Esport er i vekst som aldri før, og 2013 har sannsynligvis vært det største året for elektronisk konkurrering så langt. Tidligere seerrekorder er blitt sønderknust, i takt med at populariteten har spredt seg til alle verdens hjørner. Til og med nordmenn har begynt å vise seg frem internasjonalt.
Det har med andre ord vært et spennende år. Derfor ønsker vi i esportredaksjonen til Gamer.no å presentere våre personlige høydepunkter fra esport-året 2013. Det mangler ikke på variasjon, og vi har plukket fram både drama, solskinnshistorier og historiske øyeblikk.
De som bidrar denne gangen er Adrian Simen Holm, Tom Mikael E. Larsen, Lise Bettina Sjursen, Daniel Faldmo og Audun Rodem.
Adrians høydepunkter:
Først ut er StarCraft II-spesialist Adrian Simen Holm, som i mai ble førstemann til å fungere utelukkende som esportskribent for Gamer.no. Når han ikke vasser gjennom nordnorsk gjørme i førstegangstjenesten følger han med på hva som skjer på StarCraft II-fronten. Så langt har han skrevet en rekke nyhetssaker om stort og smått som har skjedd i miljøet rundt sanntidsstrategispillet, og en seerguide for de som enda ikke vet forskjellen på micro og makro.
Snute plukkes opp av Team Liquid
Jens Waller «Snute» Aasgaard er en spiller jeg har fulgt lenge. Han var blant de bedre spillerne i Norge allerede da StarCraft II var i sin spede begynnelse, og viste fort at han var en av de mer seriøse talentene vi har her i Norge. Etter å ha blitt med i klanen GamersLeague som kommentator for snart tre år siden fikk jeg følge Snute personlig da han deltok i StarCraft II-turneringen på The Gathering 2011, og senere på The Gathering 2012.
Snute ble raskt bedre, og var snart den overlegent beste spilleren i Norge. At han fikk tilbud fra større klubber var noe alle skjønte, men Snute valgte heller å bli hos sine venner i GamersLeague enn hoppe på første tilbud til en utenlandsk klubb. Men i januar 2013 kom et tilbud han ikke kunne avslå; når verdens mest kjente StarCraft-lag spør om du vil bli med på moroa sier du ikke nei, og i januar 2013 ble Snute medlem av Team Liquid.
Dette er en milepæl i norsk esports historie. Etter den nye bølgen med esport har Snute markert seg som en av de mest framtredende utøverne fra Norge uavhengig av hvilket spill det er snakk om, et image som har fått seg et internasjonalt løft etter signeringen for Liquid. Snute har riktignok hatt både oppturer og nedturer i år, men han fortsetter å utvikle seg som spiller. Så når Team Liquid har gitt ham muligheten til å trene i Korea med de beste spillerne i verden, ligger de beste forutsetninger til rette for hans vekst i de kommende årene. Og så lenge Snute fortsetter å framstå som en høflig og respektfull ambassadør for esport i Norge, ønsker jeg ham all lykke til i framtiden.
Tredje kamp mellom Bomber og Scarlett under Red Bull Battle Grounds
Dette var ikke en kamp jeg så direkte. Jeg fikk høre om den en uke eller to etter at den var spilt, da en venn tipset meg om noe jeg bare «måtte» se. Det var ikke første gang jeg fikk høre den beskjeden, og jeg hadde ikke så voldsomt store forventninger da jeg endelig satte meg ned for å se kampen. Det var tross alt bare snakk om to spillere uten de helt store resultatene, som spilte i gruppespillet til en mellomstor turnering. Derfor ble jeg tatt på senga da dette viste seg å være en av de beste kampene jeg har sett noensinne.
