Anno er tilbake, og returnerer til 1800-tallet og industrialiseringens tidsalder etter at serien i 2015 tok turen noen hundre år frem i tid. Vi har fått testet en tidlig utgave av spillet, og selv om det er en del som gjenstår for at dette skal bli en fullverdig opplevelse, er jeg positivt overrasket over hvor gøy det er å bygge by.
Familietrøbbel
I Anno 1800 har du mulighet til å spille to moduser: en kampanje, og en sandkassemodus uten fortelling. Med andre ord er den første av disse en anelse mer lineær, selv om de til syvende og sist deler mange av målene. I enspillerkampanjen inntar du rollen som et av tre søsken, der en slem bror har tatt all arven fra en nylig avdødd far. Du og søsteren din må bruke all deres kløkt for å starte et nytt handelsselskap og en ny og bedre by for arbeiderne deres, slik at dere én dag kanvise fingeren til broren med ekstra god samvittighet. Fordi dere har skapt et godt og profitabelt samfunn, så klart.
Som du kanskje har skjønt, er det å starte fra bunnen av som gjelder i Anno 1800. Man starter med en stusslig liten handelsutpost, men så er det opp til deg å legge grusveier, bygge hjem til bønder, markedsplasser, saue- og grisegårder og klesindustri. Det er i det hele tatt et lite samfunn du etablerer på den i utgangspunktet enslige øya du starter på, og sånn sett har Anno-serien mye mer til felles med Sim City- og City Skylines-seriene enn andre strategispill, selv om man faktisk kan krige og slåss i Anno 1800.
Demoen vi fikk prøvd tok oss bare gjennom den første delen av kampanjen, altså frem til den tidligste fasen i industrialiseringen. Vi fikk bygget politistasjoner, jerngruver, puber og reist kirker, men fikk ikke sett hvordan spillet tar i bruk modernitetens store underverker, deriblant jernbanen. Det blir spennende å utforske når spillet slippes neste måned.
Det samme skal sies om ekspedisjoner og hvordan man skal utforske områder på. Selv om det er mulig å ferdes over havet på samme kart, ser jeg frem til å utnytte Anno 1800s nye systemer fullt ut når det ferdige spillet er tilgjengelig.
Bønder og arbeidere
Anno 1800 setter fokuset på skiftet mellom gammelt og nytt, før-og etter industrialisering. Man begynner med bønder og jordbruk, og går sakte over i industriarbeidere, stålverk og forurensning.
Det er viktig å huske på at innbyggerne dine, være de bønder eller arbeidere, er ressurser i seg selv, og at de ikke er uendelige. Bønder får du ved å bygge hus, og når bøndenes krav om varer og tjenester blir oppnådd, er det mulig å oppgradere disse husene til mer moderne bygg. Ikke spør meg hvordan magien funker, men ved å pusse opp disse byggene, forvandles bøndene til industriarbeidere. Det gjør samtidig at du mister et visst antall bønder, og passer du ikke på, kan det godt være at visse gårder plutselig vil kreve mer arbeidskraft nå som det er færre bønder å lene seg på. Da må du bygge flere hus, og slik går dagene.
Det er ressursene som står i sentrum i Anno 1800, for hvis du vil komme deg noe sted må du samle dem alle, og jo større du ønsker å bli, jo flere varer kreves det. Tømmer, ull, leire, grisefett og jern er blant det man trenger for å skape en fungerende by. I korte trekk kan Anno 1800 rett og slett betegnes som mye vil ha mer. Det hjelper på følelsen av progresjon og utvikling.
Avhengighetsskapende
Det er gøy med et skikkelig godt bybyggerspill, og selv om det ennå er tidlig, har jeg hatt det gøy med Anno 1800. Å utvikle seg fra å være en liten fiskelandsby til en voksende metropol får hjertet til å pumpe blod, og før du vet ordet av det er klokka såpass mye at du teknisk sett burde stått opp allerede.
Hovedfunksjonene i Anno 1800 fungerer med andre ord godt. Det er gøy å bygge, utvide, oppgradere, og rett og slett se at samfunnet ditt vokser. Jo større du blir, jo mer hektisk blir det også, og selv om det for så vidt er realistisk, kan det bli frustrerende vanskelig å være en god byplanlegger når man har begrenset med plass og det haster med å tjene penger.
Samtidig er ikke Anno bare blomster. Da jeg i 2015 anmeldte Anno 2205, nevnte jeg blant annet at figurene i spillet, beboerne og fortellerne fremstod som irriterende skikkelser som ikke ga spillet noe særlig. Det samme gjelder for det meste denne gangen også, selv om hovedpersonene har hevet stemmeskuespillet noen hakk. Det er likevel skuffende hvor få linjer med dialog det er lagt inn for beboerne og arbeiderne dine, slik at man må belage seg på å høre de samme, dårlige, og irriterende sitatene om og om igjen. Gullkorn som, «Oh, I can finally lean back!» og «And then he fell right on his—uhm, well…» får meg til å ville vri mitt flotte, tykke hår rett ut av hodeskallen. Joda, du kan skru av «voices» i innstillingsmenyen, men det er leit noe som tross alt utgjør en så stor del av lydbildet må fjernes på grunn av at utvikler ikke har klart å utnyttet funksjonen bedre.
Konklusjon
Så langt lover Anno 1800 godt. Systemene fungerer for det meste, selv om jeg har opplevd flere bugs og feil i presse-demoen vi har fått prøvd. Dette har utvikleren tatt høyde for, så det forventes at disse rettes opp til endelig lansering.
Det er gøy å være byherre og se at man kommer seg opp og frem, men jeg skulle ønske stemmeskuespillet kunne vært bedre. På dette tidspunktet virker Anno 1800 som et tydelig steg opp fra den nokså skuffende storebroren Anno 2205, og det inntrykket håper jeg stemmer når vi får kloa i spillet allerede neste måned.
