Norsk filminstitutt og Kantar slapp torsdag en rapport over medievanene til barn og unge mellom 7 og 14 år. Rapporten tar for seg ulike aspekter av mediebruken, og søker å ta pulsen på hvordan aldersgruppen tilnærmer seg film, tv og spill.
Et av funnene, som samsvarer godt med tilsvarende tall i fjorårets rapport om barn og unge fra Medietilsynet, er at 96 prosent av barn og unge spiller dataspill, og 43 prosent av barna spiller daglig.
Antallet som spiller holder seg svært jevnt over alle syv årene, men det oppstår variasjoner i frekvens og kjønn etter hvert som barna blir eldre.
Totalt sett ser vi at gutter spiller oftere enn jenter, og at jentene spiller mindre og sjeldnere desto eldre de blir. For barn på 13 og 14 år som spiller daglig ser vi at det er en differanse på 34 prosent mellom gutter og jenter, mens flere av jentene på denne alderen oppgir at de spiller ukentlig.
De yngste barna foretrekker norsk språk i spillene sine, men preferansen endrer seg gradvis desto eldre de blir. Ved 10-årsalderen begynner barna å foretrekke at spillene er på engelsk. Rapporten påpeker også at verken foreldre eller barn forventer å finne gode dataspill på norsk.
LES OGSÅ: Ny forskning hevder at barn som spiller utvikler bedre hukommelse og impulskontroll »
Det sosiale blir viktigst
Hva som er viktigst med spillingen, endrer seg med alderen. De yngre barna oppgir at det aller viktigste med å spille er at spillingen er gratis, og peker på mestring og utvikling av ferdigheter som andre viktige deler av opplevelsen.
Fra 10-årsalderen endrer dette seg drastisk. Her oppgir over halvparten at det viktigste med spillingen er at de kan snakke og spille med venner. Viktigheten av det sosiale fortsetter å være viktigst for barna i 13-14-årsalderen, men her peker halvparten også på at det er viktig for dem å bli god og komme videre i spillet.
Mange av barna forteller også at de spiller forskjellige spill med forskjellige venner. Flere sier at de har mindre kontakt med venner som enten foretrekker andre typer spill, eller som ikke har tilgang til de samme konsollene eller spillene som dem.
I tillegg erstatter spilling fysiske møter, og barna oppgir at de logger på Discord for å spille sammen. Der dreier samtalene seg for det meste om det som skjer i spillene. Dette gjelder også barn som kun spiller via mobiltelefonen.
For barn som ikke har tilgang på utstyr, for eksempel barn fra lavintektsfamilier, er det vanskeligere å delta på lik linje med andre barn. I et av dybdeintervjuene nevner en gutt at han deltar i samtalene på Discord, men at han ikke kan spille med vennene fordi han mangler en PC.
Rapporten bygger på om lag 30 dybdeintervjuer med barn i aldersgruppen, og en spørreundersøkelse med 1000 respondenter fra hele landet. Feltarbeidet ble gjort mellom februar og mai i år.
LES OGSÅ: Under pandemien spilte barn mer. Det bekymret foreldrene »