På overflaten er denne kampen «bare» en råtøff, lurvete framvisning i ekte StarCraft-glede som holder intensiteten og spenningsnivået oppe fra start til slutt. Ta en litt dypere kikk, og du vil få se et herlig sammensurium av metaspilling, briljante strategiske beslutninger og spillmekaniske finesser av ypperste kvalitet. Her spiller både Scarlett og Bomber på et avsindig høyt nivå, og de to bytter på å ha overtaket gjennom hele kampen. Det hele avsluttes med et tilfredsstillende klimaks, etterfulgt av et kraftig jubelbrøl fra publikum. De visste at det de nettopp hadde sett var stort.
Dette er ikke den mest spektakulære kampen i StarCraft IIs historie. Det er allikevel en kamp som vil være morsom å se på for nybegynnere, og som samtidig er vanvittig underholdende på flere plan for de mer viderekomne. For min del er det en av de kampene som minner meg på hvorfor jeg elsker dette spillet i utgangspunktet.
Den første dataspilleren får idrettsvisum
Én eller annen gang i fremtiden, når flyvende biler er blitt allemannseie og vi lever side om side med små grønne menn fra fjerne planeter, vil esport bli sidestilt med vanlig, tradisjonell sport og idrett. Men for å framskynde denne prosessen er det bra at noe av kampen allerede er utkjempet for oss som ønsker å heve statusen til esport. Tidligere i år ble det tatt et massivt steg i riktig retning da den canadiske League of Legends-spilleren Danny «Shiphtur» Le ble den første esportsutøveren som fikk idrettsvisum i USA.
Det er litt vanskelig å fatte, egentlig. Det er ikke mange år siden jeg hadde trodd at noe slikt var uendelig langt inn i framtiden. I praksis betyr dette at USA sidestiller esport med vanlig sport, og de legger dermed grunnlaget for at resten av verden skal kunne følge etter. Nylig fikk vi dessuten vist at dette ikke bare skal gjelde for League of Legends, da Kim «viOLet» Dong Hwan ble den første StarCraft II-spilleren med et slikt visum.
En slik ordning er selvsagt svært praktisk for enhver spiller som ønsker å konkurrere utenfor sitt eget lands grenser, og åpner derfor for mer samarbeid og stimulans i internasjonal esport. Allikevel er det den symbolske betydningen som gjør dette til et av mine høydepunkter fra esport-året 2013; hvis vi er kommet så langt på så kort tid, gleder jeg meg til å se hva fremtiden har i vente.
Lises høydepunkter:
2013 har vært et produktivt år for Lise, som har dekket flere esportspill for Gamer.no i år. Tar vi en titt i artikkelarkivet ser vi at hun har svippet innom alt fra Counter Strike: Global Offensive og StarCraft II til League of Legends, og demonstrerer dermed en bred og omfattende esportsinteresse. Men som vi ser i hennes første favorittøyeblikk er det nok ett spill som – i hvert fall for øyeblikket – ligger et par hakk over de andre når det gjelder engasjement.
DreamHack Summer – min første turnering
Mitt første høydepunkt er også mitt aller største høydepunktet. Man skulle tro det var noe man ville avslutte en slik oppsummering med, men jeg velger å ta det først fordi jeg ser på det som begynnelsen av en ny æra for meg. Denne sommeren, en uke etter siste eksamen, dro jeg på roadtrip til Jönköping for å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før – være på LAN. Mannen i gata ville nok trodd at det betydde at jeg skulle spille data hele helgen, men mine planer var å snoke rundt verdens beste StarCraft II-spillere.
Etter å ha brøyta meg gjennom et hav av svette tenåringsgutter kom jeg fram til de store StarCraft II-skiltene som var hengt opp helt bakerst i hallen. Med ett jeg var framme fikk jeg øye på både Chris «HuK» Loranger og Geoff «iNcontroL» Robinson som bare stod og hang ved maskinene. Etter hvert kom enda flere kjente spillere, som Lee «Life» Seung Hyun, Iilyes «Stephano» Satouri og Lee «Jaedong» Jae Dong. Og alle bare hang der. Og jeg hang der. Omtrent en til to meter unna.
