger) tar vi oss gjennom en øy hvis garnison har blitt sinnsforvirret og dens medlemmer drept av den overnevnte sykdommen. I løpet av introduksjonen handler så godt som alt om denne sykdommen, og å begynne å finne ut av spørsmålet om hva dette egentlig er.
Jakten på et dødelig, overnaturlig virus er en helt grei start på et rollespill, men jeg skal innrømme at jeg etter de første to timene er mindre spent på Avowed enn det jeg var før. For til tross for et virus og magiske hendelser som kanskje eller kanskje ikke involverer guddommer, er det lite her som fenger ordentlig og øyeblikkelig. Så langt fremstår spillets dialog som enten kjedelig eller lite kreativ, og det er synd i et spill som kommer fra selskapet som lanserte Star Wars: Knights of the Old Republic II, en rollespillklassiker uten like.
Kanskje er det noe ved den fargerike grafikkstilen som fjerner noe av spillets seriøsitet eller faremomenter; kanskje er det mangelen på ordentlig god bakgrunnsmusikk som gjør at jeg ikke helt «føler'n»; og kanskje er det befolkede eller åpne områder som ikke er spennende nok. Uansett gjør det at Avoweds første uferdige timer ikke klarer å overbevise meg. Det er riktignok litt gøy hvor mye det ønsker å leke plattformspill, for det er en del hopping og klatring som skal gjøres før alt er sagt og gjort. Jeg er også tilhenger av at det finnes skatter rundt diverse kriker og kroker, og at valgmulighetene knyttet til samtaler og veiskiller i personlige relasjoner er mange. Naturligvis blir det mye mer å se og utforske når det ferdige spillet endelig ser dagens lys halvveis gjennom februar neste år, og vi får håpe det gjør et enda sterkere inntrykk når den tid kommer.
Her skjer det noe
Der Avowed blir mye mer spennende er i kampsystemet. På overflaten er det atter en gang mye som minner om formelen i The Elder Scrolls-spillene, men det blir umiddelbart tydelig hvor Avowed skiller seg ut. For selv om fekting og bueskyting er nokså elementære og gjenkjennelige, er det magibruk som virkelig skiller seg ut. Som magiker benytter du deg av bøker som holder spesielle formler, og avhengig av boken du holder, får du tilgang på nye formler. Dette lar deg bruke fire forskjellige krefter per bok, og fører til at det å kjempe som magiker fremstår som dynamisk og morsomt. Det skader heller ikke at trylleeffektene er vakre å se på.
Utstyrssystemet lar figurer benytte seg av to sett med våpen til enhver tid, som kan byttes på når som helst. For eksempel kan du bære en tryllebok i venstre hånd mens du holder en pistol eller et sverd i høyre, og skulle du plutselig trenge å benytte deg av pil og bue kan du enkelt klikke Y-knappen for å skifte til buen du har på ryggen. Jeg er veldig glad for at Avowed ikke benytter seg av strenge klassesystemer, men at det heller bruker en miks av dette våpenbyttesystemet og nivåoppgraderinger som gjøres på klassisk Obsidian-vis, blant annet ved at man legger til et poeng for å gjøre visse aspekter ved figuren sin bedre, eller ved å låse opp nye evner knyttet til forskjellige våpentyper.
Når det er sagt, og selv om Avowed kan fremstå mer dynamisk enn det nå 13 år gamle Skyrim, føles det ikke alltid like godt i hånden. Dette kan selvfølgelig skyldes at spillet ikke er ferdig enda, men om vi snakker sikting med bue eller hugging med sverd, er det ikke veldig mye særegent ved Avowed som får meg til å føle at «dette trenger jeg mer av». Jeg skulle liksom ønske at slåssingen føltes litt farligere, at egne våpen og evner fremstod som skarpere, fremfor at kampsystemet nå på mange måter minner om dem i MMO-spill hvor man kan oppleve at fiendene er noenlunde svampete til tider. Faktisk får jeg direkte assosiasjoner til The Elder Scrolls Online, og om det er bra eller dårlig er jeg usikker på. Enn så lenge heller jeg litt mot sistnevnte.
Et innskrenket rollespill?
Det er ikke utrolig mye jeg fikk se av Avoweds partysystem og sideoppdrag, men konseptene er til stede. Visse veistasjoner lar deg sette opp telt for natten, og slik får du mulighet til å slå av en prat med kompanjongene dine og lære dem bedre å kjenne. Det er alltid koselig med slike campingturer, og jeg elsker som regel hub-områder hvor man kan ta en liten pust i bakken. Dragon Age Origins er kroneksempelet på dette. Jeg synes likevel det er leit at leiren – slik demoen hinter til, i det minste – er det eneste stedet man faktisk kan prate med vennene sine. Det fjerner liksom en god del av rollespillfølelsen at man ikke manuelt kan prate med de rundt seg hvor som helst, men dette er noe det ferdige spillet vil vise om stemmer eller ikke når vi får klørne i det senere.
Selv om dette er en tidlig utgave, er det likevel litt merkelig hvor uferdig spillet føles. Ytelsen er ikke helt der jeg ønsker den skal være, og jeg måtte ty til bildegenereringsteknologi for å få en stabil opplevelse. Utover det er animasjonene i dialogsekvensene svært stive og gammeldagse, med visse tydelige grafikkfeil her og der. Og selv om det visuelle jo ser mer imponerende ut enn det Knights of the Old Republic II gjorde for 20 år siden, er det nesten merkelig hvor lite animasjonene er forbedret.
Som i The Outer Worlds kan veiene og områdeutformingen i Avowed virke litt stive og trange – på mange måter litt kunstige – selv om jeg enn så lenge har opplevd svært lite av den fulle opplevelsen. I det minste kan jeg med ganske stor trygghet si at man ikke kan forvente en Skyrim-aktig åpen verden, ei heller en mer realistisk Kingdom Come Deliverance-utforming.
Konklusjon
Når det kommer til stykket, er jeg dessverre mindre spent på Avowed etter å ha spilt de første to timene. Enten det gjelder fortellingen så langt, dialogen, kampsystemet, sideoppdragene eller verden selv, virker så godt som alt enten nokså generisk, eller rett og slett ikke fengende nok til å løfte spenningsnivået nevneverdig.
Obsidian har riktignok en sterk CV og har bevist tidligere at de klarer å lage ordentlig gode spill. Med først utsettelsen til neste år og så en litt skuffende demonstrasjon nå, merker jeg at tvilen begynner å melde seg.
Vi får bare håpe at Avowed er i bedre form når februar er her.
Avowed lanseres 18. februar 2025, for PC og Xbox Series X/S. Spillet blir også tilgjengelig via Game Pass.
