Fra de enkle til det kompliserte
De eldre musikkstykkene som blir spilt på slike konserter er som regel komponert og avspilt på veldig enkelt utstyr. En av utfordringene som oppstår når disse skal spilles av et helt orkester er å få det til å høres riktig ut fra orkesterets side. Säfström påpeker at orkesteret ikke skal følge lyden av originalstykket slavisk, og at det ligger mye arbeid i å tolke musikken i overføringsprosessen.
– Vi prøver å spørre oss selv hva den originale komponisten ville gjort om de hadde tilgang til et fullt orkester. Noen sier at de liker originalen best, og det er helt greit. Men vi prøver ikke å etterligne originalen, og må dermed tolke lydene og stemningen i musikken og originalen. Ved en fullstendig etterligning vil orkesteret høres ut som en pipende hundeleke.
Hazlewood sier seg enig, og sammenligner det å gå fra åttebitsmusikk til et fullt orkester som å gå fra en sort/hvit stumfilm til moderne fargefilm. De tar musikk som er skapt av elektronikk for å etterligne ordentlige instrumenter og gjør det om til noe nytt ved å gi det til et orkester.
Det gamle publikumet møter det nye
Å kunne skape nye musikkopplevelser for publikum er en sentral del av konserter som SCORE og Joystick, både de som elsker klassisk musikk og de som ikke har noe forhold til det. Grensene mellom høykultur og lavkultur skal brytes ned og ingen skal ekskluderes, påpeker Orvar Säfström.
– Jeg tror det er like vanlig for de som spiller dataspill å ekskludere de som står utenfor spillkulturen. Da oppfører man seg på samme måte som de som har sagt at spill er noe dritt i flere titalls år. Vårt mål med disse konsertene har alltid vært å tiltrekke et samlet publikum. Det kommer selvsagt flest dataspillentusiaster, men jeg blir alltid glad om det kommer et par gamle tanter, et par foreldre og andre utenforstående mennesker.
Säfström forteller om pensjonister som har kommet opp til han etter en spillkonsert og spurt hvorfor det ikke kan være en lignende stemning på andre konserter, der publikum hoier og roper med full entusiasme etter hvert stykke.
– Vi forsøker ikke nødvendigvis å gjøre dataspillkultur til finkultur, men snarere omvendt kanskje? Vi slipper symfoniorkesteret ut i hverdagsrommet. Det finnes en barriere rundt det å gå på orkesterkonsert, blant annet når det gjelder bekledning, oppførsel og lignende. Det jeg vil er at symfoniorkesteret skal kjenne seg relevant, og at publikum føler seg velkomne.
Stort musikkutvalg
Med så mye spillmusikk som har blitt skapt de siste 30 - 40 årene har Säfström og hans forretningspartner Magnus Johansson hatt mye å velge mellom når konserter av denne typen skal planlegges.
– Mange som spiller dataspill har vanskelig for å skille mellom god musikk og et godt spill. Folk spør for eksempel hvorfor vi ikke spiller musikk fra Ace Combat, hvorpå jeg svarer at det er jo bare japansk popmusikk med gitarsoloer. Hvordan skal man kunne spille det i et fullt orkester? For oss er første prioritet at musikken skal være bra.
Ikke bare skal musikken være bra, men lokalet og orkesteret må også være bra. Deretter skal det være balanse i arrangementet og en oppbygging i hvordan låtene arrangeres i kveldens program. Et topplistespill fungerer bra for konsertens markedsføring, men Säfström nekter å sette opp dårlig musikk fra et spill som har solgt bra.
– Det er mye musikk som fungerer godt i selve spillet, men som ikke fungerer særlig godt hos et symfoniorkester. Den første Play!-konserten i Stockholm hadde musikk fra Metal Gear Solid, og det er jo techno der man har samplet et orkester. Det fungerer bare ikke og høres ikke bra ut. Det er mye morsommere å skape sine egne hits og ikke følge storspillene helt slavisk.
Nintendo var trege
Noe som uteble fra kveldens arrangement var låter fra Nintendos store repertoar av dataspillmusikk. Hvorfor Nintendo ikke ble representert under SCORE i Trondheim var et spørsmål Säfström måtte svare på opptil flere ganger.
– Nintendo er bra å ha med å gjøre, men det tar som regel seks måneder å få rettighetene til å spille deres musikk live. Denne konserten ble booket ganske nylig, og dermed har vi ikke klart å tak i rettighetene til Nintendos musikk. Kommer vi tilbake til Norge vil vi garantert ha Nintendo-musikk. Vi har blant annet en femten minutter lang suite fra hele Zelda-serien som er kjempefin.
Säfström kunne også fortelle at mange komponister og selskaper er meget entusiastiske til konserter som SCORE, Joystick og Play!, da det lar dataspill bli eksponert på nye måter. Det som ofte kommer i veien er advokater og rot med rettighetene som tar tid å få løst opp. Noen ganger er det pengene som er en avgjørende faktor:
– Bethesda, for eksempel, lar oss fremføre musikk fra deres spill, men de vil ha kjempemye penger for det, som setter noen kjepper i hjulene for oss.
Har skapt interesse
SCORE-konserten i Trondheim er et prøveprosjekt for å se om det er interesse for slike konserter i Norge. Det har vært få slike konserter i Norge, men flere tjuetalls i Sverige. Orvar kunne avsløre at konseptet har fått større oppmerksomhet:
– Jeg har blitt kontaktet av flere norske orkester som har vist sin interesse i spillmusikk og et arrangement som SCORE, så jeg håper at dette er noe som får lov til å vokse seg like stort i Norge som i Sverige.