Helgen gikk for det meste til å stå på semi-pinlig avstand og bare stirre på alle disse menneskene som jeg hadde brukt så mange timer på å følge på på Internett. Og det var en av mine beste helger hittil. Den var så god at jeg gjorde det igjen ved DreamHack Winter, og det er noe jeg absolutt kommer til å fortsette å gjøre.
Hearthstone-turneringen under BlizzCon
Den andre hendelsen jeg vil trekke fram som et av mine personlige høydepunkter er Hearthstone-turneringen under årets BlizzCon. Spillet var, og er fremdeles i en beta-fase, men det ble likevel holdt en liten turnering for spesielt inviterte som skulle kjempe om å seieren i den første turneringen i dette nye spillet. Hvem som vant er ikke så viktig for meg (selv om jeg er dritsur for at det ikke ble «Reckful» eller «Day9»), jeg er mer opptatt av hvilke muligheter dette viser for framtiden.
Esport, slik vi kjenner det i dag, består av spill hvor det konkurreres i å være raskest, mest presis og å være en hurtigtenkende stateg. Hearthstone-turneringen, hvor enn enkelt satt sammen akkurat denne gangen, gir et fint bilde på de mange mulighetene man har for å utvikle eSport til å gjelde all slags forskjellige spill - såfremt man finner en måte å gjennomføre rettferdige og spennende turneringer på.
Jeg tror at man i fremtiden burde se på hvilke muligheter det er for å holde turneringer i turbaserte strategispill, det ville gitt esport en helt ny dimensjon i tillegg til at det vil trekke et helt nytt publikum. Det er nå jeg kunne ha trukket paralleller til sjakk, men det har jeg ikke tenkt å gjøre. Denne drømmen høres kanskje litt uselvisk ut, men jeg skal innrømme at det egentlig handler om ambisjonene jeg har om å bli verdensmester i Hearthstone.
Spider-Hyun under IEM
Mitt tredje og siste høydepunkt skulle egentlig ha vært «Polt» sin tommel ned til «NaNiwa», eller at «IdrA» ble avskjediget fra EG, to situasjoner som min indre Gossip Girl fryder seg over, men jeg har valgt å gå en litt annen vei. Jeg vil heller trekke fram Ko «HyuN» Seok Hyun sin glitrende entré på scenen før kampen sin mot Park «DongReaGu» Soo Ho under IEM New York.
Den morsomme sør-koreaneren, som ellers er kjent for sine fargerike bukser, kom hoppende inn på scenen i en fulldekkende Spider-Man-drakt og skapte god stemning i hele arenaen. Det er ingen spesifikk grunn til at jeg trekker fram akkurat denne hendelsen, det har skjedd mange andre morsomme ting dette året som jeg kunne velge og vrake mellom. Jeg velger den fordi dette er et ypperlig bilde på en voksende tendens i esport-miljøet. Spillerne begynner å gi mer av seg selv, gjennom morsomme påfunn, personlige intervjuer og vennskapelig drittslenging.
Et mer personlig forhold til spillerne skaper god stemning på turneringer og i miljøet generelt, noe jeg tror kommer til å bre seg ut til publikum. Det fine miljøet, som jeg allerede er så heldig å være en del av, blir bare enda bedre – og det gleder meg.
Daniels høydepunkter:
Daniel er et forholdsvis uskrevet blad i esportredaksjonen enda. Helt på tampen av 2013 ble han innlemmet inn i vår stadig voksende esportsredaksjon, og begynte umiddelbart med en knakende god artikkel der han snakket med flere av Norges beste Battlefield 4-spillere om hvilke utfordringer årets innslag har som konkurransespill. Han har også meldt om flere ambisiøse artikkelidéer i fremtiden, og vi gleder oss derfor til å se mer av Daniel i 2014.
Titanfall
Mitt største øyeblikk for esport i 2013 var ikke en turnering, en spennende kamp mellom to jevngode lag eller spillere, nei det var faktisk ikke esport i det hele tatt.
Datoen var 10. juni, Microsoft holdt sin pressekonferanse under årets E,3 og Respawn Entertainment skulle for første gang vise frem sitt nye storspill: Titanfall.
