Det har oppstått krise i verden. Epidemier truer alle våres liv og det er kun opp til deg og dine kolleger rundt om i verden å bekjempe flere mikroskopiske fiender før kritisk masse er oppnådd.
Pandemic: Legacy er i konseptet veldig likt spillet Pandemic, men er vesentlig forskjellig fra sin lillebror. Hovedtanken bak Legacy er at spillet endres fysisk underveis. Det betyr at avgjørelser du gjør får konsekvenser for alle fremtidige spill. Frem med sprittusjen og vær klar til å rive kort i stykker – bokstavelig talt.
Spillesken er ganske stor og når du åpner esken får du deg en ganske merksnodig opplevelse. I esken finner du åtte mindre, nummererte og forseglede esker. Reglene sier at du ikke skal røre dem før du får instruksjoner. Noen av dem rasler, mens andre ikke lager lyd når du rister på dem. I tillegg finnes det en bunke kort der det står «STOPP» med et stort varselskilt. Denne bunken er selve kjernen i spillet og det er særs viktig at dere ikke kikker gjennom kortene her. Se kun på det underste kortet og følg instruksjonene. Det kan være at du må åpne en boks, åpne en luke eller gjøre noe annet, slik at det alltid blir noe spennende å se frem til. Mer kan jeg ikke gå i detalj på, for det vil ødelegge overraskelsesmomentet.
Forvent det uventede
Overraskelser er virkelig essensen i Pandemic: Legacy, spillet heter «Season 1» av en god grunn. Dere spiller over en kampanje på 12 kalendermåneder og underveis vil dere danne en historie sammen og oppleve plott-tvister og andre uventede begivenheter. En kalendermåned spilles på rundt en time eller to. Det blir som å skape og leve seg inn i sin egen TV-serie. Av og til er det positive begivenheter, mens andre ganger får du skikkelig bakoversveis. Uansett er opplevelsen virkelig god og det er liten tvil om at spillutviklerne har brukt enormt mye tid og kjærlighet for å perfeksjonere dette konseptet.
Brettet er vesentlig større enn ordinære Pandemic og viser deg verdenskartet hvor mange storbyer er markert. Hver spiller får hver sin spillerbrikke som kan flytte rundt blant disse storbyene og bekjempe sykdommene, som er representert med mange små, gjennomsiktige kuber i fire forskjellige farger. Jo flere kuber som er i en by, jo mer kritisk er det. Dette er et samarbeidsspill, hvor alle spillerne er på lag mot spillet og vinner eller taper som et lag.
For å vinne spillet må dere finne en kur for alle de fire sykdommene som finnes og det er her det begynner å bli vanskelig. Etter hver spillers tur kommer det nye sykdomskuber på brettet og hvor de dukker opp bestemmer av en bunke med spredningskort. Hvert kort i denne bunken har en av de fire fargene og i tillegg peker det til en av byene på brettet. Når du snur opp et kort herfra, tilføyer du en kube i den byen. Hvis det allerede er tre kuber av samme farger i den byen blir det utbrudd, og marerittet begynner.
Når en by får et utbrudd øker panikknivået i den byen. For å huske på dette, tar du frem et klistremerke med tallet «1» på og klistrer det på brettet. Om dette skjer igjen i samme by, øker nivået til «2» og så videre. Panikk i byene medfører at flyplasser stenger og det blir vanskelig og mer kostbart å reise inn og ut derfra. Dette er bare begynnelsen.
Under utbruddet sprer sykdommen seg til alle nabobyer og gjør vondt verre, gjerne med flere klistremerker. Om det blir for mange utbrudd, taper dere. Tiden renner fort ut, sykdommene sprer seg og du kjenner nakkemusklene stramme seg. Hvis det blir panikk der dere har en forskningsstasjon, vil denne bli ødelagt – kanskje til og med permanent.
Følelsen av å ha gjort noe forgjeves
Dere bruker verdifull tid på å flytte dere rundt i verden, bekjempe sykdom samtidig som dere samler kort som skal hjelpe dere å finne en kur. Tross alt dere gjør er det umulig å vite med helt sikkerhet hva som kommer til å skje. Dere vil garantert få følelsen av at det dere gjorde var helt forgjeves, men når planleggingen viser å lønne seg, sitter lettelsen skikkelig godt. Denne miksturen av følelser er vanskelig å gjenskape i andre spill.
Etter turen din får du trekke kort fra en annen kortbunke som vil hjelpe deg til å finne en kur mot sykdommene. Disse kortene fungerer også som flybilletter og kan brukes til å bygge nye forskningsstasjoner, noe dere må ha for å finne en kur. For å finne en kur må én spiller alene ha fem kort i samme farge, men det er absolutt ikke enkelt, spesielt når du ikke har lov å ha mer enn syv kort på hånd. Som en ekstra snare finnes det bare ett kort til hver by, og dersom denne kortbunken går tom, er spillet over og laget har tapt.
