«I began by saying that our history will be what we make it.»
«This instrument can teach. It can illuminate and, yes, it can even inspire. But it can do so only to the extent that humans are determined to use it towards those ends.»
«Otherwise, it is merely wires and lights — in a box.»
«Good night and good luck.»
Dette var noen av Edward R. Murrows ord, allment ansett som en av de viktigste journalister noen sinne, da han kritiserte amerikansk TV i dens barndom. Han etterlyste mer bruk av mediet som et verktøy for folkeopplysning i stedet for fokuset på et kommersialistisk seerjag. Hva ville Murrow sagt om dataspill eller det interaktive mediet hvis han kunne se det i dag? Dataspill er i ferd med å bli et allment verktøy for underholdning verden over, men har mediets interaktivitet også et potensial for å lære, opplyse og inspirere spillere i mye høyere grad enn det gjør i dag?
Kritikk mot dataspill generelt er ikke vanskelig å finne på TV eller i aviser, men selv om mye av denne kritikken er av folk som ofte har svært mangelfull kunnskap om dataspill, er kanskje grunnen til at den er så gjennomgående nettopp bransjens fokus på underholdning i stedet for noen av de verdier Murrow etterlyste.
I NRKs tidlige dager ble TV-sendingene i stor grad brukt nettopp for opplysning og informasjon. Det gjør de til en viss grad i dag også slik de blir av andre media-aktører som BBC, SVT eller Al Jazeera. Likevel lever de fleste av verdens største TV-kanaler nesten utelukkende av reklame innbrakt av høye seertall.
Ser man på Oscar-nominasjonene som hvert år blir holdt i Hollywood, er seriøse filmer som på en dyktig måte tar opp personlige, mellommenneskelige eller samfunnsmessige problemer i flertall, og mange av de filmene som blir de største kassasuksessene uteblir. Filmene som tjener inn mange millioner dollar er sjeldent på listen over de mest kritikerroste.
I dataspillbransjen er virkeligheten ofte en annen. Her ser vi stadig at spill som får svært gode anmeldelser er noen av både de dyreste spillene å lage og de mest suksessrike når det gjelder inntjening og antall spillere. Du kan finne mer eller mindre obskure utgivelser som har sitt fokus på informasjon og opplysning som også får gode kritikker, men en kan vel ikke si annet enn at rampelyset i spillbransjen nesten kun faller på de som kan trekke med store antall spillere og gedigne overskudd.
En anklaget bransje
Er grunnen til at et medium med så utrolig potensial som dataspill ikke får mer et mer positivt fokus i massemedia, at dets samfunnsmessige positive sider i så liten grad blir fokusert på både innen sjangeren og massemedia? Hvor store er disse positive sidene? Kan det å spille Bioshock sammenlignes med det å lese Ayn Rands Atlas Shrugged? Kan Planescape Torment sammenlignes med Fight Club? Kan Global Conflicts: Palestine sammenlignes med å se en episode av Utsyn på NRK? Kan å spille Civilization IV sammenlignes med å se på The History Channel?
Jeg husker hvordan jeg i en historietime på videregående visste at Adam Smiths mest kjente bok het An Inquirey into the Wealth of Nations. Læreren var veldig imponert, men mye av det forsvant da jeg fortalte ham at jeg hadde lært det i et dataspill. Mange TV-programmer, filmer og bøker dømmes hver dag nord og ned og kalles for søppel eller anklages for å være direkte skadelige i både Norges og verdens største medier, men i tillegg opphøyes andre TV-programmer, filmer og bøker til enten det ypperste av underholdning eller de viktigste formidlere av kunnskap og informasjon i nettopp de samme mediene.
Hvorfor uteblir det meste av denne rosen i det tradisjonelle massemedia når det kommer til dataspill mens mye av kritikken blir opprettholdt eller forsterket? Er det mangel på innsikt og forståelse blant journalister, skribenter eller politikere som er en av hovedgrunnene til dette? Eller er det fordi mange dataspills fokus på vold i så stor grad overskygger deres andre sider? Er det i det hele tatt mulig å vende store deler av spillindustrien vekk fra ren underholdning og over mot informasjon og opplysning slik man finner i såkalte «Serious Games»?
Hva er underholdning?
Jeg personlig blir for eksempel ekstremt godt underholdt når jeg ser Woodward og Bernstein avdekke Nixon-administrasjonens politiske korrupsjon i filmen All the Presidents Men, når jeg leser George Orwells versjon av fremtiden i boka 1984, når jeg spiller gjennom Drømmefalls utrolige historie og når jeg bekjemper hundrevis av fiender i spill som Fable eller Mass Effect. Jeg skjønner jeg kanskje er noe spesiell men trenger underholdning kun å være situasjonskomedier, biljakter eller vill skyting?
Hva om et spill som Global Conflicts: Palestine hadde fått like mye ressurser (og derfor forhåpentligvis sårt tiltrengte forbedringer) som for eksempel Halo 3 eller Fable 2? Eller Peacemaker like mye som Civilization IV? Hadde de kunne blitt salgssuksesser? Hadde folk ville spille dem? Går det an å lage «Serious Games» som byr på topp underholdning for mange spillere, samtidig som de belyser temaer som er kritiske for nasjoner, samfunn, menneskeheten eller planeten?
Humor er et kjent verktøy som kan brukes til å ta opp selv noen av de mest alvorlige saker. I USA har program som The Daily Show og The Colbert Report stor suksess med å bruke humor som linse for å beskue den amerikanske politikken. Disse programmenes underholdningsfaktor er ekstrem og derfor samler de store skarer av seere. Jeg har personlig svært god kjennskap til disse to programmene og til de kabelkanaler som dekker den amerikanske politikken 24 timer i døgnet. Det er min klare personlige mening at mye av det du finner på The Daily Show og The Colbert Report er mer seriøst og nyttig enn mange av de politiske programmene du finner på kanaler som CNN, FOX og MSNBC.
En humoristisk måte å ta opp et absurd tema er for meg mye mer hensiktsmessig og seriøs enn det er å late som om det absurde ikke finnes, forsterke det eller ignorere hykleriet. For meg er det soleklart at underholdning og seriøse og viktige temaer kan gå harmonisk hånd i hånd, men er dette mulige å gjenskape i suksessrike dataspill?