I en verden der esport primært består av strategispillet StarCraft II og MOBA-spillene League of Legends og Dota 2 har førstepersonskytere måtte se seg nødt til å spille annenfiolin en lang stund nå. Den før så mektige herren har over årene vokst seg gammel og grå. Nye typer spill og sjangere har etterhvert tatt over, men kanskje kan 2014 være året der de eldste viser at de fortsatt er eldst?
I løpet av traileren vist frem på E3 fikk vi se infanterister og roboter som hoppet og skjøt om hverandre, og der andre så et rimelig kult skytespill så jeg førstepersons-messias som sakte men sikkert kommer ned for å frelse hele sjangerenr. Kanskje noe overdrevent, men jeg tenkte esport med en gang de viste klipp fra spillet. At de i tillegg annonserte at de skal utvikle en helt egen modus for konkurransespilling taler vel ikke imot at dette spillet muligens kan bli en esport-hit.
Ser man på hva gutta bak spillet har gjort før, skjønner man kanskje hvorfor dette har potensialet til å bli stort. Det er tross alt Vince Zampella som styrer skuta, samme mann som med Jason West gjorde Call of Duty til den enorme suksessen det er i dag når de enda jobbet i Infinity Ward. Og nå ser det ut som de går rett i strupen på sitt tidligere verk.
Det kribler i skytefingeren, og jeg hadde gledelig byttet bort julaften i år mot en tidlig lansering av Titanfall.
Artosis vinner Hearthstone-turneringen på BlizzCon
Det var ingen som trodde at Dan «Artosis» Stemkoski hadde noe som helst håp om å vinne Blizzards Innkeeper's invitational, en Hearthstone turnering under årets versjon av BlizzCon. Grunnen til at ingen hadde troen? «Artosis Forbannelsen» – ja, det er faktisk noe som heter det: bare sjekk her.
Artosis utpekte nemlig seg selv som favoritt til å vinne turneringen da han fikk se listen over de andre spillerne som var invitert til turneringen.
Lite lå til rette for en seier her. Mannen har tross alt vært kvalifisert til 7 World Cyber Games-finaler i USA i spillet StarCraft: Brood War og spilt en hel rekke internasjonale turneringer i StarCraft II for laget Meet Your Makers, men aldri blitt kommet seg høyere på pallen enn 3. plass i noen av de. Når Artosis da skiftet fra å være spiller til å bli kommentator på heltid for GomTV var det vel ingen som hadde trodd han noen gang kom til å vinne en stor turnering.
Med et deck han selve kalte for «The Artosis Curse», 100.000 seere på den direktesendte sendingen via Internett og flere av de kjente personlighetene fra StarCraft-miljøet sittende nervøse på sidelinjen spilte Artosis kortene sine riktig og slo Octavian «Kripparian» Morosan 3-2 i finalen.
– Det føles fantastisk, jeg har alltid følt en slags liten byrde siden tapet mitt i World Cyber Games USA i 2005», uttalte Artosis selv etter finalen. Kanskje han burde omdøpe decket til «Artosiskuren»?
Det morsomste øyeblikket kom for min del under premieutdelingen etter finalen. Artosis som har kommentert og sett utallige premieutdelinger i Korea er godt kjent med måten det skal gjøres på, og selv om han kun fikk en liten mugge og ikke en stor pokal kysset han den i ekte koreansk stil. For en mann!
IdrA får fyken fra Team Evil Geniuses
Det måtte skje, før eller siden ryker strikken om du på død og liv skal dra den bittelitt lenger hver gang. Og det var nettopp det som skjedde for Greg «IdrA» Fields i starten av mai da Team Evil Geniuses så seg nødt til å terminere kontrakten hans, grunnet gjentatte tilfeller av dårlig oppførsel.