Dessverre finnes det en tredje type kort fra de du trekker; det kan nemlig være en epidemi. Det er slett ingen bonus og det kommer tre kuber av en farge på en tilfeldig by som ikke har dukket opp ennå. Deretter tar du alle spredningskortene som er brukt til nå, stokker dem og legger dem på toppen av spredningsbunken igjen. Dette sørger for at kubene som trekkes kommer i byer som allerede har kuber i seg og konsentrerer spredningen blant de byene. Dette er helt uunngåelig, likevel er overraskelsen stor når det skjer for de kommer aldri når det passer, derfor er det ekstra viktig å koordinere laget på best mulig måte. Dere vet hvilke kort som ligger på toppen, men dere vet bare ikke rekkefølgen.
Det finnes også spesielle kort som lar dere gjøre ting som vanligvis ikke er lov, som helikopterturer, sperring av alle fly i verden for å stoppe spredningen en enkel gang og mange flere ting. Dette er kort du vil ha, for de kan lett snu en forferdelig krise om til noe overkommelig. Uheldigvis er de mangelvare, spesielt om dere er flinke til å vinne.
Når du reiser rundt i verden, har du flere ting du kan gjøre for å stoppe videre spredning, som å fjerne en kube, bygge en forskningsstasjon som gjør det lettere å finne en kur og gjør det lettere å reise, men du må også bruke tid på å flytte på deg og dele kunnskap med andre spillere. Å dele kunnskap er mye vanskeligere enn du skulle tro og krever god koordinering mellom spillerne.
For å hjelpe på å finne kur har hver spiller en unik egenskap. Noen er ekstra dyktige til å fjerne kuber, mens andre kan bygge verdifulle forskningsstasjoner uten å bruke kort. Egenskapene er sterkt varierte og det er gøy å prøve å lage en god kombinasjon mellom spillerne og skape god synergieffekt.
Vinn eller tap, så går spillet videre neste gang. Skulle dere være så uheldig å tape en av kalendermånedene, må dere forsøke samme måned igjen. Uansett resultat denne gangen, går dere videre til neste måned og dere vil få en belønning.
Fysiske endringer av spillet
Belønningen er permanente, men kun to oppgraderinger om gangen. Vil dere gjøre en forskningsstasjon permanent, oppgradere en karakter, legge til spesialhandlinger på kortene eller kanskje gjør en av sykdommene enklere å kurere? Uansett hva dere velger, blir det en fysisk endring, enten på karakterkortet, på brettet eller andre kort. Oppgraderingene er en velsignelse, men det er utrolig vanskelig å kun velge to av dem, fordi dere vet ikke hva dere kommer til å trenge og alt er samtidig så fristende.
Det er ikke alltid bra å vinne i Pandemic: Legacy. Hvis dere vinner, finner organisasjonen dere jobber for ut at dere ikke trenger så stort budsjett til neste måned. Budsjettet er i form av disse spesialkortene som lar dere gjøre ekstraordinære ting. Er dere virkelig flinke, får dere ingen slike kort. Disse kortene hjelper ikke bare til å gjøre underverker, men de gjør kortbunken tykkere, slik at dere får lenger tid på dere til å vinne. Det er slettes ikke utenkelig at dere går inn for å tape bare for å få større budsjett til neste måned.
Hvis du har spilt grunnspillet Pandemic, vet du hva dette går i. Tror du. Dere kan ikke forutse hva som kommer til å skje, og i hvert fall ikke forberede dere til det inntreffer. For å få full glede av Pandemic: Legacy bør dere være en fast gjeng som spiller gjennom hele kampanjen. Historien som lages er deres og nye regler og endringer i spillet gjør de vanskelig for en uinnvidd å bare slå seg ned. Selv om det er mulig, har vedkommende gått glipp av veldig mye. Det blir som å begynne på Game of Thrones i sesong fire uten å ha kjennskap til noe som helst før det.
Viktig at ingen blir dominante
Pandemic: Legacy er nesten perfekt, men det er noe som trekker det ned et hakk, en slags lidelse fra grunnspillet. Dette er et samarbeidsspill og hver spiller har alle kortene sine åpne på bordet. Dersom én av spillerne er en dominerende spiller, kan vedkommende ta fullstendig styring og ta avgjørelser for andre spillere. Det er lett å la seg rive med i dette spillet, men om bare én spiller bestemmer alt, vil det bli en dårlig opplevelse for resten. Det er viktig at alle er engasjert i spillet og bryr seg om det som skjer. La alle spillerne få gjøre turen sin selv. Kom med råd, men ikke bestem noe. Uansett hva som bør gjøres, er det spillerne selv som må stå ansvarlig for at en spiller ikke dominerer valgene underveis.
Til tross for denne haken, er dette spillet en storartet glede å spille seg gjennom. Når en måned er ferdigspilt – vinn eller tap – er det utrolig fristende å spille en til måned med en gang, bare for å se hva som skjer. Utviklerne har klart å gjøre dette utrolig engasjerende og spennende og jeg må applaudere dem for det de har klart. Jeg ser klart frem til «Season 2» som er lovet i 2017. Dette ga absolutt mersmak og jeg er spent på hva «Legacy»-konseptet har å bringe i fremtiden.
Spillet egner seg med to til fire spillere, men det bør være de samme spillerne fra gang til gang. Det finnes en digital versjon av grunnspillet Pandemic på iOS og Android.