For de av oss som har fulgt med på StarCraft over en lengre periode er ikke IdrAs oppførsel akkurat noen stor bombe, men det berømte begeret rant over når han uttalte at han ønsket at en av motstanderne hans skulle «få kreft og dø», og ikke lenger etter skrev på forumet til TeamLiquid at han «får betalt for å behandle fansen sin som dritt».
Før oppsigelsen hadde IdrA vært i Evil Geniuses i nesten tre år, og selv om jeg personlig skjønner grunnen til at han ikke får fortsette, så snakker jeg nok for mange når jeg sier at jeg kommer til å savne hans artige sprell og utbrudd.
IdrA har blitt et stort navn ved å være en veldig god spiller og for å komme med syrlige og morsomme kommentarer, en slags «esportens Petter Northug» om du vil. Men dette var vel verken syrlig eller morsomt, eller hva Greg?
Tom Mikaels høydepunkter:
Etter at han kom inn i Gamer.no-varmen i løpet av sommermånedene, overbeviste Tom Mikael redaksjonen med flere gode tekster om blant annet Dota 2-turneringene Alienware Cup og The International 3. På senhøsten har han dessverre vært litt mer opptatt med annet enn skriverier, men han har da fått fulgt med på det som rører seg i esportsscenen for det. Sånt blir det en fin og variert liste av.
Dota 2 får hel overhaling med 6.79
Jeg er over middels interessert i Dota 2, og det er derfor ikke sjokkerende at to av punktene på listen min handler om spillet. Sent i oktober kom det en oppdatering til Dota 2 som satte spillet på hodet, og endret hvordan spillet blir spilt. Denne oppdateringen har ført til en helt ny spillestil, og har tatt i bruk nye helter. En liste over alle forandringene til spillet finner dere her, mens i avsnittene under vil jeg gå dypere inn i tre forandringer som skjedde til miljøet og ikke-spesifikke helter eller gjenstander.
Den første og største forandringen i verdenen er måten man kjøper tilbake helten sin på. Hvis man har nok gull, kan man kjøpe seg tilbake om man dør. Før var gullet man valgte å bruke alt man mistet, men etter den nye oppdateringen er i tillegg perioden man er død lengre, og man får heller ikke gull fra creeps. Dette medfører at spillere må overveie om det er verdt å kjøpe seg tilbake eller ikke.
En annen viktig forandringen handler om skogen, mer spesifikt om hvordan nøytrale monstre gir utviklingspoeng. I spillet kan spillerne utnytte nøytrale monstre ved å dra de med seg til lanen, noe som fører til at creep-monstrene blir dratt inn i skogen. Før oppdateringen ville dette føre til at det andre laget tapte både utviklingspoeng og gull. Etter oppdateringen får dog alle spillerne utviklingspoeng for nøytrale monstre, selv om det er motstanderlaget som stod for drapet. I tillegg ble de minste monstrene flyttet nærmere topp- og bunnlane. Dette var noe alle trodde kom til å bli en kjempe forandring, men den viste seg å ikke å så stor påvirkning på spillet likevel.
I tillegg ble Roshan, det største nøytrale monsteret i spillet endret til å bli mer uforutsigbar. Tiden det tar før han kommer tilbake i spill ble endret fra 10 minutter til ett vilkårlig tidspunkt på mellom 8 og 11 minutter.
Foruten disse forandringene var det andre små forandringer som påvirket både helter og gjenstander. Det er litt for mange til å ramse opp her, men det har forandret veldig hvordan Dota 2 blir spilt. Det virker heller ikke som at proffene er enda helt komfortable med forandringene, og påvirkningen dette har på spillstrategiene.
MLG holder sin første ordentlige Dota 2-turnering
MLG er ett av de mest kjente merkenavnene innen esport og har nå satset stort på Dota 2. Deres turnering i Colombia hadde en premiepott på over 800 000 kroner, viste fram nytt talent og var en av de mest imponerende turneringene jeg har sett. Utenom The International er dette den største premiepotten og mest prestisjefulle turneringen innen Dota 2 til dags dato. Dette var en av årets mest intense turneringer med noen av de beste lagene i verden, og selv om turneringen kun varte i to dager var det likevel 41 kamper og 9 lag man kunne følge.
Gruppespillet bestod av en god del dramatikk der Sigma, som ble sett på som ett av de dårligere lagene, faktisk endte opp med å ta andreplass, for deretter å gå videre til sluttspillet. Favorittlagene The Alliance og Fnatic ble slått ut allerede i gruppespillet.
Det nye kinesiske superlaget DK, og det nye laget Speed Gaming var blant to av lagene som virkelig fikk vist seg fram i denne turneringen, og begge kom seg til finalen. Speed Gaming opplevde også litt drama under MLG. En time før finalen postet Marco A. Fernandez, Speed Gamings leder, et innlegg på lagets nettsider om skandaler internt i organisasjonen. Dette gjorde at både jeg og andre lurte på om de kunne spille sitt beste i finalen. Speed Gaming viste oss derimot et forrykende show, og selv med reservespilleren Artour «Arteezy» Babaev i mid-lane viste de oss noe av det beste jeg har sett i år.
Speed Gaming, som ikke hadde veldig mange seiere bak seg, kom best ut av turneringen med solid spill, og plukket helter som ikke var blant de vanligste. Noe av det som gjorde kampene til Speed Gaming så fascinerende å se var måten de spilte heltene på. Jacky «EternaLEnVy» Mao også kalt EE-sama hadde noen veldig morsomme strategier på lur, den mest spektakulære var å spille helten Clinkz med Blink Dagger, noe som regnes som veldig uortodoks.
Vi kan lære mye av våre brødre i øst
2013 har vært ett bra år for esport i Sverige, og vi har mye vi kan lære av våre naboer. Det finnes mye potensiale i vårt eget land, men at det ikke blir brukt til sitt fulleste er ikke akkurat en underdrivelse. Man trenger ikke å se lengre enn til The Gathering for å se et stort norsk arrangement som har beveget seg stadig lengre vekk fra esport arenaen. Det finnes dog noen lyspunkter. Tidligere i høst arrangerte for eksempel Dagbladet en Dota 2 turnering med over 100 påmeldte lag.
Men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi står likt med søta bror. Dreamhack har vært en leder for esport i Sverige slik jeg mener The Gathering kunne vært i Norge om de hadde valgt å satse på esport.
Ikke nok med at DreamHack holder noen av de mest prestisjefulle turneringene i Europa, de har også fått svensk presse til å engasjere seg. Det er sant at svenskene har mye større suksess i store esport spill, med lag som Ninjas in Pyjamas og The Alliance, men det er engasjementet blant media som gjør det så stort. Flere deler av DreamHack ble sendt direkte på Svensk TV6 og SVT, og det har vært store avisoverskrifter om DreamHack og de svenske proffspillerne. Når det kommer til esport er vi milevis bak, men jeg håper dette er en trend som kan snus, med litt hjelp fra aviser, TV og arrangører.
Auduns høydepunkter:
Som Gamer.nos esportsansvarlige og første faste esportskribent har Audun skrevet om de fleste konkurransespillene i år. Særlig fornøyd ble han med intervjuet med den norske TrackMania-proffen Fredrik «Bergie» Bergmann. At League of Legends dog er esportspillet som står han nærmest er det ikke umulig å se på høydepunktene, og han skryter på seg å være både en ivrig praktikant og seer. Likevel har han ikke kommet seg lenger enn til Silver V på rangeringsstigen, men han sverger å nå minst Gold II innen mars.
Gjennomføringen av LCS Season 3
Selv om League of Legends har vært et spennende esportspill å følge lenge, var det først i år, da Riot Games tok over stafettpinnen med League Championship Series, at alt virkelig falt på plass. Og det var virkelig nødvendig. I 2012 ble sporten preget av anklager om juks og andre skandaler som ikke tegnet godt for et profesjonelt miljø rundt spillet, og jeg hadde egentlig gitt opp å følge med.
Inn kom dog League Championship Series på vårparten i 2013, og selv om jeg i til å begynne fremdeles var skeptisk greide Riot Games etter hvert å lokke meg til å bli en aktiv seer av ligaen. Med gode castere, flott videoproduksjon og en helproff gjennomføring av det meste, ble det bare mer og mer interessant å følge med på alt som rørte seg i profflagene.
I det hele tatt har Riot Games vist seg som innovative og målrettede produsenter, med sterke konsepter som All-Stars-turneringen i Shanghai, der fansen fikk stemme frem spillere til superlag i hver av de fem verdensregionene. Med alt arbeidet og alle pengene de legger inn i gjennomføringen er det tydelig at de planlegger å få League of Legends til å vokse som esport.
Høydepunktet for hele året var verdensmesterskapsturneringen i høst. Arrangementet slo publikumsrekorder, og var betydelig bedre enn fjorårets opplegg, både i kvalitet, gjennomføring og seervennlighet. Alt i alt lover dette godt for neste LCS-sesong som begynner i 2014, og jeg gleder meg til å se hva som skjer på den fronten.
En ny giv for Counter-Strike?
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er den mest hardbarkede Counter-Strike-seeren eller -spilleren. Utover noen få sammenstøt på diverse små LAN har jeg hatt lite kontakt med det populære skytespillet. Likevel har jeg fulgt den dalende interessen de siste årene, særlig etter at Counter-Strike: Global Offensive kom på banen, og har alltid håpet at vinden skal snu. Counter-Strike er jo tross alt en av esporthistoriens viktigste bidrag.
Heldigvis ser det nå ut som at ting skjer. Viktigst i år var kanskje alt rundt SteelSeries-mesterskapet under DreamHack Winter, som hadde en helproff gjennomføring fra begynnelse til slutt. At utvikler Valve også begynner å komme litt på banen – i første omgang med premiepenger fra transaksjoner i spillet – lover bare godt. Kan hende erfaringene de gjør seg med Dota 2 virker positivt inn på utviklingen for det litt mer tilsidesatte spillet.
I 2014 blir det spennende å se om den nye interessen for Counter-Strike som esport faktisk får bein å gå på. Jeg krysser i hvert fall fingrene.
Nukeducks turbulente år
Det er mulig noen vil påstå at jeg jukser når jeg fører opp et så bredt høydepunkt, men når det kommer til Erlend «Nukeduck» Holm er det vanskelig å si A uten å også lire av seg B. I 2013 ble ikke den unge Arendalingen bare første nordmann til å spille i League of Legends-ligaen, men ble også regnet som en av Europas beste mid-lanere. Sammen med resten av Lemondogs-laget kom han seg faktisk også helt til verdensmesterskapsfinalen i høst, men ble dessverre kjapt slått ut i en særs hard gruppe. En bragd er det, uansett.
Året har likevel ikke vært bare positivt for Nukeduck. Etter å ha tatt med seg to andre lagkamerater over til den mer etablerte organisasjonen Ninjas in Pyjamas måtte nemlig det nyformede laget i desember kjempe om å komme seg inn i League Championship Series til neste år. Hadde de fortsatt i Lemondogs hadde de vært sikret en plass i ligaen. Ninjas in Pyjamas overrasket alle med å bli slått paddeflat av Kiedyś Miałem Team, og står dermed uten ligaplass.
Nå håper jeg Nukeduck får muligheten til å fortsette å spille League of Legends på heltid, og at han ikke legger opp riktig enda på grunn av motstanden. Vi trenger esportsprofiler her i Norge, og vi trenger at flere hevder seg internasjonalt. Det er et svært viktig moment for å få esport til å bli mer enn det er nå, og det er én av tingene som gjør at svenskene kan satse mer på det voksende fenomenet.
Fikk du med deg de andre årskåringene våre?
Redaksjonen stemte frem de beste spillene i vår felleskåring for 2013 »
Skribentene fikk også muligheten til å lage sine egne favorittlister fra året »
